Home

Gjesteblogg

 

Stian Amadeus AntonsenStian Amadeus Antonsen er en 30 år gammel student ved LSE – London School of Economics and Political Science. Han har lang fartstid fra frivillighetsarbeid, blant annet fra SAIH, Røde Kors Ungdom, Landsforeningen for barnevernsbarn og LLH. Han har også tidligere være leder for Skeiv Ungdom. Hans engasjement er variert, men mye har kretset rundt spørsmål rundt likestilling og diskriminering. Han var aktiv i kampen for en felles ekteskapslov, har satt rasisme i homomiljøet på dagsorden og har også vært kritisk til straffelovens § 155 som kriminaliserer hiv-positives sex-liv. Internasjonal solidaritet har også vært sentralt, og i 2010 deltok han på en gjensidig utveksling mellom Skeiv Ungdom i Norge og Gay and Lesbian Coalition of Kenya, finansiert av LNU og Fredskorpset. Stian ble i 2011 kåret til en av Norges ti mektigste homofile menn av nettstedet gaysir.no. Sjekk ut bloggen hans her http://studentilondon.wordpress.com/

 

 

Norsk innvandringsdebatt sett fra England

I debatten om innvandring og integrering er det i hvert fall en ting vi kan lære fra England. Åpen migrasjonspolitikk kombinert med en nyliberal økonomisk politikk er en farlig blanding.

Det raser for tiden i norske medier. Som alltid når temaet er innvandring er temperaturen høy. Det er svært spennende å følge med på debatten fra England. Jeg bor og studerer i kanskje et av verdens mest flerkulturelle byer på et av de mest mangfoldige universitetene i verden. Det snakkes over 300 språk og majoriteten av innbyggerne her er ikke-hvite britiske. Jeg studerer på London School of Economics (LSE) som har studenter og professorer med bakgrunn fra 142 ulike land. Mandarin, fransk og arabisk høres like ofte i gangene som engelsk.

Alt er imidlertid ikke like rosenrødt. Bjørn Stærk skriver i en god artikkel i Aftenposten om Englands lange migrasjonshistorie, og hvordan den både har ført til muligheter for noen, mens for andre har det betydd rasisme, segregering, marginalisering og fattigdom.

England har ført en relativt åpen migrasjonspolitikk i kombinasjon med en nyliberal økonomisk politikk. Dette har blitt en farlig blanding. Du har på den ene siden en gruppe høyt utdannede innvandrere som nyter godt av dette systemet, samtidig som det har blitt etablert en underklasse av arbeidsløse eller lavtlønnede. På grunn av liberalisering og privatisering av boligmarkedet blir de presset til å bo trangere, dårligere og langt unna både jobbmuligheter og sosiale tjenester. Med andre ord ikke en spesielt god modell for andre land å følge.

Motstanden mot innvandring har også økt de siste årene, og blitt mer intens. EU-utvidelsen i øst gjør at mennesker fra Bulgaria og Romania fra 2014 kan innvandre til England. Det har vært stor medieoppmerksomhet rundt denne forventede bølgen av innvandrere, men foreløpig viser statistikk fra flyselskapene at det ikke har vært en økning i antall reisende fra disse landene til England. Likevel er avisene fulle av skremsler fra anti-innvandringsorganisasjoner og politikere, som skylder på EU for det meste som går galt, inkludert den ødeleggende flommen i England og dødsfallet til giraffen Marius i Danmark! Presidenten for EU-kommisjonen, Jose Manuel Barosso, holdt en tale på LSE i februar. Han vektla at størrelse teller i en globalisert verden, og at Europa er sterkere sammen enn hver for seg. Han viste til at Latvia har den høyeste veksten i Europa og at også Spania og Hellas forventer å vokse fremover.

Hvis vi ser på integreringen i Norge går den stort sett bedre enn de fleste andre land vi kan sammenligne oss med. Et høyt antall innvandrere tar høyere utdanning, er i jobb og mange eier sin egen bolig. Samtidig ser vi at noen bransjer, for eksempel renhold og service, benytter seg av ringevikarer og “fleksible ordninger” som gjør at det er vanskelig å organisere seg og vanskelig å få boliglån. Det spørs hva den nye regjeringen vil gjøre på dette området, en ytterligere liberalisering vil sannsynligvis bety tilstander som ligner mer på den britiske utviklingen. Ikke særlig oppløftende altså.

For tre år siden var det store opptøyer i England, og de fant stort sett sted i fattige områder preget av høy innvandring. David Lammy, parlamentsmedlem fra Tottenham, spådde at opptøyer ville skje omtrent et år i forkant.

Han har skrevet en bok som heter “Out of the ashes”, hvor han skriver om hvordan nyliberal politikk sammen med en økende individualisering i samfunnet var en viktig faktor i disse opptøyene. Det kan være lurt å se til England når vi nå diskuterer hva innvandring betyr for Norge. Ikke fordi de er et foregangsland, men fordi vi kan unngå å gjøre de samme feilene som de har gjort. En fremtidig velferdsstat avhenger av at de som kommer til landet vårt får muligheten til å bidra til vekst og dermed føler en tilknytning til fellesskapsprosjektet som den norske modellen er bygget på.

Advertisements

One thought on “Norsk innvandringsdebatt sett fra England

  1. Tilbaketråkk: Lykkejeger – Foredrag – KULTURTILBUD – Folkeakademiet rogaland

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s