Hva kan eleven gjøre?

Norsk skoles største problem er at elever ikke trenger å lære for å få en godt betalt jobb. Vi mangler en kultur for læring.

Av Assad Nasir, lærer og skribent

Hele dagen har blitt brukt til å diskutere PISA-undersøkelsen. Hvorfor skårer Norge, verdens rikeste land, middels? Hvorfor kan ikke norske elever mer matematikk og naturfag? Hva kan skolene gjøre? Hva kan lærerne gjøre?

Disse spørsmålene har blitt gjentatt i alle nyhetsreportasjer og debattprogrammer i løpet av dagen, og vil sikkert bli stilt igjen og igjen de kommende dagene. Slik er det hver gang resultater fra PISA eller andre tester legges frem. Men det er ett spørsmål ingen stiller.

Eleven

Hva kan elevene gjøre? Når man hører på debattene om skole og utdanning så kan en få inntrykk av at norske ungdommer er tomme kar som bare kan fylles med kunnskap og viten. Læreren må bare sørge for at elevene blir fylt med kunnskap og viten, aller helst den som gir gode resultater på PISA, TIMMS, nasjonale prøver og på eksamen.

Men det er jo ikke slik det fungerer. Elever er også mennesker. De har ulike erfaringer, ulike kunnskaper og ulike interesser. Noen elsker matte og er veldig motiverte for det, mens andre er mer interesserte i historie eller språk. Lærere og skoler kan gjøre mye, men skal læring foregå, på lang sikt, må eleven også gjøre noe. Det snakker vi aldri om.

Først meg selv

Det vi derimot snakker veldig mye om er hvilke rettigheter elever har. Det kan sies å kjennetegne vårt samfunn generelt. Vi har blitt et rettighetssamfunn. Et først meg selv-samfunn.

Elevene er selvsagt veldig klar over sine rettigheter, og de vet å bruke dem. For eksempel trenger ikke eleven å møte opp til undervisning for å kunne få karakter i et fag.

Det står i opplæringsloven at eleven skal delta aktivt i opplæringen, men hva skal vi gjøre hvis han ikke deltar? Ingenting, for vi har ingen sanksjonsmuligheter. For eleven holder det å møte til prøvene så vil han få en vurdering, og mest sannsynlig en ståkarakter. Så hvor og når skal læringen foregå for den eleven?

Satt på spissen

Nå er dette litt satt på spissen. De aller fleste møter til undervisning, følger med og gjør så godt de kan. Alle er ikke like motiverte, og i hvert fall ikke like motiverte i alle fag. Det kan handle om motivasjon eller om mestring, oftest en kombinasjon av begge. Motivasjon og mestring påvirker hverandre.

Men vårt største problem er følgende:
Vi har ikke lenger en kultur for læring, og ei heller en kultur for hardt arbeid. Problemet er at man kan få et ganske ålreit liv uten å ta høyere utdanning.

Du kan ha en jobb som ikke krever særlig høy utdanning, du vil likevel, etter hvert, få råd til å stifte familie, få unger og kjøpe en ålreit leilighet eller rekkehus. Du vil ha råd til å dra på ferie til syden, eller et par turer til europeiske storbyer i løpet av året. Du vil til og med ha råd til en grei bil som går både sommer og vinter.

Trenger ikke kjempe

Norske ungdommer trenger altså ikke å kjempe for å få et godt liv. Man klarer seg helt greit, også uten høyere utdanning. I andre deler av verden er høyere utdanning porten til et godt og bedre liv, og derfor noe som etterstrebes. Siden vi kan få et ålreit liv uten å gjøre noe særlig, er det heller ikke nødvendig å gjøre noe, og dermed har vi ikke lenger kultur for hardt arbeid. Vi har jo så mange rettigheter. Læreren skal gjøre det og det og det, og hvis han ikke har gjort det kan jeg klage på karakteren. Ikke vil vi ha lekser eller gjøre en ekstra innsats etter skoletid. Ikke vil vi bruke helgen på skolearbeid. Gud forby om man leste en bok av egen fri vilje.

Ytre motivasjon

Jeg tør derfor påstå at flertallet av elevene drives av en ytre motivasjon i læringsarbeidet sitt. Det vil si at de forstår at karakterene de får på skolen vil påvirke mulighetene senere, og derfor jobber de for å få gode karakter. De jobber for karakterene, ikke for å lære noe. En del politikere, og enkelte pedagoger som ikke har vært i et klasserom på en stund, har en forestilling om at ungdommen sitter som tente lys i klasserommene land og strand rundt og bare venter på at læreren skal fylle dem med kunnskap. Slik er ikke virkeligheten.

Læring er en prosess

Vi har et gammeldags vurderingssystem i Norge som ikke motiverer for læring. Elevene blir lært i å jage karakterer, ikke å tilegne seg kunnskap. Det resulterer i at de leser til prøvene, men hvor mye av den kunnskapen sitter, også flere uker etter at prøven er tatt?

Det er mye vi lærere kan gjøre. Legge til rette for at læringen skal finne sted, tilpasse stoff og tilnærmingsmåter. Men til syvende og sist er det eleven som skal lære. Læring er en prosess i mennesket, som mennesket selv må drive fremover.

Publisert på VGNett 4. desember 2013
Advertisements

One thought on “Hva kan eleven gjøre?

  1. accordingtojulie sier:

    Reblogged this on According to Julie and commented:
    Såpass enig i denne bloggposten at jeg tester «reblog»-funksjonen. Elever er også mennesker som kan og bør gjøre noe fornuftig!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: