Category Archives: Dagbok

Dagbok fra Pakistan – 5. januar 2007 (siste notering)

Dette er siste notering i denne dagboken. Kan hende vi finner flere ark med sirlig skrift.

 

5. januar 2007

I dag stod jeg opp, dusjet, spiste osv. Så dro jeg til moskeen med bestefar. På vei tilbake møtte jeg Wajid. Litt senere dro jeg og Wajid litt ut av byen, på motorsykkel. Bygda er bare ti minutters kjøring unna. Det er første gang jeg har vært ute i en åker i Pakistan. Det var så stille og rolig, frisk luft, bøfler som gikk litt rundt omkring og koste seg de også. Jeg tenker at et sånt sted burde man bo, i hvert fall en liten del av året. Ta seg en pust i bakken, komme seg vekk fra mas og bråk fra byen, og ut i åkeren.

Resten av dagen brukte jeg stort sett hjemme siden vi hadde besøk. Men om kvelden dro vi til Gujrat for å spise pizza. Der har de skikkelig pizza.

Den siste tiden har jeg mistet litt interessen, eller rettere sagt, fokus har vært på litt andre ting.

 

 

 

 

 

 

 

Dagbok fra Pakistan – 3. januar 2007

3. januar 2007

I dag fløy jeg drage igjen. Ellers gjorde jeg ikke stort annet enn å sitte på den lokale butikken eller vandre rundt i nabolaget.

Dagbok fra Pakistan – 2. januar 2007

2. januar 2007

I dag var det ikke like livlig i nabolaget som i går. De fleste butikkene holdt stengt. I dag fløy jeg og Ali drage, og kuttet linene til andre drageflyvere. Dragen dalte ned mot bakken, nede på bakkeplan løp en liten gjeng unger i retning den dalende dragen. Å fly drager, og kutte liner, er en slags konkurranse og geskjeft som er veldig populært, i hvert fall i Lahore, men også andre steder. Men mullaene og andre, de litt eldre ofte, synes ikke noe om det. Men det er moro.

Dagbok fra Pakistan – 1. januar 2007

  1. januar 2007

I dag stod jeg opp tidlig, dusjet og tok på meg finstasen. Spiste halva puri, som

jeg alltid spiser på eid, også i Norge. Så dro vi til moskeen. Da vi kom tilbake fra moskeene hadde slakterne kommet med geitene våre som skulle slaktes. Jeg dro hjem for å hente kameraet. Geitene ble slaktet, flått og stykket opp i småbiter. En i nabolaget hadde kjøpt ei ku som også ble slaktet. Åtte eller ni voksne menn bandt fast beina på kua, la den i bakken  og holdet den nede mens slakteren skar over hovedpulsåren så den blødde i hjel. I det man kutter hovedpulsåren sier man allahuakbar, Gud er stor, i tillegg til at man vender dyret i retning Mekka så blodet renner, eller spruter, i retning mekka. Da blir dyret halal og muslimer kan spise det. Jeg har sett geiter bli slaktet før, men det var første gang jeg så ei ku bli slaktet. Og i det øyeblikk siste rest av det som kan kalles liv gikk ut av kua, begynte hele dyret å riste, og det er vel det som kalles dødskramper. Så begynte de å flå den, og jeg gikk videre. I nabolaget var det liv og røre, og barna hadde pyntet seg til eid. De helte nedpå med brus og godteri, mer enn vanlig. En mann hadde satte opp en midlertidig burgersjappe. En annen, litt eldre mann, solgte små leker og kinaputter. I tillegg hadde det kommet et lite pariserhjul for barn. Wajid hadde åpnet butikken, ungene bruker tross alt en del penger på eid. Jeg gikk litt rundt i nabolaget og møtte folk. På eid ønsker man hverandre eid mubarik, og menn klemmer hverandre tre ganger. Man går inn i en klem med hodet på hodet til høyre, så trekker man seg litt tilbake, men ganske kjapt inn igjen i en klem, og denne gangen med hodet til venstre, og så enda en gang til høyre, til slutt tar man hverandre i hånda. Man sier eid mubarik, men hvis noen sier eid mubarik til deg så svarer du med khair mubarik.

Etter at dyrene er slaktet, kjøttet renset og stykket opp skal det deles ut til fattige og trengende. I en periode var det kø utenfor husene i nabolaget, altså hos de som hadde slaktet. Det er ikke en plikt for alle, men for den som har råd. Folk kommer med poser, eller et stykke tøy for å få med seg noen kjøttbiter. Når det koster 250 rupees pr kilo så er kjøtt en luksusvare, prisene stiger og lønningene står stille. Det mest verdifulle er hodet og beina på dyret. Alle vil ha det, enkelte kommer flere dager i forveien for å spørre om de kan få det. Det var en mann, eldre, med hvitt skjegg, som tok med seg hodet til kua. Innvollene ble kastet ut på gaten, bokstavelig talt, men til og med dem er det noen som tar med seg. Alt blir brukt til et eller annet. Etter hvert blir det tomt for kjøtt og alle vender hjem for å lage mat, være sammen med venner og slektninger. Vel, ikke alle. Noen må jobbe, også på eid, for å få mat på bordet. Ikke alle er like heldige at de kan ta seg en dag fri. Ikke alle har råd til det.

Dagbok fra Pakistan – 31. desember 2006

31. desember 2006

I dag var det nyttårsaften. Jeg våknet litt sent fordi jeg hadde snakket i telefonen til to i natt, med A. Først dro vi til basaren, jeg, moren til Wajid og A. Jeg kjøpte klær og hun kjøpte klær og litt forskjellig annet. Da jeg kom tilbake dro jeg og Ali og kjøpte to drager som vi skal prøve å fly i morgen, eller dagen etter der igjen. Ellers fartet jeg litt rundt og ”løp” noen ærender. Litt slitsom dag, og formen ble litt dårlig utpå dagen så jeg gikk opp på taket og la meg på en charpai, en tradisjonell seng. Der lå jeg, til venstre for meg var solnedgangen og til høyre huset til A. Jeg lå midt i mellom og snakket med A i telefonen til A gikk tom for batteri, selvfølgelig, og jeg gikk ned igjen. Det hadde dessuten begynt å bli kaldt.

Det er nyttårsaften og alle er opptatt med forberedelser til eid. Klær skal strykes, mat og drikke skal ordnes, hus og hjem skal vaskes. I morgen skal det slaktes i stor stil. Jeg har aldri feiret eid i Pakistan før så jeg er veldig spent på hvordan stemningen kommer til å være. I morgen blir det mange inntrykk som skal skrives ned.

Dagbok fra Pakistan – Eldre mann

Eldre mann i Lahore. Foto: Assad Nasir

Eldre mann i Lahore. Foto: Assad Nasir

Dagbok fra Pakistan – 30. desember 2006

30. desember 2006

Formen min var litt bedre i dag, men strømmen kom og gikk som ”vanlig”, slik det har vært de siste dagene.

Jeg og Ali gikk en tur i dag, og han viste hvor man kan får kjøpt drage. Vi skal kjøpe en i morgen og fly den, på eid. Ali skal lære meg hvordan man flyr drage, som på basant, dragefestival i Lahore. Han snakker om det hele tiden.

Ellers så har jeg bare vandret litt rundt, vært litt på den lokale butikken, litt hos moren til Wajid og litt hjemme. Fordi formen var litt dårlig, har jeg vært litt sløv. Faren til Wajid fortalte at det var mange folk i byen på grunn av eid, for da blir det stengt i tre dager, vi får se hvordan det ser ut i morgen. Planen er å dra til bazar i morgen, i ti tida for å kjøpe klær til eid.

Dagbok fra Pakistan – 29. desember 2006

29. desember 2006

I dag tilbrakte jeg hele dagen hjemme, enten foran tv-en eller i sengen. Strømmen kom og gikk annenhver time, og da det ikke var strøm måtte vi bruke oljelampe eller stearinlys. Bestemor fortalte at i gamle dager gjorde de alt fra lesing, skriving, til sying i lyset fra en oljelampe, og som regel hadde de bare en i hver husholdning.

Dagbok fra Pakistan – Påske i Pakistan II

Påskefeiring i Lalamusa, Pakistan. Foto: Assad Nasir

Påskefeiring i Lalamusa, Pakistan. Foto: Assad Nasir

Merket med , ,