Bokomtale: Bjørnstjerne Bjørnsons samtidsdrama

Vi kjenner alle til Bjørnstjerne Bjørnson. Rabulisten, radikaleren, samfunnsdebattanten, politikeren og forfatteren. Han skrev uhorvelig mye, og i så å si alle sjangre. Men i dag leser vi knapt noe av det han skrev, selv om hans skrifter, i form av teaterstykker, romaner og noveller, men også artikler og foredrag, på mange måter formet Norge politisk og sosialt.

Bjørnstjerne Bjørnsons samtidsdrama av Forde Helmich Pedersen. Vidarforlaget.

I Bjørnestjerne Bjønrsons samtidsdrama (2017) presenterer litteraturforsker Frode Hemlich Pedersen respsjonshitorien til et utvalg av teaterstykkene til Bjørnson som handler om forfatterens egen samtid. Det vil si en innføring i hvordan stykkene ble lest av (først og fremst) anmeldere og kritikere da de først kom ut. Pedersen gir en grundig gjennomgang av hvordan ulike kritikere i både Norge og Danmark, men også Tyskland, leste og tolket Bjørnsons dramaer.

Pedersen tar for seg et utvalg teaterstykker, og disse er De nygifte (1865), En fallit (1875), Kongen (1877), Det ny system (1879), Over ævne. Andet stykke (1895) og Laboremus (1901). I tillegg en kort gjennomgang av tre dramaer utgitt 1901-1909.

De utvalgte teaterstykkene viser spennet i Bjørnsons dramatikk, både tematisk og til dels formmessig. Pedersen er, som nevnt, grundig, og skriver engasjerende slik at leseren tydelig kan se for seg all oppstyr og forferdelse, all dramatikk, som kom i kjølvannet av utgivelsene og oppsetningene. Men det er ikke til å legge skjul på at Bjørnstjerne Bjørnsons samtidsdrama nok er for de spesielt interesserte. Men, slik Pedersen også skriver, har Bjørnsons litteratur vært fraværende i litteraturforskningen, til tross for at han var tidlig ute, og på mange måter formet det nordiske samtidsdramaet. I tillegg er det en god del å hente hos Bjørnson som også kan være relevant i dag, spesielt i samtidsdramatikken hans som ikke har fått noe særlig plass i for eksempel norskfaget hvor Bjørnson i stor grad har vært redusert til Ja, vi elsker og bondefortellinger som Synnøve Solbakken.

Min oppfordring går da til alle norsklærere (men også alle andre) om å lese Pedersens bok om Bjørnsons samtidsdrama. Og om en ikke har tid eller ork til å lese boken fra perm til perm, er det fullt mulig å lese om ett eller to av stykkene som interesserer en mest.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.