Home

27. januar kunne en lese Kamilla Sadols kronikk «Ytringsfrihet – deres «fredelige» måte å drepe på» på Aftenpostens nettsider. Hovedbudskapet i kronikken, slik jeg forstår den, er at ord kan drepe.

Kronikken er lang og til dels ufokusert, men med litt godvilje og tålmodighet kommer man seg gjennom den. Sadol gir uttrykk for en avmakt overfor norsk, og kanskje til dels også europeisk, presses skildring av muslimer. Men hennes påstand om at ord dreper, og at pressen gjennom å bruke ytringsfriheten dreper muslimer, faller på sin egen urimelighet.

Ord dreper ikke

Jeg er enig i at pressen ofte kan gi et bilde av muslimer (og mange andre grupper) som ikke stemmer med virkeligheten, men det gir på ingen måter grunnlag for å sette likhetstegn mellom terroristers drap på mennesker og journalister og andres ytringer.

Det er ikke ord, men mennesker som dreper.

De siste ukene har det vært mye snakk om ytringsfrihet, og flere, både muslimer og ikke-muslimer har gitt uttrykk for at man for eksempel ikke bør krenke religioner og profeter. Sadols kronikk er også en del av den pågående diskusjonen om ytringsfrihet, og ikke minst ytringsfrihetens grenser.

Men det er et viktig poeng som illustreres godt i Sadols tekst, og det er at vi muslimer blir personlig krenket hver gang noen sier noe stygt om islam, eller gjør noe som blir ansett av oss som vanhellig.

Det er forståelig, fordi religion er noe som ligger ens hjerte nær og som en har sterke følelser knyttet til. Men samtidig må vi kanskje bli litt flinkere til å ikke alltid anse andres ytringer mot vår religion som et angrep på oss som personer. Hvis man skal bli personlig fornærmet og krenket hver gang noen kritiserer islam, eller tegner profeten, da får en ikke gjort mye annet.

Ytringsfriheten beskytter

Samtidig er det litt skremmende å lese at unge mennesker i Norge i dag kan tendere mot å ha udemokratiske holdninger som å ville begrense ytringsfriheten fordi noen kan føle seg krenket eller støtt.

Ytringsfrihet er en rettighet som nettopp skal beskytte individets rett til å mene og si (nesten) hva han vil. Jeg kan på ingen måte, selv om jeg er muslim, gå med på at man skal innskrenke retten til å ytre seg fritt.

Publisert i Aftenposten 31. januar 2015

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s