word: venn eller fiende?

Jeg leter etter nosk-pakistaneren, og allerede fra første linje blir det klart at begreper kan være vanskelige. Tekstbehandlingsprogrammet Word setter røde streker, men jeg lærte for mange år siden at man ikke kan stole på stavekontrollen i Word.

Prosjekt: Norsk-pakistaneren

Jeg har vært så heldig å få stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) til å skrive bok om norsk-pakistanere. Det kom litt overraskende fordi jeg trodde ikke at jeg skulle få det (men ikke som lyn fra klar himmel heller for jeg hadde faktisk søkt om å få stipend). Jeg setter stor pris på å få stipendet, og føler meg ikke minst beæret og ydmyk.

Så jeg har tenkt å ta dere med i prosessen allerede fra starten. Det er tross alt offentlige midler og alle bør få vite hvordan jeg bruker stipendet. Det første innlegget blir naturlig nok søknaden jeg sendte til NFF da jeg søkte stipend.

 

Prosjektet det søkes stipend om har arbeidstittelen ”Norskpakistaneren”. Ideen er at det skal være en sosialantropologisk undersøkelse av den norsk-pakistanske kulturen, men presentert på en litt humoristisk måte, med skråblikk. Det er allerede skrevet en del om norskpakistanere, men da med fokus på den pakistanske kulturelle bakgrunnen. Litteraturen som allerede finnes søker å forstå og forklare pakistansk kultur, i tillegg til å være migrasjonshistorisk i sitt vesen.

Jeg ønsker derimot å sette fokus på at norskpakistansk kultur er et resultat av møter mellom kulturer, og at en slik kultur oppstår og utvikler seg i møtet mellom det pakistanske og det norske, og derfor er noe nytt og noe annet enn det man kaller pakistansk kultur.

Boken har, som fortalt, arbeidstittelen ”Norskpakistaneren”. Dette skal være den røde tråden, og jeg skal se nærmere på blant annet familieliv og bosettingsmønstre, yrkesdeltakelse og hvilke sektorer man gjerne søker seg til (eventuelt havner i), religionens rolle i liv og leven, hvordan man velger å bruke fritiden, hvor og hvordan man reiser på ferie osv. En foreløpig innholdsfortegnelse er lagt ved søknaden (vedlegg 1).

”Norskpakistaneren” vil muligens bli illustrert (foreløpig uklart) og vil være på omtrent 150 maskinskrevne sider (størrelse A4). Sjangermessig vil jeg legge meg på en essayistisk stil med meg selv som forteller. I og med at jeg selv er norskpakistaner virker det naturlig som en fortelling fra innsiden av kulturen, men samtidig med et distansert og faglig blikk.

Jeg har de siste ni årene vært aktiv i samfunnsdebatten, først som fast spaltist i den flerkulturelle avisen Utrop, og siden 2012 i nasjonale og regionale aviser som VG, Dagbladet, Aftenposten m.fl. Et utdrag av artikler publisert de siste årene er lagt ved (vedlegg 2). Jeg har studert ved Lektorprogrammet på Universitet i Oslo, i tillegg har jeg en bachelorgrad i sosialantropologi, også fra UiO. Fra 2009-2011 var jeg student ved forfatterutdanningen til Norsk barnebokinstitutt. Siden 2010 har jeg jobbet i videregående skole og undervist i norsk, samfunnsfag og sosiologi og sosialantropologi. Jeg også en blogg (www.assadnasir.com) hvor jeg skriver jevnlig, i tillegg til at jeg i perioder tar inn bidrag fra gjestebloggere. Høsten 2013 startet jeg eget forlag hvor jeg foreløpig har gitt ut en samling tekster under tittelen ”Noe. (Tekstprøver)”.

Dette prosjektet er aktuelt og bør støttes av flere grunner. Norskpakistanere er den største ikke-vestlige innvandrergruppen i Norge. Det er også den gruppen innvandrere som har lengst botid i landet. Norske sosiologer og sosialantropologer har gjennomført en god del forskning av og i det norsk-pakistanske miljøet, noe som jeg vil bruke i tillegg til egne undersøkelser og erfaringer. I norsk integreringsdebatt blir norskpakistanere trukket frem som vellykkede på enkelte felt, men med tydelige utfordringer på andre felt. Dette ønsker jeg å undersøke nærmere og prøve å finne svar på.

Målgruppen er bred. Leseren vil nok være opptatt av kulturell mangfold, med humoristisk sans og evnen til å oppfatte ironi som nettopp det. Målet er å skrive en populærvitenskapelig og lett tilgjengelig bok som også kan brukes som et supplement til annen faglitteratur i skolen.

 

 

En annerledes migrasjonshistorie

Bokhandleren på Grønland – Meningers mot mellom to kulturer
Cappelen Damm 2012

Migrasjonshistorie har etter hvert blitt et stort forskningsfelt. Men de aller fleste søker å fortelle historien om noen andre som kom til Norge og skapte seg et liv. Det handler Bokhandleren på Grønland også om, men i tillegg er den mer enn det. Boken er et portrett av Muhammad Anwar Soofi som kom fra Sialkot i Pakistan til Oslo i Norge. Som mange andre hadde heller ikke Soofi en plan om å reise til Norge, men tilfeldighetene skulle ha det til at han kom hit. Etter innvandringsstoppen i 1975 ble han boende, og ble etter hvert gjenforent med familien sin.

Soofi ble aldri, som han også sier selv, rik på penger. Men han han har heller ikke følt seg fattig. Han har vært engasjert i foreningsliv i Norge, vært i kontakt med myndigheter og statsråder, jobbet for å bedre pakistaneres kår i Norge, å gjøre noe med de utfordringene pakistanerne stod overfor på 1970- og 80-tallet.

Bokens største styrke er at Soofi retter en skarp finger mot ikke bare det norske samfunnet, men også mot pakistanerne selv.

Etter å ha lest Bokhandleren på Grønland ble jeg så imponert at jeg ville treffe mannen selv, derfor tok jeg turen til Grønland og bokhandelen til Muhammad Anwar Soofi. Smånervøs gikk jeg inn i bokhandelen, ubegrunnet skulle det vise seg fordi jeg ble sittende og diskutere utfordringer for pakistanere i Norge, religionens rolle i våre liv, om konstruksjon av en muslimsk og pakistansk identitet og ikke minst Iqbals filosofi. Ser frem til å treffe ham igjen. Boken anbefales på det sterkeste.

 

Mobilflørt

Når man rydder dukker det opp ting man hadde glemt. Eller fortrengt. Jeg er ikke helt sikker på hvilket som er riktig å si i dette tilfellet. Under ryddingen dukket denne boken opp.

Alle først vil jeg beklage til skolebiblioteket på Bredtvet videregående skole i Oslo for at jeg aldri leverte tilbake boken. Skolen ble lagt ned for noen år siden, så jeg er litt usikker på hvem jeg skal sende den til nå.

Tittelen sier vel veldig klart og tydelig hva boken handler om, og derfor skal jeg ikke gå noe særlig i dybden på det. Men jeg finner det nødvendig, blant annet fordi jeg synes det er litt flaut å være i besittelse av en slik bok, å fortelle litt om konteksten.

Mobiltelefoner ble vanlige mot slutten av 1990-tallet, og jeg kjøpte meg min første mobiltelefon da jeg var 16. Det var en brukt Nokia 6110 som jeg kjøpte av en kompis av en kompis, og i ettertid tror jeg at jeg betalte altfor mye. Men men, ingen vits i å gråte over spilt melk. Uansett, mobiltelefoner var nytt og plutselig kunne man tekste med hverandre. Den gangen tror jeg det kostet bortimot to kroner å sende en tekstmelding, og mobilflørt åpnet nye dører for oss som ikke turte å snakke med jenter ansikt til ansikt.

Jeg kan ikke huske å ha lest boken (mulig at jeg har fortrengt det), men selv om jeg faktisk leste den i ungdomstiden så hadde det ikke nevneverdig effekt.

Nokia 6110