Home

Det er 8. mars, også kjent som kvinnedagen, og jeg har i den anledning gjort meg noen tanker. Hvert år er det noen som sier at vi ikke trenger kvinnedagen, at likestillingen har gått for langt, at det rett og slett er noe gammeldags, radikalt og sosialistisk.

Selv om det sikkert har vært og er flere på den politiske venstresiden som har kjempet for kvinners likestilling i samfunnet, er ikke kvinnekampen partipolitisk. Så, å si at kvinnekamp er sosialisme er en avsporing, og derfor skal jeg heller ikke si noe mer om det.

I år kan det se ut til at veldig mange kommer til å delta i markeringen av kvinnedagen. Mange har nok våknet i år når de har sett at ingen kamp er vunnet for alltid. Selv om kvinnene på 1960- og 70-tallet kjempet for retten til selvbestemt abort, så finnes det fortsatt krefter i vårt samfunn som vil tilbake til slik det var på 1950-tallet. Jeg synes det er besynderlig at vi i det hele tatt diskuterer hvor vidt leger skal ha en reservasjonsrett i abortspørsmål. Debatten vi har hatt gående den siste tiden hadde blitt kontant avfeid hvis det hadde vært snakk om andre yrkesgrupper. Hva om en politibetjent ville reservere seg mot å arrestere og tvangsutsende asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden? Det kan nesten virke som om vi tillegger legers personlige samvittighet og etiske vurderinger større vekt enn andres. Her er det sikkert mer en nok mat for absurdister.

I tillegg er det jo fortsatt slik at en større andel kvinner jobber deltid. Kvinner tjener mindre enn menn. Kvinner har sjeldnere lederstillinger enn menn. Det siste har jo blitt bedre den senere tiden, i dag er det jo slik i Norge at statsministeren, finansministeren, leder i LO og leder i NHO, alle fire er kvinner. Det er bra, i et likestillingsperspektiv, men samtidig må vi huske på at det er ikke veldig mange år siden vi fikk vår første kvinnelige finansminister.

Samtidig må vi ikke glemme kvinnene i resten av verden. Kvinner over hele verden blir utsatt for vold, opplever å ikke ha frihet, økonomisk, juridisk og sosialt. Dette må vi også sette søkelys på.

Og til slutt. Jeg støtter kvinners rett til selvbestemt abort, og kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Derfor vil jeg også støtte sexarbeideres rett til å bestemme over egen kropp.

Med andre ord er svaret et klart og tydelig ja.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s