Sarromaa må legge inn mer innsats i sin analyse

Denne teksten er et svar på kronikken «Den enes suksess er ikke den andres tap»

Når skoleåret går mot slutten hver forsommer, begynner sakene om elever med bare toppkarakterer på vitnemålet å dukke opp i mediene. Begreper som «talent», «prestasjon» og «bragd» sitter løst. Nesten like sikkert dukker det opp saker om en skole eller to som premierer elever som har utmerket seg med høye karakterer. Det kan være gavekort, en blomst og noen ekstra rosende ord.

Inneværende år er intet unntak, og som et slags svar til en uteksaminert elev som reagerte på at det ble gitt gavekort på opptil 1000 kroner til elevene i klassen med best karakterer, går Sanne Sarromaa ut i VG og kaller slike reaksjoner for smålige.

Jeg har jobbet som lærer i videregående skole i snart 12 år. Hvert år har jeg mange elever som gjør en ekstraordinær innsats på skolen, både faglig og sosialt. Ikke alle går ut med toppkarakter. Noen jobber hardt for å løfte seg til karakteren 4, andre jobber ekstra hardt for å klare å bestå et fag. Det har seg nemlig ikke slik at ekstraordinær innsats er noe som bare kjennetegner de som får toppkarakterer. Men det klarer kanskje ikke Sarromaa å se, og det er kanskje ikke så lett hvis man møter elevene med «Det hadde ikke vært vanskelig for meg å påpeke og plukke ut hvem som har jobbet hardt og fortjener anerkjennelse for sin innsats i de fagene jeg underviser.» eller «Jeg har aldri undervist i et norsk klasserom der engang halvparten jobber hardt.» Det kan godt være at Sarromaa opplever det slik, men det betyr ikke nødvendigvis at slik er det.

Muligens har vi, jeg og Sarromaa, litt ulik oppfatning av belønning i skolen. Jeg ser på høye karakterer som en belønning i seg selv for det arbeidet man legger ned i de ulike fagene. Det er belønningen som gir en muligheten til å søke seg til høyere utdanning, og om man har høyt nok snitt, til å velge og vrake mellom utdanninger. Det er et knapt gode man har jobbet for, gjort seg fortjent til, og absolutt skal være stolt av. Men det betyr ikke at man er lat og giddelaus om man ikke får toppkarakterer, slik Sarromaa kan gi inntrykk av å mene. Det er et elevsyn som ikke hører hjemme i norsk skole.

Når det er sagt, mener jeg absolutt ikke at vi skal la være å stille krav til elevene. Det gjør vi hver dag, hver time. Og elevene møter som oftest våre forventninger med å gjøre arbeidet som kreves. Men vi er alle mennesker. Og selv om jeg ønsker at alle mine elever skal være topp motiverte for mitt fag, så vet jeg også at alle ikke er det. Ikke hele tiden. Noen temaer kan være mer interessante enn andre, noen fag kan være mer motiverende enn andre. Noen ganger kan det være andre ting som skjer i livet mitt, ting som jeg ikke nødvendigvis forteller andre, som gjør at hodet er et annet sted enn i klasserommet. Det har vi vel alle opplevd en eller annen gang i livet.

Sarromaa hopper også bukk over at sosial klasse og foreldres utdanningsnivå har en sammenheng med elevenes karakterpoeng i grunnskolen. Elever som har foreldre med høyere utdanning får også høyere karakterpoeng ved utgangen av grunnskolen. Barn av foreldre med høyere utdanning tar også oftere høyere utdanning selv. Det er en strukturell forklaring som ikke alltid kan spores til elevenes innsats. Det er en kjent sak at antall hyllemetere bøker i hjemmet har noe å si. Å berømme elever som får toppkarakterer er ikke feil, men om innsatsen til elevene som ikke får toppkarakterer kommer i skyggen blir det forstått som en manglende anerkjennelse av nettopp den innsatsen elevene har lagt inn. Det kan virke som at Sarromaa ikke har forstått dette. Hun beskylder elevene for å latskap og middelmådighet, men skulle kanskje ha satt seg litt bedre inn i de sosio-økonomiske forhold som påvirker elevene i deres hverdag både i og utenfor skolen. Det er veldig lett å si at elevene ikke jobber hardt nok, men det er grunnleggende kunnskap i samfunnsvitenskap at godene er ulikt fordelt i samfunnet, også utdanning som betegnes som et nøkkelgode. Så hadde vi kanskje fått en mer fruktbar debatt om hvordan flest mulig skal lære mest mulig i skolen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..