Lærere i tomme klasserom

KS vil at lærere skal ha et arbeidsår på 45 uker, og at mengde undervisning skal bestemmes lokalt på skolene. Man kan lure på hvilke mål KS har.

Man kan lure på hva KS har i tankene når de kommer med et slikt forslag. Hvis lærerne skal ha et arbeidsår på 45 uker, i stedet for 39 som vi har i dag, vil det si at lærerne skal tilbringe 7 uker på jobb uten at elevene er der. Hva vi skal gjøre på jobb i de ukene er for meg uklart. Flesteparten av de ukene vil være i sommerferien. Da er eksamener gjennomført og karakterer satt. Så da blir det vel å tvinne tommeltotter eller sitte i intetsigende møter.

La oss si at forslaget til KS blir gjennomført og lærere får et arbeidsår på 45 uker. Da skal lærere jobbe 37,5 timer i uken. Det skal dekke undervisning, planlegging og etterarbeid. Oppfølging og kontakt med hjemmet. I tillegg kommer det ymse administrative oppgaver. Men hvis elevenes skoleår ikke skal utvides så forventes det at lærerne skal gjøre den samme jobben på kortere tid. Enten det, eller så tenker man at lærere er så pliktoppfyllende at de vil jobbe ekstra uten å få betalt for det. For vi kan ikke undervise når klassene er tomme.

Noen foreslo at de ekstra ukene kan brukes til planlegging av undervisning, så har man gjort det unna. Men da sier man samtidig at vi ikke skal drive med tilpasset opplæring. Jeg kan ikke planlegge undervisning for en klasse jeg ikke kjenner, ikke vet hvilket nivå de ulike elevene er på, og heller ikke vet noe om andre hensyn som kanskje må tas. Et opplegg fungerer kjempebra i en klasse, men det passer ikke alltid i en annen klasse. Skal lærere undervise mer og få mindre tid til planlegging, så oppfordrer man indirekte til at lærere blir nødt til ”å snu bunken” som det heter på godt folkelig. Gir man ikke tid til planlegging så gir man heller ikke tid til å tenke nytt. Vil man satse på læreren og på kunnskap så trenger man lærere som har tid til å planlegge undervisning, tid til å designe undervisningsopplegg som fremmer læring. Konsekvensen av forslaget til KS vil være at læreren ikke får tid til planlegging, og heller ikke tid til god vurdering. Vi har knapt nok tid til dette i dag.

Hvis KS vil at lærerne skal ha en arbeidsuke på 37,5 timer så regner jeg med at de er klar over hvor mye lærere jobber i dag. I en periode registrerte jeg hvor mange timer jeg jobbet. Noen uker jobbet jeg opp mot 50 timer eller mer. Spesielt når det var en del prøver og stiler å rette. Hvis jeg ikke skal jobbe mer enn 37,5 timer i uken så vil det ta lenger tid å bli ferdig med rettingen. Det vil ta lenger tid før elevene får tilbake vurderingen. Vurdering er mest læringsfremmende hvis den kommer relativt raskt etter at man har hatt en prøve eller skrevet en stil. Det vil rett og slett ikke være mulig å gjøre en god nok jobb med forslaget til KS.

Dermed er det ganske klart at KS egentlig ikke er opptatt av kvalitet i skolen. De kjenner ikke innholdet i og mengden av arbeidet til lærerne. De vet rett og slett ikke hva som er jobben til arbeidstakerne, og enda mindre om hvordan lærere jobber. Det er den eneste fornuftige forklaringen på det hårreisende forslaget til arbeidstidsavtale de har kommet med.

Publisert på radikalportal.no 28. januar 2014

Advertisements

22 thoughts on “Lærere i tomme klasserom

  1. Bra innlegg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

  2. Maria sier:

    Jeg er en ganske nyutdannet lærer, jobber på videregående, og har siden august jobbet minimum 60 timer i uken. Med våre 38 arbeidsuker utgjør det fremdeles over 500 timer mer enn et «vanlig arbeidsår» på 47 uker. Jeg underviser i krevende fag med mange prøver (fordi vi kommer ikke tilbake til kompetansemålene igjen, bortsett fra ved en eventuell heldagsprøve på slutten av skoleåret) og innlevering av rapporter. Er ikke kontaktlærer i år, kan se for meg at det fort blir ca. 2 timer til hver uke når man skal ha med de arbeidsoppgavene også.
    Kan se for meg at jeg får kuttet noe ned på timetallet når det har gått 2-3-4 år til, men undervisningen skal jo fremdeles tilpasses den enkelte klasse og elev, så det er ikke mye man kan bruke «om igjen», bortsett fra erfaringer man sitter igjen med.
    Kan virkelig ikke forstå hva KS tenker, hvordan har de planlagt å løse dette? Det er jo faktisk ikke gjennomførbart. Og lysten og engasjementet for læreryrket vil svinne hen, alle grunnene til at man har lyst å være lærer er umulig å gjennomdøre. Huff.

  3. Mann sier:

    Hvorfor må elevene ha så mye fri? de kunne helt sikkert ha gått 3 uker mer uten noe problemer, og den tiden kunne vært fylt opp med real fag. En 18 åring som velger å jobbe, får mindre enn halvparten med ferie enn kameraten sin som går på skole, er det riktig? Still heller et spørsmål om den lange ferien er nødvendig. Og hvorfor er skoleferien så lang?

    • L.E. Grambo sier:

      Sant, men hvorfor er juleferien så kort, når den brukes til å splitte semestre?
      Skoleåret burde få en lengre juleferie, og kortere sommerferie.

      • Fox Fuzzbox sier:

        Det kommer nok fra gammelt av, og kunne med fordel revideres.
        Mye har vært basert på kristne høytider, og mye er basert på at mange bodde på gård. Man hadde f.eks potetferien om høsten.
        Før i tiden var barn ute i skog og mark om sommeren og hjalp til på gårdene, de drev ikke rundt i gatene på måfå og tagget eller satt inne og spilte computerspill dagen lang. Så det er sikkert mulig å fordele ferier og fridager på en mye bedre måte, tilpasset en moderne situasjon.

    • Truls sier:

      Men hvis elevene skal gå på mer på skole, så får lærerne enda mindre tid til planlegging av undervisning med KS sin modell…

    • Jens sier:

      Etter det jeg vet så har de to uker lengre sommerferie i Finland. Stadig hylles resultatene i den finske skolen, og det sies at vi skal prøve å jobbe mer som dem. Faktum er at vi går motsatt vei. De starter på skolen når de er 7 år, mens vi gjør det fra 6. De har minimalt med dokumentasjon og krav fra byråkrater om skjemaer, vurderinger +++ alt mulig tull som ikke har med undervisning å gjøre, mens vi får stadig mer. Vi får ikke nødvendigvis flinkere elever av at de skal gå lengre tid på skolen.

  4. Erik H sier:

    Hva med å bruke den perioden til etterutdanning? Eller kanskje planlegging og forberedelser av ulik art slik at du er forberedt på de tilpasningene du eventuelt må ta når elevene kommer. Har du ikke en plan så går det tyngre i semesteret.

    For å være helt ærlig. I innlegget ditt står det ingenting positivt du kan tenke deg å gjøre i denne perioden i det store og hele. Det å påstå at å bruke mer tid på skolen/jobb ville kun medført dårligere undervisning sier litt.

    Der tar du feil

    • assadnasir sier:

      Jeg har ingenting mot etterutdanning, men da må det skje innenfor arbeidstiden. Lærere har en arbeidsuke på 43 timer. Så når vi har i «fri» er det avspasering for den ekstrajobben man gjør ellers i året. I perioder er det jo også en del kvelder og helger som også går med, og da er det ikke uvanlig at man jobber opp mot 50 timer eller mer. Grunnen til at mange lærere er mot forslaget til KS er som følger: Det vil føre til at man ikke vil kunne gjøre en pedagogisk forsvarlig jobb. Altså sier man ikke nei til å jobbe, for det gjør vi mye av fra før, men lærere vil at den jobben vi gjør skal være basert på pedagogiske prinsipper, til det beste for elevene, og holde en viss kvalitet. Det vil bli vanskelig med forslaget fra KS.

      • Jon Stian Arnesen sier:

        Jeg er også lærer. Jeg tenker at det ikke er så lett å timeplanfeste etterutdanning for samtlige lærere. Det er jo slik at man velger sin egen utdanning. Jeg skulle mene at det er mange lærere som kan tenke seg mer utdanning, men man får jo bare tilpasset dette opplegget om man kan tenke seg å studere noe som det er behov for lokalt, selvfølgelig. Jeg vil ikke bruke somrene fremover på utdanne meg i noe jeg er mindre interessert i. MEN: jeg kan med letthet se for meg en del naturlige ting å fylle denne tiden med: Lage årsplaner (1-2 dager), IKT-kursing og faglig samarbeid lokalt. Vi kan lage tverrfaglige opplegg (noe som er meget vanskelig – da det trengs en del felles ledig tid, noe vi sjeldent har.) Det blir likevel en del tid «til overs» ser jeg. Problemet med KS sitt forslag er, etter mitt syn, ikke først og fremst hva vi skal gjøre i «ferien», men at man fjerner ca 6 timers arbeid pr undervisingsuke. Det er jo totalt meningsløst, og kvaliteten på det vi tilbyr elever og foresatte blir elendig.
        Videre er det et potensielt gedigent problem at KS i større grad vil at undervisningsmengde skal bestemmes lokalt. Se for deg en liten kommune med dårlig økonomi. De har få søkere og lærerne deres må undervise i fag de ikke kan. Så får de beskjeden fra kommunen: grunnet få/dårlige søkere er det ingen andre alternativ enn at de må undervise flere timer for samme lønn. Da blir det nok futt i sakene! Og neste år blir det selvsagt enda dårligere stilt med søkere.

        Lærere er allerede en mangelvare. Hvorfor vil man gjøre det surere å være lærer?

  5. Anita Trygstad sier:

    Trodde de ekstra ukene skulle brukes til etterutdanning?
    Håper ikke lærerne skal bruke elevenes tid på etterutdanning.

    • Daniel sier:

      Det er vel det som er mye av poenget her. De ukene som lærerne skal jobbe ekstra i sommerferien er tid som blir tatt fra arbeidet de gjør nå gjør når elevene er på skolen.

      Om KS får gjennomslag for kravene sine så vil lærerne ha en «vanlig» åtte til fire-jobb, og tiden man må prioritere bort vil i all hovedsak gå ut over elevene, for dokumentering og skjemaer er jo lærerne -pålagt- å gjøre.

      – Rettebunker får ligge til man får tid, og det kan være snakk om lang tid. Å gi grundige tilbakemeldinger til elevene kan man i hvertfall glemme å ha tid til.
      – Foreldremøter og utviklingssamtaler må gjennomføres når lærerne (og de fleste foreldrene) er på jobb.
      – Sene telefonsamtaler fra bekymrede foreldre som har noe de vil dele får vente til lærerne har «kontortid».
      – Tilrettelagt undervisning vil i realiteten forsvinne helt.

      Men man kan jo trøste seg med at skolene vil ha veldig mange permer med flotte undervisningsopplegg som skoleledelsen kan vise til KS, slik at de stolt kan hamre seg på brystet og tro at de har gjort skolen bedre.

      • Anne sier:

        Det høres ut som lærere er veldig fleksible, men som mor til en på 2. trinn oppleves det ikke sånn. E-post besvares etter 2-3 dager, kanskje aldri. De er ikke tilgjengelige før halv 9 eller etter halv 4, og har aldri hørt om at noen har ringt dem på kvelden.

        Mest frustrerende er det at utviklingssamtaler konsekvent legges i arbeidstiden, fra 12-1430. Så denne fleksibiliteten lærerne har kommer ikke oss direkte til gode.

        Som forelder er det også frustrerende å måtte forholde seg til høst og vinterferie. Vi som jobber andre steder tar vanligvis ikke ferie på disse tidspunktene, og ungene går da gjerne på SFO med variabel kvalitet. Skulle ønske vi fikk bevegelige fridager som kunne brukes til å besøke slekt og venner uten at det koster skjorta. Som alle har fått med seg er det i det i Oslo og Bergen «ulovlig» å ta ungene ut av skolen utenom ordinær skolefri for å reise på ferie.

  6. Hanne sier:

    Hvis dette skal være mulig å gjennomføre må antall elever pr lærer gå ned. Halvverer man klassene fra 30 til 15 elever blir det mindre oppfølging i forhold til stilretting, færre foreldre å holde kontakt med og lettere å se hver enkelt elev. Men jeg er ikke sikker på at man rekker det på en arbeidsuke på 37,5 time likevell, selv om jeg er overbevist om at både lærere og elever får det bedre i den Norske skolen uansett om man går for denne løsningen. Dessverre går utviklingen her i landet i helt feil retning….

  7. Marius sier:

    Dersom dette tullet fra KS skulle gå igjennom, så er det kun en ting å gjøre:
    Lærerene må samlet gå inn for at 37,5 timer per uke er det man skal jobbe. Ikke et sekund mer! Dette må forankres i fagforeningene nasjonalt slik at det virkelig blir en felles aksjon.
    Det går dessverre utover elevene, men det er slik arbeidsgiver vil ha det, så da må de få det med alt det innebærer.
    Så får foreldrene klage til kommunen.

  8. Nina sier:

    Jeg har fremmedspråklig grunnskoleklasse og elevene mine skal ta 5 basisfag fra grunnskolen på 2 år. De har rett til å starte når som helst i løpet av skoleåret og vi kan ikke lenger stille krav til norskkunnskaper for å få begynne. Alle må ha tilrettelagt undervisning, men eksamenen på slutten av året er den samme som alle elever i norsk grunnskole får. Det sier seg selv at dette er en kjempejobb både for elever og lærer. Jeg kan forberede en generell årsplan i løpet av sommerferien, men da jeg ikke vet nivået eller antall elever før jeg starter er det en uoversiktelig oppgave. Leksehjelp for elevene, spørsmål/hjelp om alt fra hvordan de kan bli med på fritidssysler til innstallering av nett/telefon i leiligheten eller hvordan og hvor de kan bestille time hos tannlege skal jeg altså nå ikke gjøre på kveldstid som jeg ofte gjør. Flere av disse ungdommene er enslige asylsøkere og har ingen andre å spørre. Jeg har lange dager i løpet av skoleåret. Dersom dette forslaget går igjennom vet jeg at neste gang elevene spør meg om leksehjelp eller hjelp til å bestille tannlegetime så kan jeg si «Kom tilbake til meg i slutten av juni, så skal vi se på det»!

  9. Grethe sier:

    Jeg har lenge tenkt på å uttale meg i denne saken. Jeg jobber i videregående skole på sjette året, og har tidligere jobbet 8 år «på an.dre siden» hvis man kan kalle det når man har vært i en kontorjobb som hadde arbeidstid fra 0800 til 1545.
    Det er bra at noen faktisk velger å fremme innleggene til lærerne, for jeg synes det er veldig mange andre som synes å uttale seg om ting de ikke har peiling på – og får mye oppmerksomhet i media rundt sine uttalelser.

    Man skal være forsiktig å uttale seg om noe man ikke har kunnskap om. Etter at jeg begynte å jobbe i videregående skole har jeg fått et helt annet syn på arbeidsmengden som lærerne faktisk har – men etter som jeg har sett titt og ofte i media så er det svært mange, innenfor svært mange andre yrkesgrupper, som vet veldig mye om hva det vil si å være lærer. De vet hvordan vi er, hvordan vi jobber, hvor dårlige vi er (for det er det jo mye fokus på), de vet hvor mye vi IKKE jobber, det mener vi har ferie i ukesvis..når dette egentlig er avspasering og så videre. Jeg lurer på om noen annen yrkesgruppe ville funnet seg i så mye kritikk og til dels mobbing – for det er faktisk det jeg noen ganger vil påstå at det er – mobbing av en yrkesgruppe. Jeg skulle også likt å vite om noen annen yrkesgruppe hadde godtatt å ha fast lønn gjennom hele året uten noen form for tillegg når de jobber på kvelden og i helgene? Det er jo derfor vi har disse dagene fri når elevene har fri, fordi vi ikke har slike goder som de har i andre yrker.

    Men, jeg må si det høres fristende ut å kunne gå hjem kl.15.30. Ikke svare på en eneste sms fra elevene når de sender meldinger utpå kvelden og lurer på forskjellige ting, telefoner fra foreldre, forberedelse til neste dag fordi du ikke rakk det innimellom alt du har i løpet av en dag, ikke rette prøver i helgene og på kveldene, ikke følge opp elevene i deres arbeid og så videre. Men det blir jo fryktelig dumt for elevenes utvikling og læring når man kommer på jobb og ikke har fått forberedt timene slik vi burde. Men, det er jo ikke vår feil for det er jo slik KS ønsker å ha det. Eller ønsker de at vi skal jobbe gratis?? De håper vel at vi skal få dårlig samvittighet å tenker at vi likevel kommer til å strekke oss langt for å få tingene gjort uten noen form for lønn? Ikke jeg i allefall, da går jeg heller over til min gamle jobb og får velge mellom avspasering eller overtidsbetaling når jeg jobber ut over min arbeidstid..

    Jeg håper at vi etterhvert slipper at alle skal uttale seg om læreryrke når de ikke vet noe om det – og at de uttalelsene som i tilfelle måtte komme er konstruktive og realistiske. Ikke proppfull av misunnelse og dumheter.

  10. Kjetil Andersen sier:

    For å illustrere problemet for alle dere som ikke kjenner til skolearbeidet så altfor godt:
    Se for deg følgende to scenarier: 1. Du har ditt eget barn på 7-8 år som skal gjennom en vanlig dag. Du har tenkt deg innom butikken og innom svigerforeldre. I løpet av dagen så skjer det forskjellige hendelser, kanskje barnet ditt ikke vil ta på skoene, eller var kjempeflink og hjalp til i butikken. Kanskje barnet ditt heller har lyst til å få besøk av besteforeldre hjem til seg for å vise dem den nye sykkelen sin. Alt dette kan du justere og tilpasse underveis, fordi du har muligheten.
    Scenarie 2: Samme som ovenfor, men nå kan du ikke tilpasse deg barnet i løpet av dagen, fordi du måtte «klokke» dagen og målene for et halvt år siden. Dersom barnet ditt ikke sitter i bilen kl. 16.23 når du skal til butikken, så kjører du avgårde uansett. For det ble jo avtalt for lenge siden at barnet ditt skulle være der.

    Gang dette med 30, og du har alle mulige variabler som kan gå galt. Som lærer må du kunne være fleksibel underveis i skoleåret, skoleuken, skoledagen og skoletimen. Ingen foreldre klarer å skrive et tidsskjema for sitt eget barn som skal gjelde 12. juli i år, og som kommer til å fungere til punkt og prikke.

  11. PK sier:

    Du må huske at du er pedagog. Kan derfor ikke forvente deg så mye.

  12. Kirsti Egeland sier:

    Jeg har verdens beste jobb
    Jeg har verdens beste jobb, men jeg er redd KS vil ødelegge den. På skolen der jeg arbeider har vi arbeidstid fra 0845 – 1430, jeg bruker å møte på arbeid klokka 0700, og da er som oftest tre av mine kollegaer allerede på plass. Noen av dere lurer kanskje på hva vi gjør på arbeid så tidlig og det er sikkert forskjellig fra lærer til lærer. Denne uka har jeg laget prøve i RLE, jeg har satt inn keramikk til brenning, tatt ut keramikk og satt inn mere keramikk. Jeg har forberedt fremføring, ordnet med gruppeinndeling og skrevet vurderinger etter fremføringen. Jeg har samlet sammen ting og lagt til rette for valgfaget redesign, lest meg opp på Udir sine sider om faget Arbeidslivsfag som jeg begynte å undervise i denne terminen, jeg har tømt papirsøppel og ryddet i felleshyller. Det å få 45 minutter før planlagte møter startet er verdifulle. Jeg setter pris på denne ubundne tiden som jeg kan disponere som jeg vil og som passer meg. Høstferien i år reiste jeg bort, på forhånd var jeg på arbeid fra klokka 0700 – 1700 onsdag til fredag. Vurderinger skulle inn rett etter høstferien og da jeg valgte å reise bort måtte jeg ha de ferdige på forhånd. Jeg satt store deler av lørdag og søndag før ferien for å bli ferdig, det å skrive 148 vurderinger tar tid.

    Jeg startet min yrkeskarriere med fagbrev og arbeidet flere år, før jeg begynte å lukte på læreryrket. Jeg kan ikke uttale meg om hvordan det er å være sykepleier eller elektriker om de har mye eller lite avspasering/fritid, da jeg aldri har prøvd yrkene, men jeg går ut fra at de gjør jobben sin på best mulig måte. På de arbeidsplassene jeg var før jeg utdannet meg til lærer trivdes jeg bra og jeg gjord jobben min på en bra måte. Grunnen til at jeg tok mere utdanning var at jeg ønsket å arbeide med ungdommer og som lærer får en være sammen med og undervise det fineste vi har, barn og ungdommer.
    I Norge er det stor mangel på lærere som vil jobbe i skolen, så mange som 37.000 utdannede lærere arbeider ikke i skolen, og hva er grunnen til det? Jeg har spurt to bekjente som er utdannete lærere, men som sluttet i yrket etter noen år. De sier at de ikke orket alt arbeidspresset, alt de må gjøre som de ikke er utdannet til og at det er alt for mye stress å være lærer. Hvordan skal skolen i utkantene klare å skaffe kvalifiserte lærere når så mange ikke ønsker å arbeide som lærere?
    Det har foregått forhandlinger mellom lærernes arbeidsorganisasjoner og Kommunenes sentralforbund (KS) om ny arbeidstidsavtale for lærere, og det er stor avstand mellom tilbud og krav. Hva den store avstanden kommer av kan en diskutere, kanskje KS ikke vet så mye om en lærers hverdag? Jeg ønsker at noen fra KS ble med meg noen dager for å se og føle hvordan det er å arbeide som lærer. Vi gjør veldig mye som ikke visest. To morgener fra kl. 0745 – 0830 har vi fått innføring i tankeskriving. Det er noe nytt som vi skal sette oss inn i og gjennomføre. Vi begynte i høst med modulplaner og er i gang med den tredje dette skoleåret, det er også noe nytt og det kreves en god del arbeid for å få til en bra modulplan som en kan bruke å ha nytte av. Utdanningsdirektoratet har kommet med endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen og videregående opplæring og det kreves at en setter seg inn i endringene før lokalgitt eksamen i juni. Det er interessant og spennende med nye arbeidsmåter og opplegg, og da vi har ubunden tid har vi anledning til å arbeide med alt dette når det passer den enkelte.
    Det er veldig givende å være lærer, når elevene mine sier: Kirsti du er den beste læreren, gjør det noe med deg. Undervisningssituasjonen er intens og energikrevende, men det er verdens beste jobb. Arbeidssituasjonen og arbeidsmengden er lite forutsigbar, noe som gjør yrket veldig spennende, men også energikrevende. Det er vanskelig og utøve yrket i «kontortiden» elever eller foreldre har behov for å kontakte deg på kveldstid, en trenger ro når en skal forberede seg eller rette prøver. Da er avspaseringsperiodene og ferien et pusterom. Med all den byråkratiseringene vi har fått de siste årene er det mindre rom for å være kreativ og utøve lærerjobben på den måten en gjør det best.
    I morgen er det søndag, da skal jeg dra på jobb klokka 0900, jeg skal rette RLE prøver, begynne å skrive vurderinger i to fag, legge til rette for redesign, lage arbeidsoppgaver i RLE og sette på vaskemaskinen med kluter på skolekjøkkenet. Etter helga skal jeg lage 120 skjerf til ei forestilling vi skal ha på skolen 6. februar, skjerfene må jeg lage på kveldstid og så skal jeg strikke ferdig en premie som skal deles ut på forestillingen. Det er snart vinterferie, da skal jeg skriv og føre inn vurderinger på alle mine elver i alle fag og så må jeg sette meg mere inn i de nye endringene i lokalt gitt muntlig eksamen. Jeg har tre halvårsplaner jeg ikke er ferdig med og jeg skulle også ha sett litt mere på modulplanen.
    Jeg har verdens beste jobb, men vet ikke hvor lenge jeg blir i jobben

  13. Mette sier:

    NPM. New Public Management. Noen daua og gjorde økonomi til den Eneste Rette Trua, og yppersteprestene – altså de eneste som fikk lov til å ha rett i noe som helst – skulle ha kveldskurs på BI og gå i dress.

    Disse yppersteprestene ble videre fortalt at alt kunne styres som en butikk, og at de inntil videre beskjed ble gitt hadde bedre peiling på helse og pasientbehandling, arbeids- og sosialpolitikk og undervisning enn f.eks. sykepleiere og leger, ansatte på NAV og lærere i skolen.

    Så lenge noen innbiller seg at det å drive samfunn = det å drive butikk må vi slite med de idiotiske konsekvensene av yppersteprestene. Og nå sitter de tydeligvis i KS.

    Yppersteprestene forstår ikke – eller vil ikke forstå – at det er andre enn dem selv som best vet hvordan skolen skal styres og undervisning legges opp. De får seriøst vondt av at noen andre ser ut til å ha (overfladisk) bedre betingelser enn dem selv. Som for eksempel lengre «ferie». Yppersteprestene bryr seg lite om hva dette skyldes, men siden de har gått på BI og alltid har rett anser de at det viktigste justeringspunktet for norsk skole er at ingen der har lengre ferie enn dem selv. Da løses alle problemer.

    Det er gjerne de samme menneskene som påstår at undervisning ikke er verdiskaping, og at mennesker i offentlig sektor ikke skaper noe som helst. I deres øyne er den eneste verdiskapingen i norsk skole det byggherren gjør når han ferdigstiller et nytt skolebygg, og underforstått melding er at alle de tusener av barn som får sin utdannelse i det samme skolebygg ikke har fått noe av verdi.

    Yppersteprestene kan prisen på alt – men de har ikke skjønt verdien av noe som helst. Dessverre har vi latt dem få styre altfor lenge. På tide å ta kontrollen tilbake, kanskje?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: