Regjeringen uten bakkekontakt i skolen

Fredag 26. mars ble Stortingsmelding 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden offentliggjort, og møtt med nedsabling fra en bortimot samlet lærerstand. I alle fall hvis en skal bedømme etter hva jeg har sett i sosiale medier gjennom helgen. Særlig sterke har reaksjonene vært på at fellesfagene i videregående opplæring (VGO) skal kuttes ned til norsk, engelsk matte og et litt ullent definert demokratifag.

Guri Melbys utsagn til VG fredag 26. mars 2021 om fag som historie, samfunnsfag, geografi og andre som «eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg.» gjorde nok at mange (lærere især) satte kaffen i vrangstrupen. En del opplevde det som et regelrett slag i trynet.

Statsråd Melby har søndag 28. mars 2021 lagt seg helt flat på twitter og skrevet at det kom «HELT FEIL UT!» (versaler og utropstegn ble brukt av statsråden selv). Så da kan vi gå videre til det som kanskje egentlig skjedde denne fredagen før påskeferien. For det var litt av en beskjed å få for alle de som underviser i historie, samfunnsfag, religion, fremmedspråk, geografi og naturfag at fagene deres ikke er nyttige i den store sammenhengen.

Stortingsmeldingen og reaksjonene på den vitner om at regjeringen og kunnskapsministeren har svært lite bakkekontakt ned i de videregående skolene og hos lærerne. Innholdet i meldingen er en ting, det legges opp til en ganske stor og omfattende reform, men timingen er noe annet. I samme VG-artikkel kan vi også lese at målet til statsråden er å få vedtatt reformen i stortinget i vårsesjonen i år, slik at reformen kan tre i kraft fra høsten 2022. Det er om litt over ett år. Det er den tida statsråden ser for seg å bruke på å utrede og finne ut av en del helt sentrale spørsmål og utfordringer. Det er den tida statsråden ser for seg å bruke å på å lage et helt nytt fag med alt hva det innebærer. Blant annet, for det er mye som ikke er klart med stortingsmeldingen alene. Noen vil kalle det ambisiøst, jeg vil kalle det galskap. Vi som jobber i skolen har mye erfaring med politikeres lyster og ønsker, jevnlige reformer, revisjoner, satsinger og målskjemaer i god NPM-ånd. Så at lærere reagerer såpass kraftig som de siste dagene, kan også leses som et bevis på hvor drøyt forslaget om å kutte helt essensielle fag og kompetanser for å forstå fortida, samtida og hvilke utfordringer som venter i framtida virkelig er. Det kan også tyde på at meldingen og innholdet kommer helt uforberedt. Eller, lærerne har jo hatt hendene og hodene fulle det siste året.

Vi kommer ikke utenom den spesielle tida vi lever i nå. I ett år har skole-Norge stått på hodet. Det har vært nedstenginger, digital undervisning, det har vært gult og rødt nivå. Att og fram, titt og ofte. Hele klasser i karantene, eller noen elever i karantene. Vi, lærere, har undervist på nett, i klasserommet, noen ganger begge deler samtidig. Men allerede før pandemien kom, før 12. mars 2020, skjedde det en del store endringer i skolen.

I juni 2015 leverte Ludvigsen-utvalget sin NOU til Kunnskapsdepartementet om fremtidens skole. I april 2016 kom stortingsmeldingen som ga oss fagfornyelsen. Læreplanene skulle endres. Det skulle være færre kompetansemål, mer fordypning. De neste årene ble det gjort en kjempejobb i utdanningsdirektoratet og på skolene i utformingen av kompetansemål, kjerneelementer, tverrfaglige emner og mer. Bortimot 7000 innspill ble sendt inn i ulike høringer. I mars 2019 kom de nye læreplanene i gjennomgående fag som samfunnsfag, historie, naturfag og flere. Elevene som begynte i videregående opplæring høsten 2020 er de første som har de nye læreplanene, kjent som fagfornyelsen. Men allerede fra høsten 2022 skal ikke de nevnte fagene være fellesfag, om vi skal tro kunnskapsministeren og stortingsmeldingen. Og så kan det hende at man tar ulike elementer fra de nevnte fagene og setter det sammen til et slags O-fag i demokrati, likestilling, ytringsfrihet og mer. Samtidig med fagfornyelsen ble det også gjort noen justeringer i fag- og timefordeling på yrkesfag, hvor det fra inneværende år er slik at elevene har alle sine engelsktimer første året og alle sine norsktimer andre året på skolen. Tidligere var både norsk og engelsk fordelt over to år. Denne endringen ble innført inneværende skoleår, men i den nye stortingsmeldingen beskrives denne ordningen med engelsk i VG1 og norsk i VG2 som dårlig for noen elevgrupper med dårlig utgangspunkt for å klare seg faglig på skolen. Man kunne ha hørt på fagfolk tidligere og latt være å innføre denne ordningen, men slik er nå skolepolitikk og skolereformer. Vi er godt vandt med det, selv om vi protesterer støtt og stadig. En ordning innført av regjeringen har ikke virket et helt år engang, og blir av den samme regjeringen karakterisert som ikke bra.

Koronaåret kan kalles digitaliseringsåret i norsk skole. Det har absolutt skjedd mye, men vi var ganske digitale før også. Høsten 2019 fikk vi et nytt system for timeplan, fravær og mer som heter Visma In School (VIS). Det skulle være et fantastisk system hvor alt skulle være et par tre klikk unna. Kostet en halv milliard kunne man lese i mediene. Den gang Akershus fylke var blant de første til å ta det i bruk, flere andre fylker har kommet med etter hvert, og det har vært store barnesykdommer i systemet. Jeg som lærer kunne registrere tilstedeværelse for mine elever i undervisningen, dagen etter var det borte. Det måtte gjøres på nytt. Jeg kunne godkjenne innlevert dokumentasjon på fravær. Dagen etter var det borte, måtte gjøres på nytt. Timer som forsvant, timer som ikke ble telt med og mer. Fortsatt virker ikke alt optimalt i datasystemet. Omtrent samtidig byttet vi læringsplattform fra ItsLearning til Microsoft Teams (som hele Norge nå kjenner). Problemet er bare at Microsoft Teams egentlig ikke er laget for å kunne brukes i skole, og leverer ikke all den funksjonaliteten jeg som lærer egentlig trenger for å gjøre jobben min. Men noen lenger oppe i hierarkiet bestemmer, og for å være ærlig er det som regel ikke pedagogisk og/eller didaktiske fordeler som blir utslagsgivende for hvilken løsning man velger. Så alt dette har vi holdt på med de siste årene, og det siste året med koronapandemien oppå der igjen.

Nå er vi inne i en ny runde med nedstenging. I Oslo har alle elever ned til 5. trinn i deler av byen hjemmeundervisning. I kommunene og fylkene rundt har videregående skole hjemmeundervisning. Selv om det har gått et år er det en ekstra belastning å ha undervisning over teams. Og lærerne er, naturlig nok, slitne. Å legge fram stortingsmeldingen Fullføringsreformen nå viser at regjeringen har svært liten, eller ingen, forståelse for den særegne belastningen lærerne har vært under i mange måneder i strekk. Jeg kan ikke finne en annen forklaring på alle endringer som kommer i hytt og vær.

PS. Det er noen bra forslag i stortingsmeldingen også, de skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning.

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..