Monthly Archives: september 2015

Høstferietidsklemme

I dag startet høstferien (på østlandet i hvert fall) og jeg har allerede registrert at folk spør seg hva man skal med høstferien egentlig. Det er jo ingen som plukker poteter lenger, så kunne ikke ungene like gjerne gått på skolen, er det en del som spør seg. Argumentet er som regel at ungene da kunne ha lært mer. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mer undervisning fører til mer læring.

Men det mer interessante er at man kan tolke folks utsagn i retning av at man må gå på skolen for å lære noe. Skal man lære skolefaglige ting, må man nok på skolen, men man kan lære mye hjemme også. Jeg vil derfor komme med noen forslag til hva du kan lære ungene dine når de er hjemme fra skolen i høstferien (og gjerne i andre ferier også).

 

  1. Hvis du har mulighet til å ta med ungen på jobb, ja da vil jeg anbefale at du tar med ungen på jobb. Det kan være veldig spennende for barn å se hva foreldrene driver med når de er på jobb. Du kan da fortelle barnet ditt om arbeidsoppgavene dine, hvordan du bidrar på arbeidsplassen og i samfunnet generelt.
  2. Litt avhengig av barnets alder og modenhet (du kjenner ungen din best) kan en idè være å ha ett læringsmål hver dag. Det kan for eksempel være at barnet skal lære å vaske tøy, brette skjorter eller andre gjøremål man har i hjemmet. Det er forøvrig veldig lurt å lære barna slikt tidlig, det kommer godt med i voksenlivet.
  3. Ta med barna i butikken og gi dem oppdrag. For eksempel kan de få en hundrings de skal handle inn middag for, eller at de får en handleliste og skal finne ut hvor mye varene kommer til å koste.

 

Dette er bare tre forslag, men man kan lage utallige variasjoner, eventuelt helt andre oppgaver ungene kan få bryne seg på.

God høstferie!

Vendbar falle

Borettslaget mitt renoverer boligblokkene. Den gamle fasaden er revet vekk, alle vegger og tak er etterisolert, og nye veggplater er satt på plass. Balkongene har også fått en ansiktsløfting, og blitt innglasert. Det har blitt riktig fint, og alt har blitt gjort av utenlandske arbeidere.

Riktignok bygget våre bestefedre og mødre landet for mange herrens år siden, men i dag gjør vi ikke stort mer enn å administrere det. Uten at jeg har noen konkrete tall, kan jeg med rimelig stor sikkerhet si at det er større sannsynlighet for at du treffer en administrerende direktør enn en forskalingssnekker, hvis du stopper en tilfeldig forbipasserende på gaten.

Men det bygges jo likevel, i hopetall. Nye boligblokker, nye kontorbygg, nye museer (hvis politikere klarer å bli enige, og holde seg til det de blir enige om). Men vi bygger ikke landet lenger, slik våre besteforeldre gjorde, selv om vi betaler for det.

Nå kan det høres ut som jeg er mot utenlandske bygningsarbeidere. Snarere tvert imot, jeg er glad, til og med takknemlig, for at de gidder å reise til Norge for å bygge våre boliger og våre kontorer. For vi vet snart ikke hva vi skal gjøre med en hammer.

Det er bare å se på sinnasnekker`n (som forøvrig bør fjerne den apostrofen som ikke hører noen sted hjemme i det norske språket). Hver uke kan du se en mann (det er alltid en mann) fortelle om da han skulle pusse opp, men så gikk det plutselig et par år og ingenting ble ferdig.

Da må en spørre seg om ”handyman” er en utdøende type. Jeg kjenner litt på det selv. Bestefar pleide å fikse alt selv, mens jeg må tenke meg nøye om før jeg skal henge opp et bilde på veggen. Ikke om hvor bildet skal henge, men hva slags plugg jeg må bruke i gipsveggen uten å slå et stort hull i den. Eller skal jeg bruke plugg i det hele tatt, og hva er egentlig en plugg?

Da jeg pusset opp hjemme, byttet jeg ut noen dører. Fikk kjøpt dem billig på byggvarehandelen. Men når dørene var montert vendte fallen feil vei. Oppgitt dro jeg ned til byggvarehandelen og sa at de må ha solgt meg feil dører. Ekspeditøren ble med bort til en dør som var utstilt, for på det tidspunktet visste jeg ikke at den tingen som stikker ut heter falle. Uten å si et ord tok han tak i fallen, dro den ut og vendte den andre veien. Akkurat, sa jeg og forlot stedet med krum og forlegen nakke. De må ha fått seg litt av en latter den dagen, på bekostning av idioten som ikke visste at fallen var vendbar. Men da lært jeg i hvert fall det til neste gang.

Verken jeg eller noen andre kan spå fremtiden. Men det er en tendens i tiden at alle skal bli akademikere. Alle skal på universitet eller høyskole, som om det er det eneste fornuftige og nyttige man kan finne på å gjøre. Ja, selv de som går på yrkesfag velger å ta allmenn påbygging i stedet for å gå ut i lære og deretter ta fagbrev.

I 2014 var 198 218 elever i videregående opplæring i Norge. Av disse gikk hele 119 788 på et studieforberedende utdanningsprogram. Men kun 8 087 gikk på bygg og anleggsteknikk. Elektrofag hadde noen flere elever, men ikke mer enn 10 542.

Fortsetter det slik vil vi kanskje ikke kunne bygge annet enn pepperkakehus selv, den virkelige husbyggingen har vi vel allerede utflagga.

Publisert i Byggeindustrien nr 13 2015

Samlebåndsskolen gir frafall

I lengden vil det være bedre for umotivert og skoletrøtt ungdom å jobbe, i stedet for å sitte lenket til en skolepult dag etter dag.

I et intervju med Aftenposten gir forsker Eifred Markussen fire årsaker til frafallet i videregående skole. Lærere har lange pekt på de samme årsakene, men spørsmålet er om politikere tør å gjøre det nødvendige. Det har mange ganger blitt slått fast at frafall fra videregående skole har mange negative konsekvenser for både individer og samfunnet. Vi har brukt milliarder av kroner på tiltak, men slik Aftenposten skrev 17. august, det har ikke hjulpet på resultatene. Andelen som ikke fullfører videregående opplæring har vært stabil siden 1994. Så hva må vi gjøre?

For svakt faglig grunnlag
Markussens første, og viktigste, forklaring er at elevene har for svakt faglig grunnlag. Kompetansemålene i de ulike trinnene bygger på hverandre. Det er derfor en forutsetning at man behersker det som forventes på lavere trinn før man går videre til et høyere nivå. Men slik skolesystemet i Norge er i dag, går en del elever videre uten å ha det nødvendige grunnlaget. Når da målene blir enda mer kompliserte, og synes enda mer uoppnåelige, er det ikke rart at motivasjonen uteblir og en del faller fra.

Slik systemet er i dag, bidrar vi til å skape skoletapere. Politiske myndigheter bør derfor være modige nok til å si at hvis du for eksempel ikke har det faglige grunnlaget for å gå på studieforberedende program, da får du heller ikke begynne på det. I dag har alle rett til å begynne på videregående utdanning, uansett hvilket faglig grunnlag man har, da må man regne med at noen faller fra.

La yrkesfag være yrkesfag
Det andre man må gjøre er å la yrkesfag få bli yrkesfag igjen. Som gode sosialdemokrater vil vi at alle skal med. Derfor har man lagt inn teoretiske fag, med samme læreplan som for elevene på studieforberedende, i yrkesfagene. På den måten kan de ta et påbyggingsår for å kunne studere på høyskoler og universiteter, i stedet for å bli fagarbeidere. Resultatet er at nesten halvparten av de som begynner på yrkesfag ikke fullfører. Men her må vi spørre oss: Ønsker vi at ungdom skal bli gode, flinke og motiverte fagarbeidere, eller vil vi at de skal bli umotiverte og miste troen på egne evner og styrker?

Den andre årsaken er at elevene ikke har engasjement for skolen, altså at de ikke er motiverte. Enten fordi de ikke kom inn på det studiet de ønsket, eller at de er dritt lei skole og egentlig kunne tenke seg å gjøre noe helt annet. I dag er det stort fokus på at alle skal gjennom videregående opplæring, og at det skal skje rett etter ungdomsskolen. Vi opprettholder et system som ikke gir umotiverte unge annet enn mangel på mestring og enda lavere motivasjon.

Det er på tide å bli litt mer raus. Å si at det er greit, du orker ikke å sitte i klasserommet hele dagen, men da kan du heller jobbe i en butikk eller på et kontor. For det er ikke slik at læring er noe som kun skjer i institusjoner som barnehager og skoler. Du kan lære noe overalt, hvis du er motivert. Det må være rom for ulike veier til læring, for eksempel kombinere arbeid og skole. I det lange løp vil det kanskje være bedre for en umotivert og skoletrøtt ungdom å jobbe, i stedet for å sitte lenket til en skolepult dag etter dag og visne.

Skaff ungdommene lærlingeplass
Den tredje årsaken Markussen peker på er at elevene ikke får lærlingeplass etter det andre året på yrkesfag. Nå kan det være flere årsaker til at en elev ikke får lærlingeplass, men de ansvarlige myndigheter gjør ikke nok for at flere skal få læreplass. Her har faktisk politikere en del av skylden for frafallet på yrkesfag, noe de bør være ærlige nok til å innrømme. I tillegg må næringslivet være sitt ansvar bevisst. De kan ikke forvente å få ferdig utlærte fagfolk, de må bidra til å lære opp dyktige fagfolk. Med andre ord er det bare å brette opp ermene og skaffe ungdommen læreplasser slik at de får fullført fagutdanningen sin.

De sosiale forskjellene vedvarer
Den fjerde og siste årsaken er forhold utenfor skolen. Det kan være vanskelige forhold hjemme, sykdom eller rusproblematikk. Her gjør lærere, rådgivere og helsesøstre på skoler en kjempeinnsats for å få flest mulig til å gjennomføre og bestå. Men et annet forhold som ligger utenfor skolen er elevenes sosiale bakgrunn. Foreldrenes utdanningsnivå påvirker elevenes prestasjoner på skolen. Det er bevist i undersøkelse etter undersøkelse. Men utallige tiltak til tross virker det ikke som skolen klarer å utjevne sosiale forskjeller. Vi har pøst på med mer teori, styrket undervisning i basisfag, fokus på grunnleggende ferdigheter og mer. Men det virker mot sin hensikt. Muligens kan kanskje det sterke fokuset på teori og teoretiske fag forklare at vi ikke har klart å få ned frafallet i skolen.

Av de som begynte på studieforberedende fag i 2007 gjennomførte og bestod de fleste, hele 86 prosent i løpet av fem år. Men på yrkesfag hadde bare 58 prosent fullført i løpet av fem år. Det bør være åpenbart at for å få ned frafallet må yrkesfagene styrkes. Det er nødvendig med egne læreplaner i for eksempel norsk og engelsk for yrkesfag. Vi må skaffe læreplass til alle elever, og ikke minst må vi erkjenne at læring kan foregå andre steder enn på skolen også.

 

Publisert på radikalportal.no 28. august 2015

Merket med ,