Når hvithet er målestokken

Hvis jeg, som er født og oppvokst i Norge, ikke kan bli akseptert som norsk uten at noen skal si «men du er jo egentlig fra pakistan», da må jeg spørre. Når vil jeg bli norsk da?

I høst har jeg markert et veldig spesielt jubileum. Det skal jeg komme tilbake til om litt. Men først; identitet er et stadig tilbakevendende tema i den offentlige debatten. Kanskje ikke så rart siden alt i dag har blitt identitetspolitikk. Enten det handler om kjøttfritt julebord eller om at noen er norsk-norske. Vi lever i våre identiteter og vi skaper våre identiteter. Med andre ord, vi kommer ikke utenom dem.

Identitet handler også om posisjon og makt. Man kan si at de privilegerte, de med makt og posisjoner i samfunnet, har ingen definerende identitet. Mens de uten privilegier, de som tilhører en minoritet og de ressurssvake får en definerende identitet. De med makt og posisjoner får lov til å være individer, mens minoriteter og ressurssvake blir grupper.

De med makt og posisjoner får velge en identitet, de andre bare får en identitet. Da blir man innvandrer eller en med innvandrerbakgrunn. Da blir man minoritetsspråklig. Da blir man en med funksjonsnedsettelse, en trygda, en same eller en homofil. Og det er ingenting galt med å være trygda eller innvandrer eller noe av det andre som er nevnt. Men noen har makt til å definere andre inn i gruppeidentiteter, og denne maktposisjonen er ikke alltid like synlig.

Men hvis man ser nærmere på identitetsdebattene som har vært, for eksempel om det å være norsk, eller om rasisme i Norge, da kan man med en enkel øvelse synliggjøre maktposisjoner. Det er bare å dele ut definerende identiteter, for eksempel «hvite middelaldrende menn.»

Reaksjonene vil ikke være langt unna. Noen vil reagere på bruken av ordet «hvit» og kalle det rasistisk. Andre vil reagere på «middelaldrende menn» og kalle det generalisering fordi «ikke alle middelaldrende menn er sånn.»

Ofte er det også andre enn de som blir satt i bås som reagerer. Slik får man ganske tydelig illustrert at noen har makt til å definere, andre har ikke det. I tillegg vil man få presentert alle de gode argumentene mot å sette folk i bås, mot å gi definerende gruppeidentiteter, og de kan jo være gode å ha.

Likevel er det ikke lett å bli kvitt en definerende gruppeidentitet, særlig ikke hvis man av en eller annen grunn skulle tilhøre en minoritet. Da spiller det ofte ingen rolle hvordan du ønsker å definere deg selv fordi veldig mange andre har en mening om hvem eller hva du er.

En tydelig illustrasjon på dette fikk vi i en kronikk av Kaveh Rashidi med tittelen «Er jeg norsk?» publisert på aftenpostens nettsider i august 2019.

Omtrent på samme tid, i slutten av august, satt jeg i et selskapslokale i Groruddalen med nesten to hundre andre i min familie og slekt. Aldersspennet var fra spedbarn til oldeforeldre på godt over 80. Det var skravling over bordene, latter, glede. Slik er det alltid på slektstreff hos oss. Vi samles stort sett alle minst et par ganger i året.

Men denne gangen var anledningen helt spesiell. I august 2019 markerte vi at det var gått 50 år siden den første personen i vår familie kom til Norge. I august 1969 kom nemlig min grandonkel som ung mann til Norge for å søke arbeid. Den gang var det bare et fåtall pakistanere som hadde innvandret til Norge.

Det var enda et par år til de store avisoppslagene om pakistaneres ankomst til Norge. Selv ville han oppleve verden, jobbe noen år og reise tilbake. Det var tungt å være så langt borte fra familien, venner, kjente og nære. Han fikk jobb på hotell, senere på fabrikk. Hans historie er lik veldig mange andre pakistaneres historie. Det er hardt arbeid og det er trange og vanskelige boforhold. Det er ensomhet og savn.

Men det er også en vilje til å stå på, en vilje til å stå i det. Mennene kom for å jobbe, og de jobbet. Men gjestearbeidere slo røtter, og her sitter vi i dag.

I 2018 ble boken «Den kritiske fase» utgitt av Universitetsforlaget. Det er en redigert utgave av Aud Korbøls avhandling fra 1974 om pakistanerne i Norge, og det er først nå, nesten 50 år senere at Korbøls forskning blir tilgjengelig for allmenheten.

Det er interessant lesning, både som et historisk dokument hvor vi som lesere kommer tett på hvordan livet som innvandrer fra Pakistan var i den aller første perioden. Men det er også interessant sett i lys av dagens innvandrings- og integreringsdebatter.

Alle politikere, særlig de som jobber med innvandring- og integreringsfeltet, bør lese «Den kritiske fase» fordi kunnskap kan en aldri få nok av, men også fordi det kan hjelpe oss å forstå at god integrering krever noe også av oss som samfunn, i tillegg til alt som kreves av innvandreren.

I 2019, femti år etter at min grandonkel flyttet til Norge, 48, år etter at min farfar flyttet til Norge, spør jeg meg selv; er jeg norsk? Eller kanskje, er jeg norsk nå?

Igjen og igjen ser vi eksempler på at individer som ikke er hvite ikke får kalle seg norske. Rashidi fikk erfare det på twitter hvor noen reagerte med å svare at han aldri ville bli norsk, mens andre stilte spørsmål om han ikke var stolt av å være perser.

Og det var ikke bare hvite nordmenn som reagerte, også personer med såkalt etnisk minoritetsbakgrunn satte likhetstegn mellom det å være norsk og det å være hvit. Hvis hvithet skal være målestokk for om noen er norske eller ikke, skaper vi et ekskluderende samfunn.

Hvis jeg, som er født og oppvokst i Norge, som tilhører en familie som har bodd i Norge i 50 år, ikke kan bli akseptert som norsk uten at noen skal si «men du er jo egentlig fra pakistan» eller «du er norsk, men ikke norsk-norsk liksom», nei da må jeg spørre; når vil jeg bli norsk da?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..