Home

Jeg har ventet helt til nå med å lese Min kamp av Karl Ove Knausgård. Man kan kanskje si at det er litt feigt, å ikke lese og delta i debatten som foregår der og da, men akkurat nå det gjelder bøker pleier jeg som regel å ta meg i akt hvis det blir veldig ståhei. Det ble det med Knausgård, og da ville jeg ha all ståheien på avstand når jeg leste.

Samtidig har jeg latt være å lese om Min Kamp, og heller ikke hørt på litterære diskusjoner i radio. Så hvis jeg skriver noe som andre har skrevet eller sagt før, og ikke referer til tidligere diskusjoner, er det fordi jeg ikke kjenner til dem. Men det har vært umulig å skjerme seg helt for Knausgård og Min kamp fordi både folk og medier har snakket grundig og mye om det. Før jeg begynte å lese hadde jeg fått med meg et par ting. Det var umulig å ikke få med seg at mange mente bøkene var gode. Så fikk jeg med meg at noe av det handlet om prematur ejakulasjon. Til slutt at han beskriver forhold fra virkeligheten, og at familiemedlemmer og andre blir beskrevet i ordelag som kan kalles lite flatterende. Med andre ord, selv om jeg hadde prøvd alt jeg kunne for å unngå alt om Knausgård og Min kamp, så hadde jeg fått med meg en god del, og kanskje litt for mye.

Jeg har foreløpig kun lest Min kamp. Første bok, og vi kan begynne med den premature ejakulasjonen. Slik det ble slått opp i massemediene, med store overskrifter og store bokstaver, skulle en tro at det stod side opp og side ned om dette. Men nei, det gjør det ikke. Det er en bitteliten del av Min kamp. Første bok, og nettopp medienes reaksjon og opphausing viser at de er blottet for evnen til å se de store sammenhengene, at de er blottet for evnen til å skille den lille, nærmest ubetydelige detaljen fra hva som egentlig er innholdet i kunsten. Det sier mer enn nok om den medievirkeligheten vi lever i, men nok om det, denne teksten skal handle om Min kamp. Første bok.

Knausgård prosjekt kan i aller høyeste grad kalles postmodernistisk. Den befinner seg et sted mellom virkeligheten og fantasien. Forfatteren gir hovedkarakteren sitt eget navn, forfatteren skriver om seg selv, men vi vet ikke hva som er sant eller hvor forfatteren har tatt kunstneriske friheter. I rommet som oppstår mellom disse to posisjonene oppstår også kunsten. Forfatteren skaper og gjenskaper seg selv i kunstverket, han skaper og gjenskaper sin virkelighet i et fiksjonsunivers som kun er kunstnerens alene og som vi, som betraktere utenfor, ikke kan gjøre noe annet med enn å tolke fra vår posisjon.

Foto: Asbjørn Jensen / Forlaget Oktober

Foto: Asbjørn Jensen / Forlaget Oktober

Første bok handler ikke om at det går litt fort for hovedkarakteren, eller hans forhold til faren eller andre, ikke bare om det, men i en større sammenheng om det nedrige og degenererte mennesket, om det selvdestruerende mennesket, om det mørke sinnet, om det som aldri blir sagt mellom en far og en sønn, om hovedkarakteren (eller forfatteren?) som blottstiller seg selv for verden som sårbar og svak, som menneske. Men det er ikke bare hva Knausgård skriver om, men også hvordan. Han er sabla god med språket, blant de beste i Norge. I vår tid kan alle skrive en bok, men ikke alle kan skrive en god bok. Knausgård kan skrive en god bok, og det viser han med Min kamp. Første bok.

Men grunnen til at Knausgård fikk så mye oppmerksomhet er ikke bare fordi han har skrevet en god bok. Det er flere som skriver gode bøker som aldri får så mye som en brøkdel av den oppmerksomheten Min kamp har fått. Det skyldes at prosjektet er ambisiøst, men også at det er kontroversielt og problematisk. I det rommet hvor kunsten oppstår hos Knausgård, er også det rommet hvor vi finner problematikken. Selv om man skriver ”Roman” under tittelen på boken så forsvinner ikke virkeligheten fra fiksjonen, og spørsmålet blir hvor grensen skal gå. Jeg har ingen svar på det, og jeg tviler på at noen andre kan komme med et fullgodt svar. Men en ting kan jeg si for sikkert, det er god litteratur.

Advertisements

One thought on “Knausgårds kunst

  1. Jeg har heller ikke lest Min Kamp, mye fordi jeg trenger å finne fram til bøkene jeg leser selv. At en haug andre har lest den sammen og at en bok er en bestselger er absolutt ikke noe som selger en bok til meg. Jeg må fatte interesse for boka på egenhånd.

    Hva man får igjen for en bok handler mye om hvor en selv er i livet og hva en tidligere har lest. Det gjør også diskusjoner rundt bøker interessante. Noen ganger tenker jeg at det som sies sier mer om leseren enn om boken i seg selv.

    Det du skriver her, gjør meg interessert. En dag blir jeg også klar for Min Kamp.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s