Filmer i sommer

Etter flere uker med ganske mye knallvær, kom regnet og de kalde vindene de siste to ukene. Det førte til mer innetid enn ellers, og flere både nye og gamle filmer på skjermen/lerretet.

independence_day_resurgence

Man kan vel trygt si at romvesener er sååå 90-talls. 20 år etter den første Independence Day var det vel noen smarte Hollywoodfolk som tenkte at her kan vi tjene litt penger. Men det virker som at de ikke tenkte på noe annet for filmen mangler sjel. Filmskaperne har fulgt oppskriften, men det hjelper ikke, jeg blir rett og slett ikke engasjert.

Jeff Goldblum er med, og det pleier som regel å være ålreit når han er med, men det hjelper ikke stort her. Det jeg kanskje savner mest er en eller to karakterer som bærer filmen. I begynnelsen blir to mannlige karakterer introdusert, og det blir raskt tydelig at de er rivaler. I løpet av filmen må de løse konflikten seg i mellom for å bekjempe romvesenene. De blir selvfølgelig venner, litt for enkelt, og det er vel ingen spoiler å si at de tar rotta på romvesenene også.

 

ten_thousand_b_c_ver2_xlgDa er den andre filmen jeg så, 10 000 B.C. (2008) å foretrekke. Kort fortalt handler den om en ung mann som bor i et jegersamfunn, som en dag blir overfalt av et ukjent folk til hest. De dreper og røver med seg slaver, blant annet kjæresten til hovedpersonen. Han legger ut på ukjente veier for å vinne tilbake kjæresten. En ikke helt ukjent fortelling i så måte, men dramaturgien er god, skuespillerne er gode, og ikke minst det visuelle er særlig godt, noe som teller en del i film. Den minte meg om Mel Gibsons Apocalypto (2006), som har den samme grunnfortellingen, men det påvirker ikker opplevelsen i så måte. Hvis man skal sammenligne er Apocalypto bedre dramaturgisk, men 10 000 B.C. er ikke så aller verst.

 

 

 

NymphomaniacNymphomaniac (2013) av Lars von Trier ble mye omtalt da den kom ut, ikke ulikt de fleste filmer av von Trier. Denne fikk mest oppmerksomhet for sexscenene, men den handler i grunn ikke omm det. Nymphomniac åpner med bilder fra et kaldt og urbant miljø, en slags bakgård eller noen bakgater. Seligman (Stellan Skarsgård) finner en kvinne liggende på bakken, tilsynelatende besvisstløs. Hun er rimelig mørbanket. Han hjelper henne opp og tar henne med hjem. Kvinnen er Joe (Charlotte Gainsbourg, og hun begynner å fortelle historien om sitt liv.

Filmen er både hårreisende og sjokkerende i sitt uttrykk, og til sammen omtrent fem timer lang. Men lengden er ikke til noen hinder, for dramaturgisk er Nymphomaniac mesterlig.

På et overordnet plan handler filmen i stor grad om å ikke passe inn, eller å være annerledes i samfunnet. Den handler om en kvinne som ikke lever opp til forventningene om hvordan en kvinne skal være, og hvordan det tærer på et mennesket og bryter det gradvis ned. I så måte er filmen filosofisk, men uten at den som ser filmen forstår det umiddelbart. Avslutningen, uten å røpe noe, både er og er ikke overraskende. Lars von Trier oppleves kanskje som filmskaper for spesielt interesserte, men Nymphomaniac handler i stor grad om mennesket, og er i mine øyne i hvert fall, allmennmenneskelig, så hvis du tenker at dette ikke er noe for meg, håper jeg at du vil gi filmen en sjanse før du bestemmer deg. Denne anbefales på det sterkeste, og er den filmen som har engasjert og berørt på en måte det er lenge siden jeg har opplevd.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: