Hva er kvalitet i utdanning?

”Fire av ti studenter kommer ikke i mål. Nå skal et utvalg se på om staten skal premiere studiekvalitet”.

Dette er ingressen til en artikkel om høyere utdanning i Aftenposten torsdag 31. oktober 2013. Kort oppsummert handler artikkelen om at mange studenter ikke fullfører graden de begynner på og at Universitetet i Oslo (UiO) har måttet kutte i seminarundervisning på innføringsemner for å spare penger. Det kan se ut som at det er en årsakssammenheng mellom disse to faktum. Mer om det etter hvert.

Artikkelen handler også om at et utvalg skal se nærmere på finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Fanny Duckert, som er utvalgsleder, sier følgende til Aftenposten:

”Det ligger i mandatet at vi skal se på hvordan finansieringssystemet kan brukes for å øke studiekvaliteten. Om det skal være belønninger for god undervisning, er en del av det. Men hvordan man kan få til det i praksis gjenstår å se.”

Altså kommer artikkelen fordi det er et utvalg som skal se nærmere på finansieringssystemet, der ligger aktualiteten. Utover det er  det veldig uklart hva som menes med kvalitet i utdanningen. Det eneste holdepunktet som løftes frem er andelen studenter som fullfører en påbegynt grad. Det kan kanskje si noe om studentene, men det sier særs lite om kvaliteten på utdanningen, altså kvaliteten på undervisningen. Og jeg tenker at nettopp det, at ikke alle fullfører, kanskje er et tegn på kvalitet. Et tegn på at det er såpass høye krav at ikke alle klarer å gjennomføre. Hvis man skal sammenligne humanistiske fag med medisin for eksempel, så er jeg rimelig sikker på at andelen som fullfører humanistiske fag hadde vært like høyt som medisin hvis inntakskravene hadde vært like høye. Man kommer ikke utenom at det er en sammenheng mellom hva som går inn i ”fabrikken” i form av ”råvarer” og hva som kommer ut i form av ”sluttprodukt”. Hvis man skal følge en slik logikk, noe artikkelen innbyr til, så kan kvalitet telles i antall beståtte eksamener. Allerede her bør de fleste kvalitetsbevisste mennesker være skeptiske. Hvis vi følger den tanken enda litt lenger så vil det å bestå si at man i verste fall har fått karakteren E. Det er, for å si det rett ut, dårlig. Men det er jo bestått så da er det vel kvalitet. Jeg synes det er litt underlig at journalisten ikke spør noen om hva man legger i studiekvalitet. Det hadde vært oppklarende for leseren, og kanskje også for intervjuobjektene.

Dagens finansieringssystem støtter opp om den samme tanken om kvalitet. Noe som kan telles. Institusjonene får deler av sine overføring basert på antall beståtte eksamener. Det skal visstnok være et intensiv for å økt kvalitet i undervisningen. Men det virker nok mer som et intensiv for såkalt gjennomstrømming.

Studentene savner mer oppfølging. De har jo gjennom skolegangen blitt bortskjemt med at alt er tilrettelagt, at man får vurdering underveis og hele tiden får respons på hvordan man ligger an i fagene. Slik oppfølging får man jo ikke på universitet og høgskole, og spørsmålet er om man skal få det. Jeg mener nei. En eller annen gang må man bli selvstendig, og når man har begynt på høyere utdanning er det jammen på tide. Egentlig burde man ha blitt selvstendig mye tidligere. Hadde det vært opp til meg så skulle man stilt strengere krav, og hatt tydeligere konsekvenser på videregående. Slik det er i dag lever elevene i en boble på videregående og får et sjokkmøte med virkeligheten på høyere utdanning.

I artikkelen vises det også til en undersøkelse gjort ved Humanistisk Fakultet ved UiO i 2011 hvor seks av ti på bachelorutdanning sa at de aldri hadde snakket med en professor. Mulig jeg er litt treg, men jeg forstod ikke helt hvorfor den undersøkelsen var tatt med. Hvis det var for å si at professorene har for lite kontakt med studentene så kom det ikke tydelig nok frem. Da jeg gikk på UiO hadde foreleserne fast trefftid man kunne stikke innom kontoret deres for å spørre om ting. Ellers var de aller fleste veldig snakkesalige i pausene. Men det fordrer at studentene selv tar intiativ.

Alt i alt er artikkelen overfladisk og forteller oss egentlig ingenting nytt, annet enn at et nytt utvalg skal se på finansieringssystemet for høyere utdanning. Man kunne ha gått noe dypere inn i materien og fått fram ulike syn på kvalitet i utdanning. Det gjør man ikke.

Hva mener du er kvalitet i utdanning?

Advertisements

One thought on “Hva er kvalitet i utdanning?

  1. Toove sier:

    Veldig enig.
    For å skryte litt av meg selv: Hele tre forskjellige personalsjefer har sagt til meg at jeg er «selvgående» og at dette er en egenskap som er den aller vanskeligste å finne blant ansatte.
    Dersom alle skal dyttes gjennom studiene vil det bli umulig for arbeidsgivere å finne ut hvem av de ansatte som fullfører en oppgave innen rimelig tid, uten å måtte bli dyttet på av arbeidsgiver hele tiden. Hvem de kan ansette som ikke tror at sjefen skal være en slags mamma som må gå rundt og mase på dem hele tiden. Veldig slitsomt for sjefer med ansatte som ikke er selvgående.
    For meg virker det som om doktorgraden og mastergraden, hvertfall før, like mye er et bevis på «jeg klarer å jobbe med samme oppgave over lengre tid helt selv» som et bevis på at de virkelig kan faget de tar grad i.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: