Monthly Archives: april 2014

Hvordan skape verdens beste bedrift?

Gjesteblogg

 

Tonje Meland Øverland

Tonje Meland Øverland

Beskrivelse av meg selv (vanskelig!): Hallohallo, jeg heter Tonje. Livet med et så ekstremt vanlig navn har ikke vært lett, men jeg har mot alle odds fått meg opptil flere utdannelser, og til og med startet en blogg. Gå inn på www.mellombels.com hvis du vil lese ting jeg har skrevet for å være artig.

 

 

 

 

 

Hvordan skape verdens beste bedrift?

Nesten alle vennene mine er nå i fast jobb. Selv er jeg fortsatt student, men blir svært fascinert av historiene de kommer med fra det norske arbeidslivet. For hva er det egentlig som foregår blant norske ledere for tida? Jeg har ei fortvila venninne med en sjef som har vært på kurs om ”kjærlighetens fem språk”. Dette er visstnok ei bok om kjærlighet, som nå også har blitt tatt inn som strategi i bedrifter. Det har ført til spørreundersøkelser på arbeidsplassen, hvor de ansatte må svare på hvordan de liker å få ros, med svaralternativ som skryt, klapp på skulderen og klem. Nå skal det koses på jobb, godtfolk. Jeg ser det for meg med skrekkblandet fryd. Bedriftspsykologer som kommer med poser fulle av hjerteformet sjokolade, gruppeklem etter hvert team-møte og mellomledere som desperat googler ”passende kompliment til kolleger”.

Heldigvis for alle norske ledere har jeg et forslag som vil redde oss fra klinekonkurranse på jobbintervju, nemlig ungdomsskolen. Hvis en hvilken som helst bedrift hadde ansatte som var i nærheten av like spontane, effektive, kreative og tøffe som norske ungdomsskoleelever, er jeg sikker på at denne bedriften hadde økt produktiviteten enormt mye. Men da må vi gjøre det skikkelig. Det er vanskelig å si hvorfor ungdomsskoleelever er så fantastiske som de er (jeg er snart nyutdanna lærer, så du får bare tro meg når jeg sier at de virkelig er utrolig bra) så da får vi ta i bruk hele pakka.

Her er de viktigste punktene du som leder må følge, for å skape tidenes beste bedrift:

1. Del opp dagen i timesbolker

Nå er det slutt på spesialisering, for her skal alle ansatte lære om og jobbe med alt, og bytte emne hver time. For at de ansatte skal kunne holde konsentrasjonen, er det lagt inn 10 minutter pause mellom hver time. I disse friminuttene må alle ansatte ut av bygget. Frisk luft er utrolig viktig for gode prestasjoner, så jeg kan ikke få understreket sterkt nok hvor viktig dette er. Og husk at heisen er for ledere, vanlige ansatte skal bruke trappa. Viktig: Du må for guds skyld passe på at det ikke danner seg et røykehjørne.

2. Oppgaver

For å kunne bedømme de ansattes prestasjoner, er det viktig at du hele tiden gir oppgaver og tester som gjør det lettere for deg selv som leder å se hvor flinke de ansatte egentlig er. Du kan gjerne sette sammen ansatte i grupper, for da lærer de seg å samarbeide samtidig som de løser oppgaver. Gruppene bør du sette sammen utelukkende ut ifra hva som vil føre til minst mulig bråk. For å finne ut hvem som skjønner oppgaven, kan du hele tiden stille de ansatte spørsmål. Be dem gjerne rekke opp hånda hvis de vet svaret, men velg en av de som ikke rekker opp hånda (triks!).

Det er svært viktig at de ansatte lærer seg å jobbe kreativt og effektivt. Dette lærer de lett ved at du gir dem store oppgaver med svært kort tidsfrist og høy grad av pinlighet i fremføringen. Et eksempel er at de i løpet av 45 minutter skal sette seg inn i et emne og presentere det gjennom et skuespill inspirert av Ibsens ”Et Dukkehjem” (Ibsen kan brukes til ALT i ALLE emner). Skuespillet skal vare i 8 minutter og inneholde sentrale fagbegrep fra timens emne. Alle på gruppa må være med på fremføringen. De ansatte må selv bruke starten av timen på å utarbeide felles mål og vurderingskriterier for oppgaven. Etter fremføringen må du huske at de ansatte må skrive en logg hvor de beskriver samarbeidsprosessen og vurdere seg selv og de andre i gruppa.

Testene du utfører i bedriften vil komme an på hvilken type bedrift du har, men kan for eksempel være resultatet på oppdraget den ansatte har utført for en kunde. Få kunden til å sette karakter på de ansatte, eller gjør det selv. Det viktigste er at den ansatte hele tiden får tilbakemelding på prestasjoner gjennom et tall fra 1 til 6, sammen med et skjema med forventet måloppnåelse. Dette bringer oss over til noe svært viktig:

3. Måling av måloppnåelse

Nå som bedriften din skal bruke ungdomsskolestrategien, er det ekstremt viktig at dere fokuserer på måloppnåelse, og ikke minst måling av måloppnåelse. Hvis dere har tid og overskudd, vil jeg også anbefale at dere sjekker om det er mulig å måle om målingen av måloppnåelsen er tilfredsstillende. For hvordan kan vi egentlig vite om vi har nådd målene om vi ikke har målt at metoden som måler måloppnåelse er god?

For å kunne fokusere på mål, må dere først lage en plan med masse mål, inndelt etter emner. Disse målene skal igjen ha mer detaljerte undermål. Målene skal både du og de ansatte bruke aktivt i arbeidet. Dette er fasiten på hva dere skal kunne. Ved hjelp av målene skal du som leder sette deg egne mål, og mål for dine ansatte. De ansatte skal også sette seg egne mål ut ifra målene til bedriften. Å få muligheten til å sette sine egne mål vil forbedre motivasjonen til deg og de ansatte.

For å sjekke om målene og målingen av måloppnåelsen er god nok, må du som leder ha samtaler med dine ansatte, hvor dere diskuterer dine mål, bedriftens mål, og ikke minst den ansattes mål. Hvis det viser seg at den ansatte ikke utfordrer seg selv godt nok gjennom målene han eller hun har gitt seg selv, må dere sammen lage mål for hvordan den ansatte kan bli flinkere til å utfordre seg selv gjennom å sette egne mål.

4. Orden og oppførsel

For å sikre at de ansatte oppfører seg som de skal, må du innføre et system med anmerkninger og karakterer i orden og oppførsel. For mange anmerkninger vil føre til nedsatt karakter, og det tar seg svært dårlig ut på CV-en. Det er et viktig skille mellom orden og oppførsel. Orden går på for eksempel forsentkomminger, manglende innleveringer eller slurv med oppgaver eller lekser (tidligere kalt overtid). Oppførsel går på om den ansatte klarer å oppføre seg bra. Er det for mye skravling, bruk av mobil, dropsknasking eller knuffing, må oppførselen korrigeres gjennom anmerkninger. Her er ingen unnskyldninger gode nok. Unnskyldningene vil nok ikke være de samme som vi finner i ungdomsskolen. Den nye ”hunden spiste opp leksene mine” er for eksempel sannsynligvis ”jeg måtte levere barnet i barnehagen”.

Hvis det viser seg at en av dine ansatte har dårlig orden og oppførsel til tross for anmerkninger, må foreldrene til den ansatte kalles inn til møte. Dette gjelder også hvis den ansatte gjør det svært dårlig i et av emnene i bedriften og får dårlige karakterer av lederen eller kundene. Er den ansattes foreldre døde, må du kalle inn den nest nærmeste familien. Onkler og tanter fungerer her godt. På dette møtet må det settes mål for hvordan den ansatte skal forbedre emneprestasjoner, orden og/eller oppførsel. Her må du vektlegge at foreldrene må ta ansvar og delta aktivt i livet til den ansatte for å løse situasjonen.

5. Relasjoner mellom de ansatte

For å oppnå ungdomsskolekulturen i bedriften, er det viktig at de ansatte følger bestemte regler og reaksjonsmønster. Disse reglene er ikke alltid i samsvar med den oppførselen lederes ønsker av sine ansatte, men det er hele poenget. Motsetningene vil skape den perfekte ungdomsskolestemningen.

Regler for ansatte:

  1. Hvis det oppstår uenigheter skal konflikten løses ved uthenging på et selvvalgt sosialt medium. Eks: send snap hvor du rekker finger til den ansatte du krangler med.
  2. Oppdager du konflikter, romanser eller noe som helst interessant, er det din plikt som ansatt å spre det til så mange andre ansatte som mulig. Her anbefales igjen bruk av sosiale media.
  3. Blir det for stille på arbeidsplassen, må en av de ansatte ta på seg ansvaret for å spre rykter. Sosiale media er ypperlig, også her.
  4. Ved enhver konflikt blant kjente kolleger, må de ansatte velge side og gjøre det tydelig for de involverte i konflikten hvem de støtter.
  5. Hvis en av dine nærmeste kolleger blir lei seg, er du pliktig å legge deg på samme følelsesnivå
  6. Det må arrangeres minst én fest i semesteret hvor flere av de ansatte ikke blir invitert.
  7. Det må arrangeres én klassefest i året hvor en av de ansatte sniker inn alkohol (alle bedriftens arrangementer er selvfølgelig alkoholfrie når dere følger ungdomsskolestrategien).
  8. Alle ansatte må til enhver tid prøve å få lederen til å vise film i timen.
  9. Alle ansatte må få moren sin til å bake kake som de tar med på jobb på bursdagen sin
  10. Bursdagssangen skal synges for alle ansatte den dagen personen har bursdag, eller påfølgende hverdag, hvis noen har bursdag i helga.
  11. Alle ansatte må lage lister over hvem de synes er penest i bedriften, som så skal diskuteres i en garderobe minst én gang annenhver uke.
  12. Hvis en kollega har tatt noe som er ditt, må du straks finne ut hvem det er og ta det tilbake. Bli fysisk om nødvendig.
  13. Alle ansatte må bli avstandsforelska i en kollega minst én gang i året.
  14. I løpet av hver treårsperiode må det arrangeres en bedriftstur til Østersund, eller en lignende halvstor svensk by. Her må minst én leder av hvert kjønn være med og passe på. De ansatte skal bo på gulvet i en tilsvarende bedrift som de selv kommer fra, eller i hytter på en campingplass. Lederne skal samle inn lommepenger fra de ansattes foreldre og dele ut 200 kroner pr. ansatt hver dag. De ansatte må bruke alle pengene på godteri og RedBull/Gatorade. Det skal arrangeres felles middag hver dag, på en restaurant som er så lik Peppes Pizza som mulig. Ingen får gå alene på noe som helst tidspunkt under turen, og leggetid er senest 23.00. Etter leggetid skal minst 12% av de ansatte snike seg ut og møtes for å finne på noe bøll.

Det var det. Mener du det er viktige punkter fra ungdomsskolen som mangler, må du gjerne legge til dine egne. Lykke til!

Norsk innvandringsdebatt sett fra England

Gjesteblogg

 

Stian Amadeus AntonsenStian Amadeus Antonsen er en 30 år gammel student ved LSE – London School of Economics and Political Science. Han har lang fartstid fra frivillighetsarbeid, blant annet fra SAIH, Røde Kors Ungdom, Landsforeningen for barnevernsbarn og LLH. Han har også tidligere være leder for Skeiv Ungdom. Hans engasjement er variert, men mye har kretset rundt spørsmål rundt likestilling og diskriminering. Han var aktiv i kampen for en felles ekteskapslov, har satt rasisme i homomiljøet på dagsorden og har også vært kritisk til straffelovens § 155 som kriminaliserer hiv-positives sex-liv. Internasjonal solidaritet har også vært sentralt, og i 2010 deltok han på en gjensidig utveksling mellom Skeiv Ungdom i Norge og Gay and Lesbian Coalition of Kenya, finansiert av LNU og Fredskorpset. Stian ble i 2011 kåret til en av Norges ti mektigste homofile menn av nettstedet gaysir.no. Sjekk ut bloggen hans her http://studentilondon.wordpress.com/

 

 

Norsk innvandringsdebatt sett fra England

I debatten om innvandring og integrering er det i hvert fall en ting vi kan lære fra England. Åpen migrasjonspolitikk kombinert med en nyliberal økonomisk politikk er en farlig blanding.

Det raser for tiden i norske medier. Som alltid når temaet er innvandring er temperaturen høy. Det er svært spennende å følge med på debatten fra England. Jeg bor og studerer i kanskje et av verdens mest flerkulturelle byer på et av de mest mangfoldige universitetene i verden. Det snakkes over 300 språk og majoriteten av innbyggerne her er ikke-hvite britiske. Jeg studerer på London School of Economics (LSE) som har studenter og professorer med bakgrunn fra 142 ulike land. Mandarin, fransk og arabisk høres like ofte i gangene som engelsk.

Alt er imidlertid ikke like rosenrødt. Bjørn Stærk skriver i en god artikkel i Aftenposten om Englands lange migrasjonshistorie, og hvordan den både har ført til muligheter for noen, mens for andre har det betydd rasisme, segregering, marginalisering og fattigdom.

England har ført en relativt åpen migrasjonspolitikk i kombinasjon med en nyliberal økonomisk politikk. Dette har blitt en farlig blanding. Du har på den ene siden en gruppe høyt utdannede innvandrere som nyter godt av dette systemet, samtidig som det har blitt etablert en underklasse av arbeidsløse eller lavtlønnede. På grunn av liberalisering og privatisering av boligmarkedet blir de presset til å bo trangere, dårligere og langt unna både jobbmuligheter og sosiale tjenester. Med andre ord ikke en spesielt god modell for andre land å følge.

Motstanden mot innvandring har også økt de siste årene, og blitt mer intens. EU-utvidelsen i øst gjør at mennesker fra Bulgaria og Romania fra 2014 kan innvandre til England. Det har vært stor medieoppmerksomhet rundt denne forventede bølgen av innvandrere, men foreløpig viser statistikk fra flyselskapene at det ikke har vært en økning i antall reisende fra disse landene til England. Likevel er avisene fulle av skremsler fra anti-innvandringsorganisasjoner og politikere, som skylder på EU for det meste som går galt, inkludert den ødeleggende flommen i England og dødsfallet til giraffen Marius i Danmark! Presidenten for EU-kommisjonen, Jose Manuel Barosso, holdt en tale på LSE i februar. Han vektla at størrelse teller i en globalisert verden, og at Europa er sterkere sammen enn hver for seg. Han viste til at Latvia har den høyeste veksten i Europa og at også Spania og Hellas forventer å vokse fremover.

Hvis vi ser på integreringen i Norge går den stort sett bedre enn de fleste andre land vi kan sammenligne oss med. Et høyt antall innvandrere tar høyere utdanning, er i jobb og mange eier sin egen bolig. Samtidig ser vi at noen bransjer, for eksempel renhold og service, benytter seg av ringevikarer og “fleksible ordninger” som gjør at det er vanskelig å organisere seg og vanskelig å få boliglån. Det spørs hva den nye regjeringen vil gjøre på dette området, en ytterligere liberalisering vil sannsynligvis bety tilstander som ligner mer på den britiske utviklingen. Ikke særlig oppløftende altså.

For tre år siden var det store opptøyer i England, og de fant stort sett sted i fattige områder preget av høy innvandring. David Lammy, parlamentsmedlem fra Tottenham, spådde at opptøyer ville skje omtrent et år i forkant.

Han har skrevet en bok som heter “Out of the ashes”, hvor han skriver om hvordan nyliberal politikk sammen med en økende individualisering i samfunnet var en viktig faktor i disse opptøyene. Det kan være lurt å se til England når vi nå diskuterer hva innvandring betyr for Norge. Ikke fordi de er et foregangsland, men fordi vi kan unngå å gjøre de samme feilene som de har gjort. En fremtidig velferdsstat avhenger av at de som kommer til landet vårt får muligheten til å bidra til vekst og dermed føler en tilknytning til fellesskapsprosjektet som den norske modellen er bygget på.

Rettighetstyranniet

Et troll har tatt over skolen. Et troll som skriker opp om meg meg meg. Et troll som tyranniserer med rettighet og krav.

Offentlig sektor har bukket under for dette trollets vold og et rettighetstyranni uten like. Storting og departement deler ut rettigheter på løpende bånd, og er tydeligvis totalt blinde for hvilke konsekvenser det har.

Skolen er intet unntak, og resultatene av rettighetstyranniet har blitt slått opp stort i mediene den siste tiden. Aftenposten kunne fortelle at elever i videregående skole i Oslo er fraværende i snitt fire uker i løpet av skoleåret. De kunne også fortelle at mange elever kommer for sent til undervisningen. Dette kan elevene gjøre uten at det får konsekvenser. Eleven kan ikke skrives ut av skolen på grunn av fravær, fordi han har rett på opplæring. Eleven kan ikke nektes adgang til klasserommet hvis han kommer for sent, fordi han har rett på opplæring. Altså kan eleven komme akkurat når det passer ham i løpet av skoledagen, kreve å få opplæring, for deretter å dra igjen når han føler for det, uten at det får konsekvenser.

Hardt mot hardt

Spørsmålet blir da, hvorfor har vi plassert elevene i Kardemomme by hvor man kan gjøre som man vil, så lenge man er grei og snill? Er det noen som tror at vi forbereder elevene på fremtiden og voksenlivet ved å si at du kan komme og gå på skolen slik det passer deg, uten at det får noen konsekvenser (bortsett fra at du kanskje ikke får så gode karakterer)?

Skolemyndighetene har i lang tid vært handlingslammet og aner ikke råd. Man prøver seg frem med tiltak som blant annet tettere oppfølging, uten at det ser ut til å nytte. Det kan nesten virke som om man er redde for å sette hardt mot hardt og innføre noen plikter. Slikt er det tydeligvis ikke rom for i rettighetstyranniet. Riktignok er ikke videregående opplæring obligatorisk, men når alle elever har rett til opplæring så bør det også følge en plikt med den rettigheten. En plikt til oppmøte og en plikt til deltagelse. I dag finnes ingen plikt til oppmøte i opplæringsloven.

Et samfunnsøkonomisk sløseri

Vi bruker av samfunnets felles ressurser på opplæring av ungdommen. Når en elev tar opp en skoleplass, men lar være å møte opp, så misbruker han den rettigheten som er gitt i lovverket. Han misbruker samfunnets felles ressurser. Det bør få konsekvenser, enten i form av at man mister rettigheten, eller ved at samfunnet krever at man gjør opp for seg økonomisk. Hvis du bestiller en legetime, men ikke møter opp, så må du likevel betale for den timen fordi du har sløst bort en felles ressurs. Det samme gjelder i skolen. Møter du ikke opp så sløser du fellesskapets ressurser, og slikt sløseri kan man ikke akseptere.

Skolene bruker i dag store ressurser på å få elever til å gjennomføre videregående opplæring, møte opp til undervisning, og ikke minst til vurdering slik at lærerne skal få et vurderingsgrunnlag. Man legger til rette for og organiserer ekstraprøver på grunn av fravær. Alt dette fordi elevene har rettigheter, men ingen plikter. Dette fører blant annet til at heller ikke foreldrene kan stilles til ansvar. Med innføring av plikter vil man også kunne forvente at foreldre aktivt tar sin del av ansvaret. En konsekvens av rettighetstyranniet er at all ansvaret skyves over på myndighetene, mens enkeltindividet kan lene seg tilbake i stolen og vente på at rettighetene bringes til en på sølvfat.

Brukerstyrt skolepolitikk

En annen konsekvens av rettighetstyranniet er det som på finspråket kalles brukermedvirkning. Opplæring har blitt en brukerstyrt tjeneste hvor det er brukernes behov som er styrende. Derfor gjennomfører man brukerundersøkelser for å finne ut om brukerne er fornøyde, og eventuelt hva som bør endres. Vi ser ut til å glemme at skolen har et høyere mål enn å underholde, og at læring faktisk innebærer hardt arbeid. At det ikke alltid skal være morsomt. Selvfølgelig skal elevene få god opplæring, men læring finner ikke sted hvis man er fraværende, og heller ikke hvis man er passiv. Skal du lære noe så må du være aktiv deltaker, også når du synes det er litt kjedelig. Du må ha disiplin til å ikke la deg distrahere av bestevennens statusoppdatering på facebook, eller artige bilder av katter på nettet. Politikere og skolebyråkrater ser dessverre ut til å tro at det er de såkalte brukerne som skal styre politikken. Resultatene blir da også deretter, og norsk skole kan med rette kalles middelmådighetens høyborg.

Publisert på radikalportal.no 31. mars 2014