Gips er søren meg kult!

Gjesteblogg

SanneMathiassen

Foto: Observatoriet

Sanne Mathiassen er forfatter og jobber for tiden i en musikkbarnehage. Mathiassen debuterte med romanen Dagene før mai i 2012. I år har hun utgitt sin andre roman, Bare en time til.

 

 

 

 

 

 

 

 

I disse vi-må-beskytte-barna-våre-ellers-dør-de-tider, der barn helst skal sitte på en benk iført hjelm og tvinne tomler for ikke å skade seg, må jeg bare si noe.

Jeg vokste opp i Nord-Norge. Jeg vokste opp med et klatretre, som var så høyt at om vi tråkket feil på en morken kvist, ville vi ramle med hodet først ned i de spisse fjæresteinene. Men vi klarte det mest utrolige. Vi klarte å klatre helt opp. Og ikke bare det, vi klarte også å klatre helt ned igjen.

Vi lekte ute hele dagen. Det satt ingen voksne på en benk i umiddelbar nærhet som kunne løpe mot oss om vi falt, ble uvenner eller gjorde noe galt. Vi lekte boksen går, gi et lite vink (Eller psykiskterrorlek mot den som står, som det egentlig burde hete). Vi vasset halvnakne nede i fjæra selv om det var knappe ti grader i lufta. Vi gikk oss vill med vilje i skogen, med den forutsetningen at foreldrene våre hadde sagt at går du deg vill, er det bare å gå ned mot havet, da ville vi finne veien hjem. Og det gjorde vi!

Forskning viser at barn som vokser opp med overbeskyttende foreldre har større sjanse for å få dårlig selvtillit, angst og depresjoner senere i livet.

Vi vil jo ha robuste barn som tåler en støyt, ikke bomullsbarn, understreker Ellen Beate Sandseter.Hun er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole, og har forsket på barn og risikofylt lek i over ti år.

Kilde: (VG) 14.07.2013 Forsker:- Overbeskyttede barn kan få dårlig selvtillit skrevet av Astrid Øvre Helland, Victoria Kumwenda og Siri Eggen.

Nå kan man ikke huske i et huskestativ uten at det er korrekt underlag. For da kan man tydeligvis hoppe fra huska og dø. Vi fant et tau vi, som ikke var EU-godkjent. Vi festet det i et tre, og da vi svingte oss i dette tauet, svingte vi over en elv.

Foto: Henning Kulander

Foto: Henning Kulander

Vi spiste meitemarker og edderkopper og all slags rare biller uten at det stod noen voksne over oss og sa æsj og vi lærte helt selv at det er jævlig ekkelt. Vi rodde som tiåringer ut med robåten som lå nede i fjæra og mistet åra helt inne på dypa og innså, det her var ikke så lurt.

Og vi var skitne. Vi var så skitne at da vi kom hjem, sent på kvelden, kjente ikke foreldra våre oss igjen og sendte oss på dør, igjen!

Joda, jeg fikk noen skader. Jeg hoppet en gang fra en køyeseng, for så å gjøre triks i luften, og lande skeivt med stortåa da jeg var fem. Den (hold deg fast) knakk. Da jeg var ti, stupte jeg kråke fra et tre på skolen og (hold deg fast igjen) knakk høyrearmen. Og jeg knakk lillefingeren to ganger ved å spille basketball på ungdomsskolen. (Det er ingenting å holde seg fast for, det er bare regelrett dumt!) Men jeg overlevde! Og jeg lærte at alt det der kanskje ikke var så lurt. Særlig det med å gjøre triks i luften i et rom hos naboen der jeg og søskenbarnet mitt hadde barrikadert døren med en kommode.

Men vi i Norden er langt fra de verste. Ledende privateide barnehager (1-5 år) i Palo Alto i Nord-California innførte for kort tid siden en regel om at barn som biter andre barn mer enn én gang blir bortvist fra barnehagen – for alltid! I samme område risikerer du som forelder å bli saksøkt av andre foreldre om ettåringen din kaster sand opp i luften og et annet barn dermed får sand i øynene. Konsekvensen er at alle barna er på lekeplassen, men ingen leker med hverandre.

Kilde: Jesper Juul Artikkel: “Overbeskytter vi barna våre?”

Det het en gang “brent barn skyr ilden” I dag burde det hete: “Brent barn får ikke lov å være i nærheten av ilden (Stearinlys, engangsgrill og lightere) for det er farlig og skummelt og staten burde forby det!”

Selvfølgelig vil ikke jeg, som mange andre, at det skal finnes lekeapparater som fører til kvelning, avkutta fingre og død. Men jeg vil at barn skal få lov til å slå seg. Og at de også skal få lov til å reise seg igjen og kjenne at det gikk bra. For det gjør det, stort sett alltid! I mine syv år som barnehageassistent har jeg opplevd et benbrudd en gang. En unge klatret i et klatrestativ og falt med armen litt skeivt. Vi var fire voksne i nærheten som ikke fikk hindret det. Med mindre vi hadde fjernet klatrestativet og hatt samlinger fem ganger i uka om at: “Å klatre i trær og klatrestativ kan være farlig, for man kan falle og slå seg, og å slå seg er det verste som kan skje!” Gutten fikk gips han, og sannelig var han ikke den mest populære gutten de neste ukene, for gips er søren meg kult!

Neste gang barnet ditt får et skrubbsår, ikke få panikk. Det er bare bra. Da kan du heller si: “Neimen så kult, de hadde jeg også mange av da jeg var barn!”

 

Advertisements

One thought on “Gips er søren meg kult!

  1. Kari sier:

    Åh, jeg er helt enig. Jeg har ikke barn selv, men jeg jobber på et skolekontor. Og jeg har vært barn selv, på 70-tallet. Jeg får FNATT av hvor pysete ungene har blitt nå. Kommer inn her og vræler for hvert minste lille skrubbsår. Skal ha plaster på sår som ikke synes en gang. Det er tydeligvis farlig å slå seg litt. Ting vi bare reiste oss fra og lekte videre skal nå lages til dramalama. Hvor skal dette ende? Barn tåler jo ingenting lengere. ABsolutt ingenting. Og det er ikke rart, når lærere og foreldre dikker og duller så fælt med dem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: