Monthly Archives: august 2013

Er læreren sjefen?

Norsk skole i dag er veldig annerledes enn for bare tyve år siden. Visse aspekt har blitt mye bedre, mens andre har blitt verre. En god ting som har skjedd i norsk skole er at det er mer åpenhet, i alle deler av systemet.

Av: Assad Nasir, lærer og skribent. Twitter: @assadnasir

Men det er ikke fullt så bra at læreren og skolen har mistet både autoritet og autonomi. Det skyldes blant annet det etter hvert så velkjente og utskjelte fenomenet man kaller ”new public management”. Egentlig litt besynderlig at man kaller det nytt når det ligner mer på organisasjonsfilosofi fra 1950-tallet hvor alt skal måles for derved å gjøre driften mer effektiv. En fullstendig absurd måte å styre moderne kunnskapsforetak på, og det er ikke uten grunn at med ”new public management” kom fabrikkmetaforen for skoler og universiteter.

Jeg kan på enkel måte illustrere at man ikke kan måle kunnskap slik utdanningsbyråkrater vil at vi skal måle. En elev får karakteren 4 når han går ut av grunnskolen, altså ved slutten av 10. klasse. Tre år senere får den samme eleven karakteren 4 i det samme faget, altså ved slutten av 3. klasse på videregående. Hvordan skal en måle, ved hjelp av karakterskalaen, at eleven har lært noe? De som teller tall vil si at eleven ikke har hatt fremgang fordi han fortsatt ligger på karakteren 4. Men jeg vil her si at eleven har lært en hel del fordi det kreves mer for å få en 4 etter endt videregående enn etter endt grunnskole. Det ser man ikke i tallmatriser.

Vi, og ikke minst elevene, ser oss blinde på tallkarakterer. Det sier noe om hva du kan, men det sier ikke så mye om hva du har lært. Vi må bli mer bevisste på det siste også, det er en viktig del av det å tilegne seg kunnskap, det vil være en viktig del av et kunnskapsbasert arbeidsliv og økonomi.

Jeg skal ikke si så mye om papirarbeid og rapportering av ymse slag, det har mange sagt mye om før. Det jeg eventuelt kan legge til er at det skyldes noe som skjer i alle deler av samfunnet, nemlig at jussen tar over. Det er krav om hvordan ting skal gjøres, i hvilken rekkefølge, hvilke skjemaer som skal fylles ut til hvilke frister. Da kommer det faktiske arbeidet i bakgrunnen, skjemaene blir det viktigste. For å nevne et eksempel fra en skole, så ansatte man folk til å holde orden på at alle skjemaer, vedtak om spesialundervisning og enda flere skjemaer som følger med det var på plass i elevmappen ved tilsyn slik at skolen ikke skulle få noen anmerkninger. Om eleven faktisk fikk den tilrettelagte spesialundervisningen var ikke så viktig. Man hadde vedtakene og skjemaene, da var det greit.

I forlengelse at dette har det blitt slik at elevene, eller brukerne, har en rekke rettigheter, men svært få plikter. En ting er at eleven skal bli målt i hva han kan, noe som er bra, og at han skal vite når har blir vurdert og etter hvilke kriterier. Det er også bra. Men hvor mange muligheter skal eleven ha til å gi læreren vurderingsgrunnlag? I tillegg, hva skal regnes som gyldig fravær og en god nok grunn til at man kan ta en prøve senere når man har vært fraværende. Det kan virke som småting, men det er store prinsipielle spørsmål bak. Hva kan vi forvente av eleven? Hvilke plikter og ansvar har foreldrene for elevens læringsarbeid? Hvis læreren ikke har vurderingsgrunnlag for å sette karakter får eleven IV (ikke vurdert) på karakterkortet. Men mot slutten av semesteret har mange lærere ekstra prøver og ekstra høringer for elever som har gått glipp av eller ikke møtt til ordinære vurderingssituasjoner. Hvorfor det? For det første fordi man vil at elevene skal klare seg og gjøre sitt beste. For det andre fordi skolen, kommunen og fylkene vil ha flest mulig gjennom og ut, det man kaller gjennomstrømming. For det tredje fordi vi lærere nok er for snille. Det er vel ikke å legge skjul på at noen elever spekulerer i å ikke møte til vurderinger for deretter å kunne ta prøven senere. Men hva om eleven ikke fikk ta prøven på nytt, med mindre det var en god og dokumentert grunn? Enten ville enkelte ha fått langt flere IV i noen fag, ellers så ville de ha møtt opp til de ordinære vurderingssituasjonene. Da hadde det nemlig vært konkrete konsekvenser for å ikke følge opp de pliktene en har som elev. I dag er det oftest diffuse eller ingen konsekvenser, og alltid en ny sjanse.

Resultatet blir at det er byråkrater som legger premissene for lærernes arbeid. Det er skjemaer og det som kan telles og måles som kommer i forgrunnen. Elevene har ingen betydelige plikter, og heller ingen klare konsekvenser. Læreren ender opp med å bli en marionett.

Publisert på www.delgodene.no 23. august 2013

Når grunnen svikter – politikk og liv

29. juli ble jeg far til en velskapt gutt. Men tiden etter ble ikke som vi hadde tenkt. Vår lille Adam hadde fått mekonium aspriasjon, det vil si at han hadde gjort fra seg i livmoren, og avføringen hadde gått i lungene og tettet igjen alt. Han kunne rett og slett ikke puste, og dermed ikke få oksygen inn i blodet. Nå gjaldt det om livet, og tiden var knapp. Først to uker senere fikk vi vite om Adam var litt under eller litt over en gylden halvmeter lang.

Noen timer etter fødselen ble Adam fraktet i ambulanse til Rikshospitalet i Oslo. Legene på vårt lokale sykehus hadde gjort alt de kunne, men nå gikk det ikke lenger, og han måtte derfor til Rikshospitalet for å få ECMO-behandling. Det innebar at Adam ble koblet til en hjerte- og lungemaskin, han ble kjølt ned til 34 grader celsius, fikk blodfortynnende fordi alt blodet måtte gjennom denne maskinen og derfor kunne koagulere og lage en blodpropp, han fikk morfin, antibiotika og et visst antall andre medisiner. Hele denne tiden han fikk ECMO-behandlingen var det fare for blødning og da særlig hjerneblødning. Senere har jeg fått høre av en lege at ved en slik behandling er mortalitetsraten rundt 50 %.

Heldigvis fungerte behandlingen, og Adam var sterk nok til å klare seg. Utsiktene så bedre ut, men fortsatt var det et stykke å gå. Etter hvert ble både maskinene og medisinene færre, og jeg tok et lettelsens sukk den dagen han pustet selv.

Nå er vi tilbake på vårt lokale sykehus. Adam puster selv, griner når han er sulten eller ikke får det som han vil, enten det gjelder hvor han ligger eller hvordan. Han smiler til alle sykepleierne og ler i søvne. Ingenting av dette kunne jeg ha skrevet, om det ikke hadde vært for at legene handlet raskt. Ingenting av dette kunne jeg ha skrevet, om det ikke hadde vært for at jeg bor og lever i en velferdsstat som tar seg av det meste. Adam har fått en teknologisk og medisinsk avansert behandling, han har hatt minst en sykepleier som har våket over ham dag og natt i over tre uker, han har fått x-antall medisiner, samtidig har vi, foreldrene, fått en seng og mat på sykehuset. Ikke en eneste gang har noen sagt noe om hva alt dette koster, og ikke har vi måttet betale for noe heller. Det er mulig fordi vi har en velferdsstat, det er mulig fordi vi har et offentlig helsevesen med flinke og gode helsearbeidere. Det er ikke sikkert vi hadde hatt det hvis staten skulle ha gitt milliarder i skattelette. Det er ikke sikkert vi hadde hatt et godt og gratis offentlig helsevesen hvis de private skulle ta over mer. Man tenker ikke over slikt før man selv står i en situasjon hvor man trenger livreddende hjelp. Og da er det ikke irrelevant hvem som styrer landet. Velferdsstaten ble ikke bygget av de konservative og de blå, den vil derfor heller ikke bestå med de konservative og de blå. Ofte nok hører jeg folk si at skatten er så høy, at de betaler så mye skatt på inntekten sin. Og det er godt mulig at den oppleves som høy, men da tror jeg ikke de tenker på alt de får igjen. Skolen er gratis, blir du syk så får du behandling, og har du behov for øyeblikkelig hjelp så får du det. Det er ingen som står i døren og spør om tykkelsen på lommeboken. Barnehagen har makspris, og har du jobbet så får du betalt fødselspermisjon. Blir du syk så får du sykepenger, mister du jobben så får du hjelp inntil du klarer å finne en ny jobb. Dette er bare noen få ting, listen kunne vært mye lenger.

Vil folk virkelig gi fra seg alt dette for å betale litt mindre skatt?

Til slutt vil jeg rekke en stor takk til alle på Nyfødtavdelingen på Ahus for at dere handlet så raskt, og til alle på Barneintensiv på Rikshospitalet for at dere reddet min lille Adam.

Og ikke minst Gud den allmektige for å ha vist sin nåde, for han er barmehjertig.

Surah Fatiha (The Opening)

In the name of God, the infinitely Compassionate and Merciful.
Praise be to God, Lord of all the worlds.
The Compassionate, the Merciful. Ruler on the Day of Reckoning.
You alone do we worship, and You alone do we ask for help.
Guide us on the straight path,
the path of those who have received your grace;
not the path of those who have brought down wrath, nor of those who wander astray.
Amen.

Forkortet versjon publisert i Dagbladet 21. august 2013

Mitt lille alt

Jeg sitter og ser på fire hvite vegger,
for tredje uke på rad,
hvor klokken tikker av gårde,
som hjerterytmen din på skjermen
et tall, og det er alt,
det er livet, det er deg

der du ligger og ser så fredfull ut,
kjemper innenfra og ut,
jeg vet du kan, Adam, jeg vet du
kan og vil

I går lå du på mitt bryst
og jeg holdt rundt den lille
kroppen din, du og jeg,
mitt lille univers,
mitt lille alt

i dag ble lille du litt sliten
og i mørket utenfor har
himmelen åpnet alle sluser,
satt oss på vent,
og jeg legger pannen på
den evige herskerens
terskel og sier en bønn,
for deg,
for livet,
for oss.

Ahus, Lørenskog 16. august 2013

Hvem kan vite hva det vil si å se sitt eget barn kjempe for livet?

Hvem kan vite hva det vil si å se sitt eget barn kjempe for livet?
Å se en liten skapning for aller første gang,
og lure på om det allerede er for siste gang.
Å se smertens linjer i ansiktet, viljens kraft i armer.
Å se gjennom et salt og døsig teppe, å se likevel.

Og jeg får en evigvarende klump i halsen,
for tiden har opphørt, og verden og universet
bare er, og er ikke, og er, men er ikke.

Og kanalene nekter å tørke inn,
men floden har ingen vei å følge,
den bare renner, den bare faller
til jorden som allting er fra
og allting…

Tusen hender løfter seg i bønn,
foran himmelens hersker,
ber om livet mens medisinerne
gjør sitt. Himmelen og jorden
side ved side,
og den tiende dagen har
du ennå ikke gitt opp,
men bare vokst deg sterkere
for du vil…

…fortsette Adam.

08.08.2013 – Rikshospitalet, Oslo

Intervju: Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum

I begynnelsen av sommeren sendte jeg en e-post og spurte om å få et intervju med Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Nå har han svart på spørsmålene, og svarene kan du lese under.

 

Siden du er landbruksminister er det naturlig å spørre hvorfor det er viktig å ha landbruk i Norge? Blir det ikke veldig dyrt i drift?

Kampen om maten i verden vil bli hardere i fremtiden. Vi blir flere mennesker og velstandsøkningen i land som Kina og India gjør at mange flere mennesker spiser mer og bedre. I tillegg vil klimaendringene gjøre at det vil bli vanskeligere å produsere mat mange steder i verden. Derfor er det viktig at alle land bidrar med å produsere mat til egen befolkning. Dette gjelder også Norge. Et land uten egen matproduksjon er sårbart, fordi når det blir knapphet på mat vil alle land prioritere sin egen befolkning først, og de landene som har basert seg utelukkende på import vil kunne få forsyningsproblemer. I tillegg er matproduksjon en viktig del av et lands kultur. Alt i alt er det mange gode grunner for at Norge skal ha et landbruk.

Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum Foto: Stortinget

Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum Foto: Stortinget

Norge fører en proteksjonistisk politikk, hadde det ikke vært bedre for både Norge og u-land om man i større grad reduserte eller fjernet toll på mat og landbruksvarer, slik at man fikk mer utvikling gjennom handel enn gjennom tradisjonell bistand?

Alle land beskytter sin egen matproduksjon. Dette gjelder også land som er eksportrettede, slik som USA og mange EU-land. Norge beskytter sin egen matproduksjon gjennom toll, men har nulltoll på landbruksvarer fra en rekke u-land. For eksempel importerer Norge kjøtt fra Namibia til en større verdi enn hele EU til sammen.

Du var stortingsrepresentant før du ble minister, var det noe som overrasket deg i jobben som minister, eventuelt hva?

Det meste er egentlig slik jeg forventet og det er ikke noen store overraskelser. Det som likevel kan overraske meg noen ganger er at folk kan bli litt nervøse når de skal hilse på en statsråd. Jeg er jo fortsatt bare Trygve.

I tillegg til å være landbruksminister er du også nestleder i Senterpartiet, kan du gi meg tre grunner til at folk i byene skal stemme på Senterpartiet?

1) Alle trenger mat og Sp er den klareste forsvareren av norsk matproduksjon, 2) Sp har en praktisk og jordnær miljøpolitikk, 3) Sp mener at et samfunn med små forskjeller er et godt samfunn og vi jobber for både sosial og geografisk utjevning.

Nå har Senterpartiet sittet åtte år i regjering, men det må være ting dere ikke har fått til. Hva er det som bør bli bedre?

Fordi samfunnet er i stadig utvikling blir vi aldri ferdige med å styre samfunnet. Jeg mener at det fortsatt er behov for å jobbe for bedre kår for matproduksjonen, miljøet og en bedre fordeling av goder i samfunnet.

Senterpartiet har sitter i regjering med både Krf, Venstre og Høyre tidligere, noe som kan gjøre det vanskeligere å se de store skillene mellom Senterpartiet og sentrem-høyre partiene, kan det bli et problem for Senterpartiet i valgkampen?

Nei, vi er opptatt av politikkens innhold, ikke av merkelappen. Vi ser at vi får best gjennomslag for våre kjernesaker – matproduksjon, distriktspolikk og fordeling – i samarbeid med Ap og SV.

Så har jeg noen for / mot – spørsmål, og da vil jeg først og fremst vite hva landbruksministeren mener selv, ikke nødvendigvis hva partiet mener. Det første er, for eller mot tiggeforbud?

Partiet er for, personlig er jeg blitt i mot.

For eller mot offentlig-privat samarabeid (OPS) for å finansiere byggeprosjekter osv.

Mot

For eller mot karakterer i barneskolen?

Mot

Til slutt har jeg et spørsmål fra noen av mine følgere på twitter, som lurer på hva som er problemet med å åpne for privat hold av reptiler.

Hold av reptiler er et dyrevelferdsmessig svært krevende dyrehold, blant annet fordi det er vanskelig å tyde reptilers kroppsspråk. Det er også snakk om mange dyr som ikke naturlig hører hjemme i norsk natur.

Med det sier vi tusen takk til Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum for at han tok seg tid til å svare på spørsmål, og ønsker både ham og partiet lykke til i valgkampen.

 

 

 

 

 

Merket med , ,