Category Archives: Gjesteblogg

Gips er søren meg kult!

Gjesteblogg

SanneMathiassen

Foto: Observatoriet

Sanne Mathiassen er forfatter og jobber for tiden i en musikkbarnehage. Mathiassen debuterte med romanen Dagene før mai i 2012. I år har hun utgitt sin andre roman, Bare en time til.

 

 

 

 

 

 

 

 

I disse vi-må-beskytte-barna-våre-ellers-dør-de-tider, der barn helst skal sitte på en benk iført hjelm og tvinne tomler for ikke å skade seg, må jeg bare si noe.

Jeg vokste opp i Nord-Norge. Jeg vokste opp med et klatretre, som var så høyt at om vi tråkket feil på en morken kvist, ville vi ramle med hodet først ned i de spisse fjæresteinene. Men vi klarte det mest utrolige. Vi klarte å klatre helt opp. Og ikke bare det, vi klarte også å klatre helt ned igjen.

Vi lekte ute hele dagen. Det satt ingen voksne på en benk i umiddelbar nærhet som kunne løpe mot oss om vi falt, ble uvenner eller gjorde noe galt. Vi lekte boksen går, gi et lite vink (Eller psykiskterrorlek mot den som står, som det egentlig burde hete). Vi vasset halvnakne nede i fjæra selv om det var knappe ti grader i lufta. Vi gikk oss vill med vilje i skogen, med den forutsetningen at foreldrene våre hadde sagt at går du deg vill, er det bare å gå ned mot havet, da ville vi finne veien hjem. Og det gjorde vi!

Forskning viser at barn som vokser opp med overbeskyttende foreldre har større sjanse for å få dårlig selvtillit, angst og depresjoner senere i livet.

Vi vil jo ha robuste barn som tåler en støyt, ikke bomullsbarn, understreker Ellen Beate Sandseter.Hun er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole, og har forsket på barn og risikofylt lek i over ti år.

Kilde: (VG) 14.07.2013 Forsker:- Overbeskyttede barn kan få dårlig selvtillit skrevet av Astrid Øvre Helland, Victoria Kumwenda og Siri Eggen.

Nå kan man ikke huske i et huskestativ uten at det er korrekt underlag. For da kan man tydeligvis hoppe fra huska og dø. Vi fant et tau vi, som ikke var EU-godkjent. Vi festet det i et tre, og da vi svingte oss i dette tauet, svingte vi over en elv.

Foto: Henning Kulander

Foto: Henning Kulander

Vi spiste meitemarker og edderkopper og all slags rare biller uten at det stod noen voksne over oss og sa æsj og vi lærte helt selv at det er jævlig ekkelt. Vi rodde som tiåringer ut med robåten som lå nede i fjæra og mistet åra helt inne på dypa og innså, det her var ikke så lurt.

Og vi var skitne. Vi var så skitne at da vi kom hjem, sent på kvelden, kjente ikke foreldra våre oss igjen og sendte oss på dør, igjen!

Joda, jeg fikk noen skader. Jeg hoppet en gang fra en køyeseng, for så å gjøre triks i luften, og lande skeivt med stortåa da jeg var fem. Den (hold deg fast) knakk. Da jeg var ti, stupte jeg kråke fra et tre på skolen og (hold deg fast igjen) knakk høyrearmen. Og jeg knakk lillefingeren to ganger ved å spille basketball på ungdomsskolen. (Det er ingenting å holde seg fast for, det er bare regelrett dumt!) Men jeg overlevde! Og jeg lærte at alt det der kanskje ikke var så lurt. Særlig det med å gjøre triks i luften i et rom hos naboen der jeg og søskenbarnet mitt hadde barrikadert døren med en kommode.

Men vi i Norden er langt fra de verste. Ledende privateide barnehager (1-5 år) i Palo Alto i Nord-California innførte for kort tid siden en regel om at barn som biter andre barn mer enn én gang blir bortvist fra barnehagen – for alltid! I samme område risikerer du som forelder å bli saksøkt av andre foreldre om ettåringen din kaster sand opp i luften og et annet barn dermed får sand i øynene. Konsekvensen er at alle barna er på lekeplassen, men ingen leker med hverandre.

Kilde: Jesper Juul Artikkel: “Overbeskytter vi barna våre?”

Det het en gang “brent barn skyr ilden” I dag burde det hete: “Brent barn får ikke lov å være i nærheten av ilden (Stearinlys, engangsgrill og lightere) for det er farlig og skummelt og staten burde forby det!”

Selvfølgelig vil ikke jeg, som mange andre, at det skal finnes lekeapparater som fører til kvelning, avkutta fingre og død. Men jeg vil at barn skal få lov til å slå seg. Og at de også skal få lov til å reise seg igjen og kjenne at det gikk bra. For det gjør det, stort sett alltid! I mine syv år som barnehageassistent har jeg opplevd et benbrudd en gang. En unge klatret i et klatrestativ og falt med armen litt skeivt. Vi var fire voksne i nærheten som ikke fikk hindret det. Med mindre vi hadde fjernet klatrestativet og hatt samlinger fem ganger i uka om at: “Å klatre i trær og klatrestativ kan være farlig, for man kan falle og slå seg, og å slå seg er det verste som kan skje!” Gutten fikk gips han, og sannelig var han ikke den mest populære gutten de neste ukene, for gips er søren meg kult!

Neste gang barnet ditt får et skrubbsår, ikke få panikk. Det er bare bra. Da kan du heller si: “Neimen så kult, de hadde jeg også mange av da jeg var barn!”

 

Hvordan skape verdens beste bedrift?

Gjesteblogg

 

Tonje Meland Øverland

Tonje Meland Øverland

Beskrivelse av meg selv (vanskelig!): Hallohallo, jeg heter Tonje. Livet med et så ekstremt vanlig navn har ikke vært lett, men jeg har mot alle odds fått meg opptil flere utdannelser, og til og med startet en blogg. Gå inn på www.mellombels.com hvis du vil lese ting jeg har skrevet for å være artig.

 

 

 

 

 

Hvordan skape verdens beste bedrift?

Nesten alle vennene mine er nå i fast jobb. Selv er jeg fortsatt student, men blir svært fascinert av historiene de kommer med fra det norske arbeidslivet. For hva er det egentlig som foregår blant norske ledere for tida? Jeg har ei fortvila venninne med en sjef som har vært på kurs om ”kjærlighetens fem språk”. Dette er visstnok ei bok om kjærlighet, som nå også har blitt tatt inn som strategi i bedrifter. Det har ført til spørreundersøkelser på arbeidsplassen, hvor de ansatte må svare på hvordan de liker å få ros, med svaralternativ som skryt, klapp på skulderen og klem. Nå skal det koses på jobb, godtfolk. Jeg ser det for meg med skrekkblandet fryd. Bedriftspsykologer som kommer med poser fulle av hjerteformet sjokolade, gruppeklem etter hvert team-møte og mellomledere som desperat googler ”passende kompliment til kolleger”.

Heldigvis for alle norske ledere har jeg et forslag som vil redde oss fra klinekonkurranse på jobbintervju, nemlig ungdomsskolen. Hvis en hvilken som helst bedrift hadde ansatte som var i nærheten av like spontane, effektive, kreative og tøffe som norske ungdomsskoleelever, er jeg sikker på at denne bedriften hadde økt produktiviteten enormt mye. Men da må vi gjøre det skikkelig. Det er vanskelig å si hvorfor ungdomsskoleelever er så fantastiske som de er (jeg er snart nyutdanna lærer, så du får bare tro meg når jeg sier at de virkelig er utrolig bra) så da får vi ta i bruk hele pakka.

Her er de viktigste punktene du som leder må følge, for å skape tidenes beste bedrift:

1. Del opp dagen i timesbolker

Nå er det slutt på spesialisering, for her skal alle ansatte lære om og jobbe med alt, og bytte emne hver time. For at de ansatte skal kunne holde konsentrasjonen, er det lagt inn 10 minutter pause mellom hver time. I disse friminuttene må alle ansatte ut av bygget. Frisk luft er utrolig viktig for gode prestasjoner, så jeg kan ikke få understreket sterkt nok hvor viktig dette er. Og husk at heisen er for ledere, vanlige ansatte skal bruke trappa. Viktig: Du må for guds skyld passe på at det ikke danner seg et røykehjørne.

2. Oppgaver

For å kunne bedømme de ansattes prestasjoner, er det viktig at du hele tiden gir oppgaver og tester som gjør det lettere for deg selv som leder å se hvor flinke de ansatte egentlig er. Du kan gjerne sette sammen ansatte i grupper, for da lærer de seg å samarbeide samtidig som de løser oppgaver. Gruppene bør du sette sammen utelukkende ut ifra hva som vil føre til minst mulig bråk. For å finne ut hvem som skjønner oppgaven, kan du hele tiden stille de ansatte spørsmål. Be dem gjerne rekke opp hånda hvis de vet svaret, men velg en av de som ikke rekker opp hånda (triks!).

Det er svært viktig at de ansatte lærer seg å jobbe kreativt og effektivt. Dette lærer de lett ved at du gir dem store oppgaver med svært kort tidsfrist og høy grad av pinlighet i fremføringen. Et eksempel er at de i løpet av 45 minutter skal sette seg inn i et emne og presentere det gjennom et skuespill inspirert av Ibsens ”Et Dukkehjem” (Ibsen kan brukes til ALT i ALLE emner). Skuespillet skal vare i 8 minutter og inneholde sentrale fagbegrep fra timens emne. Alle på gruppa må være med på fremføringen. De ansatte må selv bruke starten av timen på å utarbeide felles mål og vurderingskriterier for oppgaven. Etter fremføringen må du huske at de ansatte må skrive en logg hvor de beskriver samarbeidsprosessen og vurdere seg selv og de andre i gruppa.

Testene du utfører i bedriften vil komme an på hvilken type bedrift du har, men kan for eksempel være resultatet på oppdraget den ansatte har utført for en kunde. Få kunden til å sette karakter på de ansatte, eller gjør det selv. Det viktigste er at den ansatte hele tiden får tilbakemelding på prestasjoner gjennom et tall fra 1 til 6, sammen med et skjema med forventet måloppnåelse. Dette bringer oss over til noe svært viktig:

3. Måling av måloppnåelse

Nå som bedriften din skal bruke ungdomsskolestrategien, er det ekstremt viktig at dere fokuserer på måloppnåelse, og ikke minst måling av måloppnåelse. Hvis dere har tid og overskudd, vil jeg også anbefale at dere sjekker om det er mulig å måle om målingen av måloppnåelsen er tilfredsstillende. For hvordan kan vi egentlig vite om vi har nådd målene om vi ikke har målt at metoden som måler måloppnåelse er god?

For å kunne fokusere på mål, må dere først lage en plan med masse mål, inndelt etter emner. Disse målene skal igjen ha mer detaljerte undermål. Målene skal både du og de ansatte bruke aktivt i arbeidet. Dette er fasiten på hva dere skal kunne. Ved hjelp av målene skal du som leder sette deg egne mål, og mål for dine ansatte. De ansatte skal også sette seg egne mål ut ifra målene til bedriften. Å få muligheten til å sette sine egne mål vil forbedre motivasjonen til deg og de ansatte.

For å sjekke om målene og målingen av måloppnåelsen er god nok, må du som leder ha samtaler med dine ansatte, hvor dere diskuterer dine mål, bedriftens mål, og ikke minst den ansattes mål. Hvis det viser seg at den ansatte ikke utfordrer seg selv godt nok gjennom målene han eller hun har gitt seg selv, må dere sammen lage mål for hvordan den ansatte kan bli flinkere til å utfordre seg selv gjennom å sette egne mål.

4. Orden og oppførsel

For å sikre at de ansatte oppfører seg som de skal, må du innføre et system med anmerkninger og karakterer i orden og oppførsel. For mange anmerkninger vil føre til nedsatt karakter, og det tar seg svært dårlig ut på CV-en. Det er et viktig skille mellom orden og oppførsel. Orden går på for eksempel forsentkomminger, manglende innleveringer eller slurv med oppgaver eller lekser (tidligere kalt overtid). Oppførsel går på om den ansatte klarer å oppføre seg bra. Er det for mye skravling, bruk av mobil, dropsknasking eller knuffing, må oppførselen korrigeres gjennom anmerkninger. Her er ingen unnskyldninger gode nok. Unnskyldningene vil nok ikke være de samme som vi finner i ungdomsskolen. Den nye ”hunden spiste opp leksene mine” er for eksempel sannsynligvis ”jeg måtte levere barnet i barnehagen”.

Hvis det viser seg at en av dine ansatte har dårlig orden og oppførsel til tross for anmerkninger, må foreldrene til den ansatte kalles inn til møte. Dette gjelder også hvis den ansatte gjør det svært dårlig i et av emnene i bedriften og får dårlige karakterer av lederen eller kundene. Er den ansattes foreldre døde, må du kalle inn den nest nærmeste familien. Onkler og tanter fungerer her godt. På dette møtet må det settes mål for hvordan den ansatte skal forbedre emneprestasjoner, orden og/eller oppførsel. Her må du vektlegge at foreldrene må ta ansvar og delta aktivt i livet til den ansatte for å løse situasjonen.

5. Relasjoner mellom de ansatte

For å oppnå ungdomsskolekulturen i bedriften, er det viktig at de ansatte følger bestemte regler og reaksjonsmønster. Disse reglene er ikke alltid i samsvar med den oppførselen lederes ønsker av sine ansatte, men det er hele poenget. Motsetningene vil skape den perfekte ungdomsskolestemningen.

Regler for ansatte:

  1. Hvis det oppstår uenigheter skal konflikten løses ved uthenging på et selvvalgt sosialt medium. Eks: send snap hvor du rekker finger til den ansatte du krangler med.
  2. Oppdager du konflikter, romanser eller noe som helst interessant, er det din plikt som ansatt å spre det til så mange andre ansatte som mulig. Her anbefales igjen bruk av sosiale media.
  3. Blir det for stille på arbeidsplassen, må en av de ansatte ta på seg ansvaret for å spre rykter. Sosiale media er ypperlig, også her.
  4. Ved enhver konflikt blant kjente kolleger, må de ansatte velge side og gjøre det tydelig for de involverte i konflikten hvem de støtter.
  5. Hvis en av dine nærmeste kolleger blir lei seg, er du pliktig å legge deg på samme følelsesnivå
  6. Det må arrangeres minst én fest i semesteret hvor flere av de ansatte ikke blir invitert.
  7. Det må arrangeres én klassefest i året hvor en av de ansatte sniker inn alkohol (alle bedriftens arrangementer er selvfølgelig alkoholfrie når dere følger ungdomsskolestrategien).
  8. Alle ansatte må til enhver tid prøve å få lederen til å vise film i timen.
  9. Alle ansatte må få moren sin til å bake kake som de tar med på jobb på bursdagen sin
  10. Bursdagssangen skal synges for alle ansatte den dagen personen har bursdag, eller påfølgende hverdag, hvis noen har bursdag i helga.
  11. Alle ansatte må lage lister over hvem de synes er penest i bedriften, som så skal diskuteres i en garderobe minst én gang annenhver uke.
  12. Hvis en kollega har tatt noe som er ditt, må du straks finne ut hvem det er og ta det tilbake. Bli fysisk om nødvendig.
  13. Alle ansatte må bli avstandsforelska i en kollega minst én gang i året.
  14. I løpet av hver treårsperiode må det arrangeres en bedriftstur til Østersund, eller en lignende halvstor svensk by. Her må minst én leder av hvert kjønn være med og passe på. De ansatte skal bo på gulvet i en tilsvarende bedrift som de selv kommer fra, eller i hytter på en campingplass. Lederne skal samle inn lommepenger fra de ansattes foreldre og dele ut 200 kroner pr. ansatt hver dag. De ansatte må bruke alle pengene på godteri og RedBull/Gatorade. Det skal arrangeres felles middag hver dag, på en restaurant som er så lik Peppes Pizza som mulig. Ingen får gå alene på noe som helst tidspunkt under turen, og leggetid er senest 23.00. Etter leggetid skal minst 12% av de ansatte snike seg ut og møtes for å finne på noe bøll.

Det var det. Mener du det er viktige punkter fra ungdomsskolen som mangler, må du gjerne legge til dine egne. Lykke til!

Norsk innvandringsdebatt sett fra England

Gjesteblogg

 

Stian Amadeus AntonsenStian Amadeus Antonsen er en 30 år gammel student ved LSE – London School of Economics and Political Science. Han har lang fartstid fra frivillighetsarbeid, blant annet fra SAIH, Røde Kors Ungdom, Landsforeningen for barnevernsbarn og LLH. Han har også tidligere være leder for Skeiv Ungdom. Hans engasjement er variert, men mye har kretset rundt spørsmål rundt likestilling og diskriminering. Han var aktiv i kampen for en felles ekteskapslov, har satt rasisme i homomiljøet på dagsorden og har også vært kritisk til straffelovens § 155 som kriminaliserer hiv-positives sex-liv. Internasjonal solidaritet har også vært sentralt, og i 2010 deltok han på en gjensidig utveksling mellom Skeiv Ungdom i Norge og Gay and Lesbian Coalition of Kenya, finansiert av LNU og Fredskorpset. Stian ble i 2011 kåret til en av Norges ti mektigste homofile menn av nettstedet gaysir.no. Sjekk ut bloggen hans her http://studentilondon.wordpress.com/

 

 

Norsk innvandringsdebatt sett fra England

I debatten om innvandring og integrering er det i hvert fall en ting vi kan lære fra England. Åpen migrasjonspolitikk kombinert med en nyliberal økonomisk politikk er en farlig blanding.

Det raser for tiden i norske medier. Som alltid når temaet er innvandring er temperaturen høy. Det er svært spennende å følge med på debatten fra England. Jeg bor og studerer i kanskje et av verdens mest flerkulturelle byer på et av de mest mangfoldige universitetene i verden. Det snakkes over 300 språk og majoriteten av innbyggerne her er ikke-hvite britiske. Jeg studerer på London School of Economics (LSE) som har studenter og professorer med bakgrunn fra 142 ulike land. Mandarin, fransk og arabisk høres like ofte i gangene som engelsk.

Alt er imidlertid ikke like rosenrødt. Bjørn Stærk skriver i en god artikkel i Aftenposten om Englands lange migrasjonshistorie, og hvordan den både har ført til muligheter for noen, mens for andre har det betydd rasisme, segregering, marginalisering og fattigdom.

England har ført en relativt åpen migrasjonspolitikk i kombinasjon med en nyliberal økonomisk politikk. Dette har blitt en farlig blanding. Du har på den ene siden en gruppe høyt utdannede innvandrere som nyter godt av dette systemet, samtidig som det har blitt etablert en underklasse av arbeidsløse eller lavtlønnede. På grunn av liberalisering og privatisering av boligmarkedet blir de presset til å bo trangere, dårligere og langt unna både jobbmuligheter og sosiale tjenester. Med andre ord ikke en spesielt god modell for andre land å følge.

Motstanden mot innvandring har også økt de siste årene, og blitt mer intens. EU-utvidelsen i øst gjør at mennesker fra Bulgaria og Romania fra 2014 kan innvandre til England. Det har vært stor medieoppmerksomhet rundt denne forventede bølgen av innvandrere, men foreløpig viser statistikk fra flyselskapene at det ikke har vært en økning i antall reisende fra disse landene til England. Likevel er avisene fulle av skremsler fra anti-innvandringsorganisasjoner og politikere, som skylder på EU for det meste som går galt, inkludert den ødeleggende flommen i England og dødsfallet til giraffen Marius i Danmark! Presidenten for EU-kommisjonen, Jose Manuel Barosso, holdt en tale på LSE i februar. Han vektla at størrelse teller i en globalisert verden, og at Europa er sterkere sammen enn hver for seg. Han viste til at Latvia har den høyeste veksten i Europa og at også Spania og Hellas forventer å vokse fremover.

Hvis vi ser på integreringen i Norge går den stort sett bedre enn de fleste andre land vi kan sammenligne oss med. Et høyt antall innvandrere tar høyere utdanning, er i jobb og mange eier sin egen bolig. Samtidig ser vi at noen bransjer, for eksempel renhold og service, benytter seg av ringevikarer og “fleksible ordninger” som gjør at det er vanskelig å organisere seg og vanskelig å få boliglån. Det spørs hva den nye regjeringen vil gjøre på dette området, en ytterligere liberalisering vil sannsynligvis bety tilstander som ligner mer på den britiske utviklingen. Ikke særlig oppløftende altså.

For tre år siden var det store opptøyer i England, og de fant stort sett sted i fattige områder preget av høy innvandring. David Lammy, parlamentsmedlem fra Tottenham, spådde at opptøyer ville skje omtrent et år i forkant.

Han har skrevet en bok som heter “Out of the ashes”, hvor han skriver om hvordan nyliberal politikk sammen med en økende individualisering i samfunnet var en viktig faktor i disse opptøyene. Det kan være lurt å se til England når vi nå diskuterer hva innvandring betyr for Norge. Ikke fordi de er et foregangsland, men fordi vi kan unngå å gjøre de samme feilene som de har gjort. En fremtidig velferdsstat avhenger av at de som kommer til landet vårt får muligheten til å bidra til vekst og dermed føler en tilknytning til fellesskapsprosjektet som den norske modellen er bygget på.