Home

Noen ganger blir man så beveget av en bok at man kan sitte på t-banen, med boken oppslått i hendene, og begynne å grine. Nettopp det skjedde med meg da jeg leste Furuset av Linn Strømsborg.

Furuset handler om Eva som nettopp har levert masteroppgaven og skal for alvor begynne på voksenlivet. Men voksenslivet kommer ikke. Bestevenninnen flytter til Paris, og Eva flytter hjem igjen til foreldrene sine på Furuset i Oslo.

Furuset av Linn Strømsborg. Flamme forlag.

Furuset av Linn Strømsborg. Flamme forlag.

Til å begynne med kan Furuset virke som en relativt enkel bok om å vokse oppp og være ungdom, men etter hvert som man kommer inn i bokens univers viser det seg at det ligger lag på lag med tematikk som går over i hverandre. Det handler om å finne seg selv, finne ut hva man vil med livet. Det kan være vanskelig når man er femten, men Strømsborg skildrer på en sår, og samtidig fin, måte at det kan være vel så vanskelig når man er noen og tyve, ferdigstudert og for alvor voksen. Samtidig kan Furuset leses som en oppvekstroman, et delvis nostalgisk blikk tilbake på ungdomslivet, da man var ungdomsskoleelev, da man bare hang et eller annet sted, da man selv var universets sentrum, eller ikke. Furuset kan også leses som en bok om musikk, eller om å høre til, om et sted, identitet, om alt som gjør en til den en er. Den kan også leses som heimstaddiktning, og det gjør Furuset til en unik skildring. Boken kan derfor være et møte mellom det gamle og det nye, hvor bygda er erstattet med drabantbyen, hvor naturen er erstattet med blokker, asfalt og urbanitet. Men i stedet for å være sosialeralistisk kritikk av drabantbyen er Furuset er en hyllest til drabantbyen, og alle de fantastiske folka som kommer derfra.

Furuset av Linn Strømsborg er så bra at jeg for første gang i mitt liv følte et genuint behov for å skrive til forfatteren. Så jeg skrev

Kjære Linn, det er første gang jeg skriver til en forfatter etter å ha lest boken til vedkommende. Jeg leste den ferdig i går, på t-banen, på vei fra Ellingsrudåsen til Tøyen. Jeg er selv født og oppvokst på Furuset, gikk på Gran skole, og vi er nesten like gamle. (Jeg er født i 85). Å lese boken din (Furuset) var nesten som å lese om seg selv. Jeg synes du klarer å fange hvordan det var å være ungdom da vi var ungdom, på Furuset. Eller kanskje det bare er at det handler om Furuset og jeg aldri har lest en bok som handler om det stedet jeg er fra, og menneskene der. Samtidig er det noe allmennt over det. Så satt jeg der på t-banen i går og leste kapittelet som heter: «Furuset Eskilstuna Haugenstua Åmål Holmlia Malmø Høybråten Kalmar Oslo Stockholm». Og nå kommer jeg til hvorfor jeg skriver til deg, for jo lenger ut i kapittelet jeg kom, jo større ble klumpen i halsen, og til slutt satt jeg der på t-banen med tårevåte øyne. Ikke fordi det var trist (jo litt) men fordi jeg aldri hadde trodd at noen kunne skrive så fint om Furuset. Jeg har lest tonnevis av bøker, men aldri opplevd noe sånt. Så ville bare si tusen takk for at du skrev Furuset.

Hvis du ikke har lest Furuset foreløpig, forslår jeg at du gjør det, umiddelbart.

Advertisements

One thought on “Fantastiske Furuset

  1. Tilbaketråkk: Glitrende kjærlighetshistorie | Menneskets hender vanslekter alt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s