Hvem kan vite hva det vil si å se sitt eget barn kjempe for livet?
Å se en liten skapning for aller første gang,
og lure på om det allerede er for siste gang.
Å se smertens linjer i ansiktet, viljens kraft i armer.
Å se gjennom et salt og døsig teppe, å se likevel.
Og jeg får en evigvarende klump i halsen,
for tiden har opphørt, og verden og universet
bare er, og er ikke, og er, men er ikke.
Og kanalene nekter å tørke inn,
men floden har ingen vei å følge,
den bare renner, den bare faller
til jorden som allting er fra
og allting…
Tusen hender løfter seg i bønn,
foran himmelens hersker,
ber om livet mens medisinerne
gjør sitt. Himmelen og jorden
side ved side,
og den tiende dagen har
du ennå ikke gitt opp,
men bare vokst deg sterkere
for du vil…
…fortsette Adam.
08.08.2013 – Rikshospitalet, Oslo
Vi stringo tutti e tre nel mio piú grande e caldo abbraccio. Jeg er med dere med mine tanker og sender masse kjærlighet til den lille helten for at han skal forstette å ville kjempe for livet.
Stor klem
Marirosa
Takk skal du ha Marirosa
Heier på Adam og familien. Lykke til med masse varme tanker…!
Tusen takk
Vi var der bokstavelig talt 30/3-09, idag er vår lille fighter over 4 år. Lykke til<3
Dette vil innshallh gå bra, ber for lille adam hører at han er på bedrings vei:)
[…] august skrev jeg to dikt til Adam. Det første heter Hvem kan vite hva det vil si å se sitt eget barn kjempe for livet? og ble skrevet på Rikshospitalet. Det andre heter Mitt lille alt og ble skrevet da vi var tilbake […]
[…] Dikt: Hvem kan vite hva det vil si å se sitt eget barn kjempe for livet? […]