Category Archives: Hva er en bok?

Hva er en bok? (Kristina Leganger Iversen)

I utgangspunktet var ideen å intervjue folk. Men så kom jeg på et spørsmål som fortjener å stå for seg selv. Som ikke må drukne i et mylder av spørsmål. Da sendte jeg ut det ene spørsmålet til diverse folk, kjente som ukjente. Hvis du nå har lest tittelen på dette innlegget vet du allerede at det ene spørsmålet er Hva er en bok?

Det har etter hvert blitt litt av en samling med folk som har svart på spørsmålet. Vi begynte med Thomas Hylland Eriksen, så har vi hatt Tom Egeland, Ingrid Schibsted Jacobsen og Frode Grytten på bloggen.

I dag er det ingen ringere enn Kristina Leganger Iversen som skriver:

Kva er ei bok? Om eg lukkar auga og smakar på ordet kjenner eg dette: Vekta av henne i hendene, lukta av papir, kjensla av det, grovt eller fint, når eg blar gjennom sidene. Trykksverte som vert gnidd ut, kaffiflekker som spekkar sidene. Eg er ofte tøff mot bøkene mine. Tøff kjærleik: Eg tenkjer på feittete smussomslag som rivast opp og forsvinn.

Av alle artefaktar er bøkene dei som har følgt meg lengst og som sannynlegvis vil følgje meg lenge i tida framover. Men kva er ei bok? Kvar kjem ordet bok frå? Ordbøkene synast ikkje å vere samde. Nokon seier det kjem frå ordet «bøk», og synar til runer rissa inn på bøketavle. Andre igjen seier dette ikkje stemmer, og sporar boken attende til det gotiske «Boka», namnet på ein bokstav. Litt som på fransk, der ein brukar «belles lettres», vakre bokstavar, for litteratur. Men bøker og litteratur er jo ikkje lengre det same, og kanskje var det det aldri heller, for folk har jo skrive på rullar òg, så kva er ei bok, eigentleg, då?

Ein gong var ei bok ei samling ark med tekst og bilete. Ettersom printinga og papir blei både billegare og hurtigare oppsto nye, kjappe trykkeformat: Nyhende og sladder i aviser og magasin, stifta eller bretta, og ikkje sydd saman. Ei bok var laga for å skulle vare, og fram til den digitale revolusjonen var det nett det som skilte henne frå andre trykksaker. Ei bok var staden du plasserte dei orda som var verdifulle og varige nok til å fortene papiret det var trykt på, og tida, arbeidet og pengane det kravde å trykke det. Eller før den tid, å kopiere det, for hand, sånn munkar gjorde med bibelen. Bøkene har alltid vore plassen for nokre spesielle typar tekst, nemlig teksta som var mest verdifulle i samfunnet. Det er ikkje rart at det tok hundrevis av år før folkeeventyra kom ut i bokform.

Men i dag treng ikkje ei bok å vere trykt ein gong, i alle høve ikkje på papir. I dag flimrar bøkene over skjermar over verda, og folk treng ikkje vente på at papirstablane skal limast saman og sendast til deira bokbutikk. I dag flimrar bøkene gjennom universet, i usynlege fiberledningar og wifinettverk. Bøkene blafrar i lufta rundt deg, når som helst kan det vere ein krim i susande fart forbi deg til henne som sit bak deg på toget med ein kindle. Bøkene er blitt ein del av den store veven. Alle kan skrive, publisere, lese, eller det vil seie, alle som har ein pc, og som har internett. Og i verda er jo det ikkje alle, tvert i mot ganske få: I følgje statistikk frå international telecom union er det berre omlag 20% av folka i utviklingsland som har internett heime. Og om dei har internett heime, er det slettest ikkje sikker dei har iphonar, kindlar, eller lesebrett.

Bøker er med andre ord ein rikdom, som for oss nordmenn er så sjølvsagt og kollektivt tilgjengeleggjort at det lenger ikkje er noko stort ved han: Vi har bibliotek i kvar ein by og ofte i kvar bydel, vi har nettbøker som flagrar rundt oss og pocketar som kostar oss under ein timeløn. Vi har fri frå arbeid, vi har ferie, heile tidsrom blanke der vi kan synke ned i historier frå kvar avkrok av verda. Historier om folk som lev liv utan å kunne lese, skrive, og laste ned e-bøker, til dømes. 

Kristina Leganger Iversen har gjeve ut boka Hjartemekanikk (2011), sit i redaksjonen til FETT og Mål og Makt og held på med ei mastergrad i allmenn litteraturvitskap.

Hva er en bok? (Sanne Mathiassen)

I utgangspunktet var ideen å intervjue folk. Men så kom jeg på et spørsmål som fortjener å stå for seg selv. Som ikke må drukne i et mylder av spørsmål. Da sendte jeg ut det ene spørsmålet til diverse folk, kjente som ukjente. Hvis du nå har lest tittelen på dette innlegget vet du allerede at det ene spørsmålet er Hva er en bok?

Det har etter hvert blitt litt av en samling med folk som har svart på spørsmålet. Vi begynte med Thomas Hylland Eriksen, så har vi hatt Tom Egeland, Ingrid Schibsted Jacobsen og Frode Grytten på bloggen.

I dag skriver Sanne Mathiassen følgende:

En bok for meg, er en historie jeg kan dykke inn i når jeg selv ønsker det, og selv om det er lenge siden jeg leste boka sist, vil jeg se for meg akkurat det samme. I en film blir lyden, bildene og inntrykket presset på deg, i en bok (en god en selvsagt) er det rom for egen tolkning. En bok er en historie som lever for alltid. Mellom to tykke eller to tynne permer. Også lukter de så innmari godt!

Foto: Ola Martin Fjeld

Sanne Mathiassen er 28år, har gått forfatterstudiet på NBI. Jobber i musikkbarnehage som pedagogisk medarbeider. Deburterte i januar 2012 med boken «dagene før mai» på Cappelen Damm.

Hva er en bok? (Elin Bekkebråten Sjølie)

I utgangspunktet var ideen å intervjue folk. Men så kom jeg på et spørsmål som fortjener å stå for seg selv. Som ikke må drukne i et mylder av spørsmål. Da sendte jeg ut det ene spørsmålet til diverse folk, kjente som ukjente. Hvis du nå har lest tittelen på dette innlegget vet du allerede at det ene spørsmålet er Hva er en bok?

Det har etter hvert blitt litt av en samling med folk som har svart på spørsmålet. Vi begynte med Thomas Hylland Eriksen, så har vi hatt Tom Egeland, Ingrid Schibsted Jacobsen og Frode Grytten på bloggen.

I dag skriver Elin Bekkebråten Sjølie følgende:

Ordbokdefinisjonen av «bok» er «samling trykte ark som er innbundet». I dag vil jeg påstå at denne definisjonen ikke stemmer lenger, da vi har bøker i flere format. Man får fortsatt bøker i papirformat, men også i elektronisk form, som e-bøker og lydbøker. Jeg vil påstå at det i dag er innholdet som avgjør hva som er ei bok. Jane Austens «Emma» vil være ei bok om den leses trykket på papir mellom to permer, lyttes til på en mp3-spiller eller leses på et lesebrett.

Elin Bekkebråten Sjølie er bibliotekar og bokblogger. Hun har skrevet bloggen Av en annen verden i over 7 år.

Hva er en bok? (Liv Marie Schou)

I utgangspunktet var ideen å intervjue folk. Men så kom jeg på et spørsmål som fortjener å stå for seg selv. Som ikke må drukne i et mylder av spørsmål. Da sendte jeg ut det ene spørsmålet til diverse folk, kjente som ukjente. Hvis du nå har lest tittelen på dette innlegget vet du allerede at det ene spørsmålet er Hva er en bok? 

Det har etter hvert blitt litt av en samling med folk som har svart på spørsmålet. Vi begynte med Thomas Hylland Eriksen, så har vi hatt Tom Egeland, Ingrid Schibsted Jacobsen og Frode Grytten på bloggen.

I dag presenterer vi Liv Marie Schou som svarer følgende:

En bok er tekst med kunnskap som utfordrer meg intellektuelt.

Liv Marie Schou er lektor ved St. Hallvard videregående skole i Lier, underviser i fagene norsk, kommunikasjon og kultur, tysk og psykologi. Er opptatt av sosiale medier og bruker Facebook aktivt i undervisningen.

Hva er en bok? (Frode Grytten)

I utgangspunktet var ideen å intervjue folk. Men så kom jeg på et spørsmål som fortjener å stå for seg selv. Som ikke må drukne i et mylder av spørsmål. Da sendte jeg ut det ene spørsmålet til diverse folk, kjente som ukjente. Hvis du nå har lest tittelen på dette innlegget vet du allerede at det ene spørsmålet er Hva er en bok?

I dag skriver forfatter Frode Grytten:

Ei bok er eit rom, eit stille rom, eit mørkt rom, eit lyst rom i flammar. Den gode boka er i alle fall på innsida. Opnar du ei bok går du inn i det rommet der vi elskar kvarandre, øydelegg kvarandre, løftar kvarandre, blir til kvarandre. 

Alle dei andre står på utsida, naboane står utanfor, kikkar kanskje nysgjerrig inn, fjernsynets snakkande hovud står utanfor parlamentsbygningar, utanfor ringhus, utanfor hus i brann, journalistar, biografar, dokumentaristar bankar på, vil inn, dei er utanfor. Boka er allereie innanfor, inne der alt det viktige skjer, inne der vi blir til menneske. 

Då eg som ung mann forsøkte å fatte meg sjølv, då eg verkelig stod utanfor i regnet, var boka det viktigaste rommet. Eg fann boka, eg gikk inn. Ei bok er eit rom, og eit bibliotek er ein heim. Eg voks opp på Odda offentlige bibliotek, krivavdelinga. Eg fann meg sjølv der inne, eg gikk inn i det rommet, såg meg rundt, forstod at eg var heime.

 

Frode Grytten. Forfattar. Frå Odda. Busett i Bergen. 51 år. Siste bok: Saganatt.

Foto: Hans Jørgen Brun

Hva er en bok? (Ingrid Schibsted Jacobsen)

I utgangspunktet var ideen å intervjue folk. Men så kom jeg på et spørsmål som fortjener å stå for seg selv. Som ikke må drukne i et mylder av spørsmål. Da sendte jeg ut det ene spørsmålet til diverse folk, kjente som ukjente. Hvis du nå har lest tittelen på dette innlegget vet du allerede at det ene spørsmålet er Hva er en bok?

Tidligere har du lest hva professor Thomas Hylland Eriksen og forfatter Tom Egeland har svart. I dag får du lese hva lydbokredaktør Ingrid Schibsted Jacobsen svarer:

Jeg har en gang sett en fantastisk flott illustrasjon av begrepet litteratur. Det viser en liten gutt som står på tærne og kikker over en grå mur. Bak muren aner han et fantastisk fargerikt land, fullt av figurer og steder han antakeligvis ikke har kunnet forestille seg selv.
Jeg tenker at en bok da representerer muren i dette bildet, det fysiske som avgrenser og åpner veien til innholdet. Jeg er glad i bøker for deres fysiske form, innbinding, fonter, omslag og lukt. Den fysiske formen inkluderer også det digitale, lesebrett, nedlastning, strømming.
Men bokas definisjonskjerne er landet som ligger bak muren og det vi får innblikk i ved å lese. Hvis jeg skulle brukt kun ett ord for å beskrive «bok», ville jeg brukt ordet «mulighet». Ved å få et glimt i hverandres tanker og formuleringer, åpner vi nye muligheter for våre tanker og følelser, og bidrar menneskets kontinuerlige utvikling.

Ingrid Schibsted Jacobsen (f.1982) er ansatt som lydbokredaktør i forlaget Cappelen Damm. Hun har oversatt og tilrettelagt en rekke utgivelser, og i 2011 utga hun sin første roman «Min mangel av stolthet og fordom i jakten på Mr. Darcy».

Hva er en bok? (Tom Egeland)

I utgangspunktet var ideen å intervjue folk. Men så kom jeg på et spørsmål som fortjener å stå for seg selv. Som ikke må drukne i et mylder av spørsmål. Da sendte jeg ut det ene spørsmålet til diverse folk, kjente som ukjente. Hvis du nå har lest tittelen på dette innlegget vet du allerede at det ene spørsmålet er Hva er en bok?

Tidligere har du lest hva professor Thomas Hylland Eriksen svarte. I dag får du lese hva forfatter Tom Egeland skriver:

Ordet «bok» får de fleste til å se for seg en gjenstand – det være seg en papirbok mellom myke eller stive permer, og i disse dager: også en tekst digitalisert på et lesebrett. Men dette er bare bokens medium, dens fysiske tilstedeværelse i vår virkelighet. For en bok er så mye mer. En bok er en opplevelse, en reise, et nytt univers. En bok er en ny virkelighet, skapt i samarbeid mellom forfatter og leser, en virkelighet i et tenkt univers. En bok er en dør inn i fantasien. En bok er en parallell virkelighet der alt er mulig.

Tom Egeland er forfatter, bokanmelder i VG, spaltist i Kampanje og styremedlem i Den norske Forfatterforening.

Hva er en bok? (Thomas Hylland Eriksen)

I utgangspunktet var ideen å intervjue folk. Men så kom jeg på et spørsmål som fortjener å stå for seg selv. Som ikke må drukne i et mylder av spørsmål. Da sendte jeg ut det ene spørsmålet til diverse folk, kjente som ukjente. Hvis du nå har lest tittelen på dette innlegget vet du allerede at det ene spørsmålet er Hva er en bok?

Dette innlegget blir altså begynnelsen på en serie hvor jeg stiller spørsmålet Hva er en bok? til forskjellige folk som i mer eller mindre grad arbeider (i vid forstand) med litteratur. Hver mandag vil du kunne lese hva noen tenker er en bok. Først ut er professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, som skriver:

En av mine lærere på Universitetet var kjent for å skrive knapt og presist. I hans tekster var det ikke noe daukjøtt, ikke et overflødig ord. En gang prøvde en forlagsredaktør å lokke ham til å utgi en ny bok. Han spurte: ‘Hvor lang må en bok være?’ Svaret var: 48 sider.

Så vet vi det. Men det er ikke lengden det kommer an på. Platon skrev bøker, men de var ikke på sider. Biblioteket i Alexandria hadde jo ikke en eneste bok i hyllene. De hadde ruller.

Derfor tror jeg vi kan si det slik: I en bok er det en indre sammenheng mellom begynnelse og slutt. De står liksom og vinker til hverandre. Boken går dessuten gjennom flere faser, til forskjell fra en artikkel eller et frittstående dikt (med mindre det er et gigantisk dikt av typen «The Waste Land»). Den er en reise med flere stoppesteder, mens en artikkel bare har ett eller to. Og hver gang den stopper, må man ut og se seg litt omkring. Men når den ankommer endeholdeplassen, skjønner passasjeren intuitivt at reisen er slutt, selv om sjåføren ikke har sagt noe.

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og forfatter av mange bøker. Han har særlig forsket på kulturelle aspekter ved globalisering, men er interessert i nesten alt.