Home

Et troll har tatt over skolen. Et troll som skriker opp om meg meg meg. Et troll som tyranniserer med rettighet og krav.

Offentlig sektor har bukket under for dette trollets vold og et rettighetstyranni uten like. Storting og departement deler ut rettigheter på løpende bånd, og er tydeligvis totalt blinde for hvilke konsekvenser det har.

Skolen er intet unntak, og resultatene av rettighetstyranniet har blitt slått opp stort i mediene den siste tiden. Aftenposten kunne fortelle at elever i videregående skole i Oslo er fraværende i snitt fire uker i løpet av skoleåret. De kunne også fortelle at mange elever kommer for sent til undervisningen. Dette kan elevene gjøre uten at det får konsekvenser. Eleven kan ikke skrives ut av skolen på grunn av fravær, fordi han har rett på opplæring. Eleven kan ikke nektes adgang til klasserommet hvis han kommer for sent, fordi han har rett på opplæring. Altså kan eleven komme akkurat når det passer ham i løpet av skoledagen, kreve å få opplæring, for deretter å dra igjen når han føler for det, uten at det får konsekvenser.

Hardt mot hardt

Spørsmålet blir da, hvorfor har vi plassert elevene i Kardemomme by hvor man kan gjøre som man vil, så lenge man er grei og snill? Er det noen som tror at vi forbereder elevene på fremtiden og voksenlivet ved å si at du kan komme og gå på skolen slik det passer deg, uten at det får noen konsekvenser (bortsett fra at du kanskje ikke får så gode karakterer)?

Skolemyndighetene har i lang tid vært handlingslammet og aner ikke råd. Man prøver seg frem med tiltak som blant annet tettere oppfølging, uten at det ser ut til å nytte. Det kan nesten virke som om man er redde for å sette hardt mot hardt og innføre noen plikter. Slikt er det tydeligvis ikke rom for i rettighetstyranniet. Riktignok er ikke videregående opplæring obligatorisk, men når alle elever har rett til opplæring så bør det også følge en plikt med den rettigheten. En plikt til oppmøte og en plikt til deltagelse. I dag finnes ingen plikt til oppmøte i opplæringsloven.

Et samfunnsøkonomisk sløseri

Vi bruker av samfunnets felles ressurser på opplæring av ungdommen. Når en elev tar opp en skoleplass, men lar være å møte opp, så misbruker han den rettigheten som er gitt i lovverket. Han misbruker samfunnets felles ressurser. Det bør få konsekvenser, enten i form av at man mister rettigheten, eller ved at samfunnet krever at man gjør opp for seg økonomisk. Hvis du bestiller en legetime, men ikke møter opp, så må du likevel betale for den timen fordi du har sløst bort en felles ressurs. Det samme gjelder i skolen. Møter du ikke opp så sløser du fellesskapets ressurser, og slikt sløseri kan man ikke akseptere.

Skolene bruker i dag store ressurser på å få elever til å gjennomføre videregående opplæring, møte opp til undervisning, og ikke minst til vurdering slik at lærerne skal få et vurderingsgrunnlag. Man legger til rette for og organiserer ekstraprøver på grunn av fravær. Alt dette fordi elevene har rettigheter, men ingen plikter. Dette fører blant annet til at heller ikke foreldrene kan stilles til ansvar. Med innføring av plikter vil man også kunne forvente at foreldre aktivt tar sin del av ansvaret. En konsekvens av rettighetstyranniet er at all ansvaret skyves over på myndighetene, mens enkeltindividet kan lene seg tilbake i stolen og vente på at rettighetene bringes til en på sølvfat.

Brukerstyrt skolepolitikk

En annen konsekvens av rettighetstyranniet er det som på finspråket kalles brukermedvirkning. Opplæring har blitt en brukerstyrt tjeneste hvor det er brukernes behov som er styrende. Derfor gjennomfører man brukerundersøkelser for å finne ut om brukerne er fornøyde, og eventuelt hva som bør endres. Vi ser ut til å glemme at skolen har et høyere mål enn å underholde, og at læring faktisk innebærer hardt arbeid. At det ikke alltid skal være morsomt. Selvfølgelig skal elevene få god opplæring, men læring finner ikke sted hvis man er fraværende, og heller ikke hvis man er passiv. Skal du lære noe så må du være aktiv deltaker, også når du synes det er litt kjedelig. Du må ha disiplin til å ikke la deg distrahere av bestevennens statusoppdatering på facebook, eller artige bilder av katter på nettet. Politikere og skolebyråkrater ser dessverre ut til å tro at det er de såkalte brukerne som skal styre politikken. Resultatene blir da også deretter, og norsk skole kan med rette kalles middelmådighetens høyborg.

Publisert på radikalportal.no 31. mars 2014

Advertisements

31 thoughts on “Rettighetstyranniet

  1. Bra innlegg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

  2. barn er barn, og man kan ikke kreve penger av de når de ikke møter opp. Som når man ikke møter opp hos legen. Samfunnet for betalt tilbake i det lange løp ved å ha gratis skole, alternativet er at analfebetisme øker voldsomt, og tilbake til gamletider. Reultatet er et mindre sikkert samfunn, økt kriminalitet, fattigdom you name it. Norge hadde ikke hatt det nivået de i dag har hvis man ikke hadde hatt et gratis skolesystem.

    Men at det er et problem at folk ikke møter på skolen, det er jeg enig i. Men alle er ikke lesehester osv…

  3. Jeg er enig i mye av det som står her, som faller tilbake på Norges snillisme. Et problem som har vært i mange år.

    Det jeg er uenig i er for det første at man skal aktiv delta i timene. Gudene vet hvor mange timer som har blitt kastet bort i klasserommet pga. spørsmål medstudenter himler med øynene for, og hvis alle skulle aktivt delta på samme måte vil ikke undervisningen strekke til, pga. for mange spørsmål, man har rett og slett ikke tid. Sett fra den andre siden vil da de studentene som aktivt deltar med spørsmål som er bak mål kaste bort fellesskapets ressurser i en mye større grad enn en som ikke møter opp eller kommer litt for sent til timen, hvordan skal man løse dette?

    For det andre har jeg selvmøtt mange som ikke har møtt så mye opp på skolen, men fortsatt fått kjempegode karakterer. Skolen er ikke tilpasset alle på samme måte, og det er et minstekrav å møte opp på i ca 75 % av timene i et fag, hvis jeg ikke tar feil. Slik at hvis de ikke møter opp, da får de heller ikke bestått. Siden det er «ansvar for egen læring» som gjelder i vgs og høyere utdanning så er det et valg de tar, og må stå for de konsekvensene det gir.

    Men igjen, du har mange gode poeng med at det burde bli innført flere plikter i stede for rettigheter, og jeg er enig i mesteparten av hva du skriver. Godt jobbet!

    • det er i dag ingen fastsatt nedre grense for oppmøte for å kunne få karakter… men eleven skal gi læreren vurderingsgrunnlag.

      Jeg opplever ikke at elever stiller for mange spørsmål, heller det motsatte. Dessuten, det ligger mye god læring i å stille spørsmål. Gjennom å stille spørsmål søker man ny kunnskap.

      • Mente det var minimum 25 % for å få bestått faget. Selv holdt jeg på å stryke fordi jeg holdt på å passere grensen.

        Jeg sier ikke at elever stiller for få spørsmål, jeg sier at hvis -alle- skal være like aktivt deltakene vil det gå ut over undervisningen. Hvis alle skulle spurt om -alt- de lurte på ville man ikke fått en klasse som hadde vanlig undervisning. Man sier at det ikke finnes dumme spørsmål, og det er jeg enig i. Men det finnes spørsmål som er bortkastet og som er irrelevant for 99% av resten av klassen.

      • Problemet med ‘ansvar for egen læring’, er at det i realiteten er ‘plikt til å lære materiale med uklar relevans, på en måte som mange er lite fortrolig og trygg på, og uten å bygge ferdigheter eleven selv anser som relevant’. Altså, noe skolen pålegger. Ansvar for å utføre pålegg, er ikke ansvar. Det er tvang. Med mulighet for sanksjoner, bla.a i form av dårlige karakterer. Ansvar er noe man tar, på eget initiativ.

        Bare se på folk som spiller PC spill, skjelden ser du en hel demografi (riktignok heterogen) som tar slik ansvar for læring! (de lærer seg spillene veldig bra)

        Problemet er motivasjon. Svak motivasjon=straff+belønning
        Sterk motivasjon= autonomi, ferdighetsbygging, og hensikt.

        Derfor blir folk dyktige på PC-spill: De velger det selv, og kan velge å avslutte når de selv vil, de ser en klar progresjon i ferdighetsbygging, og det gir følelse av glede og mestring. Blant annet.

        Nå finnes det også skoler der ute som fokuserer på nettopp dette, og de har meritter.

  4. Når jeg gikk på videregående for 4 år siden stemte ikke dette. Man får ikke karakter vist man er vekk mer enn 15-20%. Dette er opp til lærerne, så vist man skulket prøver fikk man fort ikke karaktergrunnlag. Det vanket også anmerkninger på folk som kom forseint, selv om det kan diskuteres effektene av nedsatt orden på vitnemålet. Tilslutt vil jeg si at det er en grunn til at elever ikke møter i alle timer, det er mye unødvendig og bortkastet tid på skolen, og man går neppe glipp av noe særlig av å være vekk en dag. Det merker elevene. Hadde jeg skulle gjort det om igjen hadde jeg tatt alt som privatist.

  5. Denne utviklingen kan vi «takke» minipartiet SV ( og AP, som lot SV herje fritt med skolen under den R/G «regjeringen» for…

    Tøyseskolen – som i 8 år jobbet aktivt for at «alle elever skulle bli like» – d.v.s. like dårlige…

    Det vil ta mange år å rette opp dette, og 8 års skoletapere tar dette med seg resten av livet

    • Dette har skjedd samtidig med innføringen av kunnskapsløftet, satt i gang av Ap, gjennomført av Høyre, og videreført av den rødgrønne regjeringen. Så så «skylde på» Ap og SV alene blir feil.

      • Kunnskapsløftet er et galt navn. Her er det ikke snakk om noe «løft», men et stup. En formidabel nivåsenkning, Kunnskapsstupet er et mye bedre navn. Og det kan vi takke SV for – Norges mest kunnskapsfiendtlige parti.

    • Ansvaret av dagens situasjon ligger politisk ene og alene hos AP og SV uansett hvordan man vrir og vrenger på det..

      Men hovedsaklig ligger problemet i at vi naivt har gitt ansvaret for å oppdra våre barn til lærerene når det hovedsaklig ligger (som det skal) hos foreldrene.
      Man tror det at lærere skal oppdra unger og det er ikke det lærere skal, di skal undervise i spesifikk faglie temar. Slik at våre barn får en hevet kompetanse felt og kan bli aktiv deldtager i vår fremtidige samfund.

      Dersom deltageren i dette kunskaps løftet ikke kan delta på grund av manglende oppmøte er det «Barnet»s foreldre som må bære ansvaret. det er di som ikke klarer å ta samfunds ansvar og inkludere deres egent barn in i samfundet.

      Det er barnets foreldre som ikke har klart å overføre kunskapen om at man som menneske i et samfund må og skal ta ansvaret for sine egne handlinger, og klarer man ikke det, bryter man samfunds kontrakten som inkluderer det menneske i samfundet.

      Det er det mest grundleggende prinsippet i samfunds konseptet.

      Når noen ikke møter opp i tide:
      -Ødelegger det for alle di andre barna i klassen, ettersom undervisningen blir avbrutt eller forstyrret.
      -Man sløser med samfundets resurser, (hver av oss som betaler skatt)
      -Det er respektløst for skole, læreren, di andre barna.

      Å legge dette ansvaret på Lærere er et resultat av burokrati og politikk som har gått alvårlig galt.

      Det er ikke en selvfølge å være en del av et samfund, selv om vi ønsker at våre barn er det. man må selv ta ansvar.

  6. Er ikke enig i at disiplinproblemene ved skolen,kun er foreldresvikt. Vil ha de gamle,trygge gode lærerne tilbake.I dag skal alt være så pedagogisk begrunnet. Savner god gammeldags sunn fornuft.

  7. Slutt med å legge ansvaret på skolen og politikerne. Jeg satte kursen for mine barns utdanning da de ble født. Det er din fordømte plikt som forelder å sørge for at barna får gode karakterer. Reiser dere på hytta hver helg og fyller uka med aktiviteter så skyld ikke på skolen. Barna dine er så flinke sier folk, det kom ikke av seg selv svarer jeg. Det var en kamp mot sport, tv, fb, pc, mob.tlf, for å få tid til lekser. Penger til kveldsundervisning ble det også i stedet for skiturer. Snakk med folk som har barn på skole i England, Norge er en barnehage til siste dag på vgs. Skolevinnerne i dag er barn med foreldre som vil, ikke hvilken skole du går på. Kan du ikke realfag og har en drøm om at poden skal bli siv.ing eller lege? da bør du ikke stole på at skolen klarer å lose barnet ditt frem, du må søke hjelp andre steder også. Vær litt mindre kompis med barna og gi faen i husfreden, så kommer resultatene. Men man kan jo ha det hyggelig og la barna se på paradis hotellet og face til krampa tar de.

    • Forslag:
      Ta kontakt med Kunnskapsdept. og etterspør:
      #1:vitenskapelig dokumentasjon på at lekser fremmer kompetanseheving (forvent å bli skuffet)
      #2: Juridisk forankring (lovhjemmel/ forskrift/ ets), av noe slag for at lekser kan pålegges, og sanksjoneres. (forvent skuffelse også her)

    • At en forelder har en drøm om at barnet sitt skal bli lege eller ingeniør er blanke likegyldig. Det er hva barnet SELV vil som har noe å si. Jeg kunne aldri ha fått gode karakterer fordi foreldrene mine ville at jeg skulle få det, det må være en indre motivasjon på plass. Ja, mine foreldre har vært strenge med at lekser skal gjøres før andre fritidsaktiviteter, men resultatmessig har de aldri tvunget meg til noe som helst. Har jeg vært fornøyd med resultatet, har de også vært det.

    • Far, vil bare si at jeg er sjeleglad for at jeg ikke er din unge. Barn skal ikke bli tvunget til å ta en utdanning. Hva hvis ungen din er mer praktisk anlagt og feks. drømmer om å bli politi eller brannmann? Er det da riktig å tvinge han til å bli lege eller ingeniør. Hva hadde skjedd dersom ungen din ikke ville blitt det du har nevnt? Straff? Pisking? Tortur?

  8. Virker som mange ikke helt forstår så la meg si det rett ut: Elever er i prinsippet skolens kunder. Hvis de var ansatte så ville de fått lønn og pensjon akkurat som lærerne. Og nei, elevene får ikke «betalt» i kunnskap mer enn narvesen-kunder får «betalt» i brus og busskort.

    Hvis disiplin er en god strategi for å få gode kunder, prøv å innføre mer disiplin i en restaurant f.eks og se hvor godt oppmøtet blir blant gjestene.

    • Du går på restaurant for å kose deg….I England så betaler folk en halv mill. kroner i året for at skolen skal banke disiplin inn i barna(og mye kunnskap) Selv om elevene er «kunder» så er de underkastet skolens regler og mister plassen hvis de ikke tilpasser seg eller klarer seg faglig. Det fine med den norske skolen er at den produserer så mange tapere, det gjør det mye lettere for de få som satser, de får rett og slett mindre konkurranse.

      • Ja, at eleven eller foreldrene betaler for skolen beviser poenget mitt, elevene er kunder. Jeg verdsetter at du annerkjenner det poenget for det er desverre mange som er forvirret rundt dette og tror at skole er en jobb, det er det ikke, per definisjon, uansett hvor mye noen skulle ønske at det var det eller prøver å få det til å være det. Simulering gjør ikke noe til den virkelige tingen.

        Restaurant var bare et eksempel. Et mer nærliggende eksempel er kanskje helseforsikring, enten for barn eller voksne. Når man betaler for det så er det heller ikke for å kose seg. Helseforsikringen gir bare forsikringsselskapet rett til å påføre deg ubehag i den grad det er produktivt og du -og pengene dine- samtykker. Det gir ikke selskapet rett til å gjøre noe som er mot din vilje. Hvis barnet f.eks. ikke vil pusse tennene sine så er det foreldrenes plikt å overbevise barnet om å gjøre det, noe som ofte innebærer fornuft, metaforer, forhandling og å gjøre prosessen så smertefri og hyggelig som mulig. Tvang bør bare brukes i nødverge, i unntakstilfeller der liv og helse står på spill. Jeg er klar over at det er lovlig å banke barn i England. Mellom 2 og 12 år, hvis jeg husker riktig. De om det. Jeg vil påpeke at det finnes forskning som viser at barn som utsettes for vold får markant lavere intelligens som voksne. Det er også påvist en sammenheng mellom hard disiplin og mobbing, noe som er logisk, sett at barn imiterer voksne og at mobbing faktisk er en form for disiplin-imitasjon.

        Selv om jeg vil gå så langt som å si at streng disiplin er ondskapsfullt så er argumentet mitt likevel ikke først og fremst moralsk, men praktisk. Frivillighet er effektivt. Og dermed også økonomisk. Dette er muligens ikke overbevisningen hos folk flest, men det er sant. Tvang gir ikke gode kår for læring, sett utifra hvordan hjernen tar til seg kunnskap. Jeg sier med andre ord ikke dette kun fordi jeg føler grunnleggende sympati med barn, men fordi fornuft og forskning underbygger mitt standpunkt. Ja, mennesker (jeg inkluderer barn i denne kategorien) kan lære informasjon og bevegelse gjennom tvang, men det er vanskelig å lære kritisk tenkning på den måten. Uten kritisk tenkning vil man ha problemer med å se sammenhenger og videreutvikle sin kunnskap og sine ferdigheter.

      • Videre er det slik at hvis Norsk skole var en arbeidsplass for elever (som arbeidet der) ville dette være lovstridig, siden Norge ikke tillater barnearbeid. Med klart pålegg for strafferettslig forfølging.

  9. Hei syns også at det er for enkelt og ha høyt fravær på skolen. Selv startet jeg med å skulke første året på vidregående. Så ble det ikke noe konsekvenser og jeg fortsatte. Selv føler jeg at det skulle vært noen konsekvenser men på den andre siden. Så føler jeg at elver som føler at de kan jobbe like godt hjemme bør få lovt til å gjøre det.

    • Det eneste spørsmålet som egentlig har noe som helst for seg, er hvorvidt høyt fravær virker inn negativt på kompetanseheving og helse. Forveksle ikke karakterer med kompetanseheving, for de har lite med hverandre å gjøre.

      Det at du sier du føler det skulle ha vært konsekvenser ved skulking, er dette subjektive synspunkter, eller er det slutninger du trekker på basis av forskning på temaet? (ville være veldig interessert i å se på den)

  10. Helt, helt enig! Den norske skolen er tragisk dårlig, lærerne får altfor lite respekt, og elevene tror de kan gjøre hva de vil uten konsekvenser. At elevene får slike holdninger før de går inn i arbeidslivet er mildt sagt latterlig!

  11. Vil bare si at elevene som ikke velger å møte opp til timen, eller som kommer for sent, får konsekvenser for det. En arbeidsgiver vil se på fraværet framfor karakterene. Ingen vil ansette en som aldri møter tidsnok/møter opp i det hele tatt, så da blir det vanskelig å skaffe seg lærlingeplass/arbeid generelt.

    • Det er korrekt. Imidlertid er skolen på denne måten i utakt med verden forøvrig, på den måten at fravær i skolen raskere sanksjoneres enn på arbeidsplasser. Trusler om sanksjoner må vel sies å være dårlig egnet til å motivere folk til å møte opp og legge inn innsats.

      Hvis spill-industrien hadde basert seg på dette, hadde befolkningens ferdigheter innen spilling ikke vært på det nivået vi har idag.

      Tvang og trusler bygger ikke ferdigheter og engasjement i vesentlig grad.

  12. Det som er minst like interessant er jo at man ikke kan få dårligere karakterer av å komme forseint eller vært borte fra sentrale prøver. Elever er smarte og kan droppe å ta en prøve i et sentralt tema fordi eleven selv vet at han/hun er svak i dette emnet.

    Det er 7 år siden jeg gikk ut av VGS. Husker godt alle triksene som fantes for å få både gode karakterer og samtidig være minst mulig på skolebenken. Du fant de timene som gav lite utbytte og de lærerne som ikke var så dyktige i jobben sin. Om det gjorde meg dårligere forberedt til arbeidslivet/universitet er jeg usikker på.

    Slik systemet er nå er det de resurssterke elevene som gjør det best. Sånn var det før og sånn er det fortsatt. De som ikke hadde gode rammer å spille på hadde problemer med å styre i en jungel av muligheter.

  13. Bare som en liten kommentar til en elev på en av de «beste» videregående skolene i Oslo. Vi har regler om at hvis man kommer senere enn 10 min til timen, slipper man ikke inn, fordi dette kan forstyrre klassens udervisning. Det fungerer egentlig ganske godt, siden det selvfølgelig er unntak hvis en hel klasse er forsinket pga. t-banen.

    • -Gir dette tiltaket påvist effekt på kompetanseheving?

      -Enn om man kom for seint på grunn av forhold som er utenfor ens egen kontroll?
      -Nå har tenåringer har en (dokumentert) annerledes døgnrytme enn voksne (et slags midlertidig B-menneske syndrom) Denne effekten er sterkere hos noen enn andre, og kan i liten grad kontrolleres.

      -Hvordan blir denne elevens rettighet til utdanning ivaretatt? Og, er det lovhjemlet at forseintkomming kan sanksjoneres med utestenging?

      Jeg synes dette såkalte tiltaket høres krenkende, ineffektivt, og lite gjennomtenkt ut,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s