Knausgårds sjel

Tittel: Sjelens Amerika. Tekster 1996 – 2013
Forfatter: Karl Ove Knausgård
Forlaget Oktober
2013

Bokomslag hentet fra Forlaget Oktober.

Bokomslag hentet fra Forlaget Oktober.

Allerede i første setning kommer det knausgårdske frem. I hvert fall hvis man har lest Min kamp. Selv har jeg foreløpig bare lest første og andre bok, men det er likevel gjenkjennelig. På kne foran toalettskålen forsøker jeg å spy så lydløst som mulig. Setningen er fra den første, og korte, teksten med tittelen ti år. Akkurat hva tittelen viser til, hvilke ti år, hvor, eller for hvem (selv om det er naturlig å lese en slik tekst av Knausgård som biografisk, så styrt som man blir av Min kamp) kommer ikke frem i teksten på noen måte. Det er bare et utdrag fra et liv, en episode, hendelse eller hva man nå vil kalle det. Det er et utdrag uten noe før, eller etter, slik Knausgård selv skriver i en senere tekst mot slutten av Sjelens Amerika  at noe av tanken med Min kamp-serien etter hvert ble. Et brudd med formen, altså den tradisjonelle begynnelsen, midtdelen og slutten. Modernistisk eller postmodernistisk i så måte, og det første som faller meg inn er Hamsuns Sult.

Men Knausgård løper en viss risiko her, for den teksten er på ingen måte representativ for de andre tekstene som følger. Hvis man er lei Min kamp-stilen som tydelig preger den første teksten, vil man kanskje ikke lese videre. Men så kan det hende at man  ikke hadde kjøpt eller lånt Sjelens Amerika hvis så var tilfellet. Det bør man nemlig gjøre.

Det knausgårdske er tilstede gjennom hele essaysamlingen, og jeg tviler ikke et sekund på at det er Knausgård som skriver. Stemmen hans er tydelig til stede i hver eneste setning. Samtidig er det slik at tekstene er skrevet i en tidsperiode på 17 år. Mye skjer, og har skjedd på de 17 årene. De siste tekstene er betraktelig bedre enn de første, og man er som leser vitne til en reise i Knausgårds forfatterskap hvor det tydelig kommer frem at han blir bedre med tiden. Han modnes intellektuelt.

Muligens er det å ta i litt, men i min begeistring skriver jeg likevel at flere av essayene er skoleeksempler på hvordan et essay skal være. Intellektuelle og med sjel. Knausgårds sjel.

Advertisements
Merket med , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: