Home

For noen er påske synonymt med fjell, snø og ski. For andre er påske filmtid. Jeg har sett en god del filmer, så her kommer det litt om noen av filmene jeg har sett de siste ukene (og særlig den siste uken).

 

10 Cloverfield Lane

10 Cloverfield Lane (poster)

En ung kvinne våkner lenket fast til veggen i et kjellerrom. Snart viser det seg at en eldre mann har brakt henne dit etter at noen kolliderte med bilen hennes. Etter hvert viser det seg også at de er i et bunker mannen har for å kunne overleve i tilfelle noe forferdelig skulle skje. Nå skal det forferdelige ha skjedd og folk der ute er døde. Men den unge kvinnen tror ikke helt på mannen, og som seere er heller ikke vi fullstendig overbeviste. 10 Cloverfield Lane er en skikkelig bra thriller, en sjeldenhet kan man se. Jeg satt på kanten av setet nesten hele filmen igjennom. Nesten fordi slutten ble rar, fullestendig uventet, og selv i filmens univers urealistisk. Men, til tross for den litt dårlige slutten, absolutt en film man bør få med seg.

 

London has fallen

London Has Fallen (plakat)

Londons has fallen er en slags oppfølger til Olympus has fallen (2013). I bunn og grunn er de to filmene helt like. Den britiske statsministeren er død. Alle verdens ledere kommer til London for å delta i begravelsen. Terrorister slår til i stor stil. Filmen er forutsigbar, karakterene arketypiske, plottet er oppbrukt. Riktignok er eksplosjonene store og spesialeffektene ekstravagante, men film som helhet kjedelig. Da vil jeg heller se Die Hard 1-3, hvis jeg vil se en actionfilm.

 

 

Welcome to Norway!

Welcome to Norway (kritikerplakat)

Dette er den beste norske filmen jeg har sett på lenge. Veldig lenge faktisk. Primus har et hotell på fjellet som ikke går så bra. Så han bestemmer seg for å starte asylmottak og tjene seg rik på det. Kan da ikke være så vanskelig, og de jævla utlendingene burde jo være fornøyd med en madrass på gulvet og frossen kneip. Sine holdninger til tross så føler vi med han. Vi har trua på at Primus innerst inne er en kjærlig mann som bryr seg om sine medmennesker. Og vi får etter hvert bekreftet at vi hadde rett. Men veien dit er ikke enkel, og filmen treffer med både humoren og alvoret. Det er sjelden jeg gapskratter av en film, men da jeg så denne lo jeg høyt.

 

Superman V Batman: Dawn of Justice

Batman v Superman  Dawn of Justice (plakat)

Det var knyttet store forventninger til denne nye superman-filmen, eller batman-filmen. Men filmen skuffet stort. Det var rett og slett et eneste langt gjesp. Denne filmen kan være et godt eksempel på at spesialeffekter, slåssscener, eksplosjoner og lignende ikke lenger gjør det store inntrykket. I hvert fall ikke når plottet er platt, og filmen egentlig ikke handler om noe som helst. Etter å ha kommet ut av kinosalen tenkte jeg at de 150 minuttene kunne jeg brukt på å lese en bok eller det spennende tidsskriftet jeg tilfeldigvis oppdaget på Narvesen dagen før. Jeg kunne gjort hva som helst annet egentlig.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s