Home

Det norske skolesystemet reproduserer klasseforskjeller

Utdanningspolitikken har som mål å utjevne sosiale forskjeller. Skolen skal være stedet hvor barn og unge av ulik sosial, økonomisk og etnisk bakgrunn møtes, og alle skal ha like muligheter til å nå sine mål og drømmer.

Men det fungerer ikke helt på den måten. Vi vet for eksempel at Oslo er en delt by, økonomisk, sosialt og etnisk. Barn og unge møtes ikke på tvers i Oslo. Men også for landet som helhet har det seg slik at foreldrenes utdanning påvirker barnas skoleresultater og hvor mange hyllemeter med bøker man har hjemme påvirker barnas skoleresultater. Leksehjelp kan ikke veie opp for den ballasten du har med, eller ikke har med, hjemmefra. Selvsagt finnes det enkelte som viser det motsatte, at en ”klassereise” er mulig, men i det store og hele reproduseres klasseforskjellene.

Vi har et skolesystem som er basert på aldersbestemte klasser. Underveis i det obligatoriske løpet har vi noen kompetansemål elevene skal vurderes etter. Det er mål for hva elevene skal ha lært. På ungdomsskolen og i videregående utdanning har vi vurdering med karakterer som skal si noe om hva elevene kan. Disse bruker elevene til å søke seg til skoler og til høyere utdanning. Men hvorvidt man kan det man skal kunne til et gitt tidspunkt har lite å si for om man går videre på neste nivå, til vanskeligere mål. Det norske skolesystemet skaper skoletapere. Det er ikke elevene det er noe galt med, men skolen er organisert for de skoleflinke, for de som behersker de tradisjonelle arbeidsmåtene med sterkt fokus på teori. Bare hør på en hvilken som helst skoledebatt, politikere snakker som om alle går på studiespesialisering, som om alle skal ta en akademisk høyere utdanning.

Vi sender elever videre oppover i klassetrinnene, til vanskeligere faglige krav og pensum uten at de behersker det som kreves for å gå videre. Vi tenker at de vil klare å ta igjen, eller i hvert fall klare seg. Det er svært lite ambisiøst. I neste omgang fører det til mindre mestring, som igjen fører til mindre motivasjon, og slik går spiralen for en del ”skoletapere”.

Derfor må vi skifte fokus og tenke radikalt annerledes. Vi må sette elevenes læring i sentrum og organisere skolen deretter. Vi kunne hatt læringsgrupper i stedet for aldersbaserte klasser. Læringsgruppene kunne ha vært organisert i forskjellige nivåer slik at når man behersket det man skulle på et nivå så gikk man videre til neste nivå, uavhengig av om det hadde gått en, to eller tre måneder. Hvis de grunnleggende kunnskapene i et fag ikke er på plass så vil det bare gjøre det vanskeligere for elevene å følge progresjonen videre. Når vi likevel sender elever videre så blir ”fellesskolen” viktigere enn at elevene lærer. Men i tillegg må det gjøres flere grep. Elevantallet i en gruppe bør ikke overstige 25. Leseplikten i store og tunge fag bør reduseres. Fellesfagene (norsk, engelsk, matte, naturfag) bør ha egne læreplaner på yrkesfag. Ungdomsretten på videregående opplæring bør utvides, og allmenn påbygging avvikles.

Elevene er like forskjellige som alle andre, noen trenger mindre tid enn andre. Elever er ikke tomme kar som fylles med kunnskap, og det er like viktig å spørre ”hva har du lært?” som å spørre ”hva kan du?” Vårt skolesystem har stort sett fokus på det siste, mens vi i større grad bør ha fokus på det første. Men vårt skolesystem er til syvende og sist fokusert mot sluttkompetanse og karakterer.

Ingen elever er like, men alle må få like muligheter til å lære og mestre.

Publisert i Klassekampen 16. juli 2013

Advertisements

One thought on “Skolen for de flinke

  1. Det du foreslår er en slags Montessori skole, hvor elevene går til neste nivå når de er klare i hver enkelt fag og kan derfor befinne seg på forskjellige nivåer i de forskjellige fagene. En god metode som virkelig legger til rette for alle og vil til slutt gi alle like muligheter. Jeg har sett den praktisert i grunnskole, men vet at det finnes Montessoriskoler opp til vgs. En liten studietur til Roma i pappaperm?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s