Home

For 40 år siden var det ikke uvanlig at brudgom og brud aldri hadde snakket med hverandre før selve bryllupsdagen. Da var arrangerte ekteskap noe annet enn det er i dag.

Forestillingen om at kjærligheten kommer før ekteskapet synes å være brent fast i oss. Bare tanken på at noen gifter seg uten å ha falt pladask for hverandre, eller ha kjent hverandre særlig lenge, og for ikke å snakke om, uten å ha hatt kjønnslig omgang med hverandre, synes å virke så absurd og fjern at det kan brukes som bevis på at når kultur endres så kan den endringen være så gjennomgripende at man glemmer og fortrenger både nær og fjern fortid.

Det er kanskje derfor så mange sliter med å skille mellom arrangert og tvangsekteskap. Og muligens er det kanskje også derfor mange har vanskeligheter med å se at noen faktisk, også i dag, inngår det man kan kalle fornuftsekteskap. Tvangsekteskap kan defineres som at en gutt eller jente blir tvunget gjennom fysisk eller psykisk press til å gifte seg med en han eller hun ikke vil gifte seg med. Jeg tar sterk avstand fra tvangsekteskap og mener at vi som samfunn må gjøre alt vi kan for å hjelpe de unge som utsettes for dette, og straffe de som begår slike straffbare handlinger.

«Arrangert ekteskap» betyr ikke bare én ting, dette er ikke en type ekteskap som er fast definert. Jeg kjenner den norsk-pakistanske kulturen best, men det jeg skriver vil også kunne gjelde andre kulturer og innvandrergrupper i Norge. For 40 år siden var arrangert ekteskap noe annet enn det er i dag. Da var det ikke uvanlig at brudgom og brud aldri hadde snakket med hverandre før selve bryllupsdagen. Den typen arrangerte ekteskap kan vi finne flere steder i Pakistan, men så vidt jeg vet ikke blant norsk-pakistanere i dag. Det er to andre typer arrangerte ekteskap som kan sies å være vanlige blant norsk-pakistanere anno 2014. Den første er at foreldrene finner aktuelle kandidater som de forteller sin sønn eller datter om, og så kan vedkommende ta en avgjørelse av egen fri vilje. Avgjørelsen kan også være at ingen av kandidatene passer og man derfor avslår alle, sikkert til en viss frustrasjon for foreldrene som egentlig bare vil bli ferdig med sin forelderplikt, å få sønnen eller datteren gift. Men da prøver foreldrene å lete videre, og sønnen eller datteren kan tidvis også få høre, med muligens en viss oppgitthet i stemmen «Men hvis det er noen du liker eller er interessert i så si i fra, vi kan snakke med foreldrene.»

Den andre typen arrangerte ekteskap, som begynner å bli mer og mer vanlig blant norsk-pakistanere anno 2014, er det vi kaller for kjærlighetsekteskap. Gutt møter jente, de faller pladask for hverandre, er kjærester i skjul, gjemmer seg for tanter i niqab og onkler som kjører drosje for å gjøre kjæresteting. Etter hvert finner de ut at de vil gifte seg og går til sine foreldre, som da igjen snakker sammen og «arrangerer» ekteskapet. Jeg er ganske sikker på at det ikke er helt slik mange nordmenn tenker et arrangert ekteskap er, men slik er det etter hvert for en god del, og godt er det.

Såkalte henteekteskap er det som blir sett på som mest problematisk eller utfordrende. Begrepet er i seg selv noe problematisk. Det blir brukt som om den som blir «hentet» er et vesen uten egne tanker eller vilje, man reduserer et menneske til et objekt som man bare henter til Norge. For det andre blir praksisen stort sett omtalt i negative ordelag, at det vil medføre ulemper, og ikke minst utgifter, for det norske samfunnet. Men det kan jo godt hende at folk har kunnskaper og ferdigheter vi trenger og har behov for, vi bare evner ikke å se det fordi vi har utstyrt oss med skylapper og på forhånd bestemt oss for at disse hentebrudene og brudgommene ikke har noe som helst å bidra med i Norge. Hvis man møter folk med den type holdninger så er det vel ikke så rart at de vil holde seg for seg selv?

Men hvor mange inngår såkalte henteekteskap? De fleste som snakker om dette operer med prosenter. Jeg vil heller se på faktiske tall. I 2010 var det 110 tilfeller av henteekteskap fra Pakistan til Norge, to år senere, altså i 2012 var det bare 50. Statistisk sentralbyrå skriver at man hadde en topp i perioden 2003-2005 med omtrent 130 tilfeller årlig. Samtidig har potensialet for slike ekteskap økt fra 2 500 i 1998 til 12 000 i 2012. Med andre ord, omtrent 100 tilfeller i året er nesten ingenting når man vet at det kunne vært 12 000. Spesielt betenkelig blir det å bruke prosenter når det er snakk om så få i faktiske tall. Da skal det nemlig ikke så mye til før den prosentvise økningen blir «dramatisk».

Da kan en jo rett og slett bare konkludere med at det faktisk ikke er så ille som en del skal ha det til.

Publisert i Dagbladet 14. november 2014

Advertisements

One thought on “Må man gifte seg av kjærlighet?

  1. Hei.
    Jeg har lyst til å kommentere litt:
    1. Også blant etniske nordmenn kan det være store konflikter i familiene når to unge vil gifte seg. Disse konfliktene kan bli svært opprivende. Årsakene kan være mange.
    2. Når du snakker om kjærlighetsekteskap, så blander du det å arrangere bryllup med å arrangere ekteskap. Å arrangere bryllup er noe mange foreldre gjør, også norske foreldre gjør det for sine barn. Det betyr ikke at ekteskapet er arrangert, men at foreldrene bifaller valget.
    3. Rolfsen viser i sin film at det faktisk foregår tvang under dekke av arrangement. Dette er et stort problem, og hvis det stemmer at 50 % av norskpakistanere gifter seg arrangert, burde det mane til opprør.
    Jeg ser til stadighet familiekriser som følge av arrangerte ekteskap. Unge menn som har hatt kjærest i årevis, forlater kjæresten til fordel for ei ung jente som familien har plukket ut. Men hva skal denne kjæresten gjøre da? Det er jo ikke gitt at en annen familie ønsker henne til svigerdatter når hun har hatt en kjæreste i mange år.
    Det ender ofte med utroskap, i Vest-Afrika blir det flerkoneri, med resultat at den første kona reiser. Andre ganger blir det bitter strid fordi kona blir forlatt til fordel for ei elskerinne.

    Vi ønsker alle at foreldre og svigerforeldrene skal like svigerdatteren /svigersønnen sin, og at det skal være gode forhold i familien. Men arrangert ekteskap er slett ikke nødvendig for å få det til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s