Home

Kva er det som skjer med sidemålet? Eg har arbeidt med sidemålsundervising i snart eit år og kjenner eit tonn av ansvar for å ta vare på nynorsken. Men eg, som norsklærar, kan ikkje ta det ansvaret åleine.

Det første vi må spørje er når og kor elevane møter sidemålet. Eg har elevar som seier at dei hadde sidemål eit par gongar før heildagsprøve eller tentamen på ungdomsskulen. Om det er sant, så kan ein like godt la vere. Inga sidemålsundervising er etter mi meining betre enn dårleg – og altfor lite –  sidemålsundervising.

Men, det viktigaste først. Pugginga må tilbake i skulen også i den vidaregåande opplæringa, for norske elever er ikkje gode nok i grammatikk. Når dei då skal lære sidemål har dei ikkje eit naudsynt grunnlag. Det er akkurat som i mattematikk, kan du ikkje reglane, så kan du ikkje rekne. Vi må først styrke kunnskapane om grammatikk. Det bør sitte ganske godt i minnet. Noko av problemet er at elevane har slutta å pugge. Dei sit der med sine datamaskinar og finn alt på nettet. Trur dei i alle fall.

Då vi jobba med lyrikkanalyse valde eg dikt som eg visste elevane ikkje ville finne noko om på nettet. Då skjedde det at et nokon av elevane sa: ”Vi finn ikkje noko på google. Dette diktet eksisterer ikkje på internett”. Eg smilte og svarte ”Det er bra. Då kan dykk gjere ein analyse.” Ein kan ikkje lite på at ein finn alt ein treng på nettet, alltid. I ein kunnskapsnasjon må ein også ha kunnskapar, ikkje berre kunne google etter dei. Vi må ta ein offentleg diskusjon om dette kor også lærarane er med i diskusjonen. Altfor ofte er det slik at alle andre har ein meining om skule, læring og arbeidet til lærarane, medan lærarane sjølv er så å seie opptekne med å planlegge eller vurdere.

Det neste vi må spørje om er når byrjar elevane å lære sidemål. Fetteren min som går i første klasse no har engelsk på skulen. Kvifor ikkje sidemål? Nokon vil seie at det vil forvirre ungane, det vil vi sjølvsagt ikkje. Men nynorsken må inn i skulen så tidleg som mogeleg. Eigentleg må nynorsken inn overalt. Kor ofte er ein annonse på nynorsk? Kor ofte er tv-program og filmar teksta på nynorsk. Kor ofte er lærebøkene på nynorsk? Svaret er enkelt, og diverre tragisk, svært sjeldan.

Men nettopp det er litt av problemet, at ein ikkje møter sidemålet så mange andre stader enn på skulen. Og ikkje mange andre stader enn i norsktimane. Kvifor har det blitt slik? Norsklærarar har eit særleg ansvar for språkopplæringa, men samstundes tenkjer eg at ein ikkje kan frita andre faglærarar frå eit ansvar for bruk av sidemål. Kvifor er ikkje delar av samfunnsfagboka på nynorsk? Eller naturfagboka for den saks skuld? Så lenge norskfaget er den einaste staden elevane møter sidemålet vil det ikkje bli ein naturleg del av kvardagen, og så lenge sidemålet ikkje blir ein naturleg del av kvardagen, vil ein heller ikkje lære seg det godt nok. I dag er ikkje ein slik praksis mogeleg fordi det ikkje er nok av gode tekstar å velje mellom. Vi treng fleire gode tekstar til bruk i skolen. Tilpassa tekstar, fagtekstar, skjønnlitterære tekstar, alle mogelege tekstar. Her må det gjerast ein innsats, frå fleire hald.

Men det handlar også om lærarane. Sidemålet har blitt stemoderlig behandla såpass lenge at ein del av dei unge lærarane som har nynorsk som sidemål er sjølv ikkje heilt trygge, meg sjølv inkludert. Mange har ikkje fått god nok opplæring i sidemålet. Eg hugsar frå vidaregåande, det var lite nynorsk gjennom skuleåret, men nokre timar før den siste store prøva i semesteret. Det seier seg sjølv at ein ikkje blir ein særleg god nynorskbrukar av slikt. Mange gjer ein god jobb, men når det kjem til nynorsken trur eg det er veldig ulik praksis, frå skule til skule, frå lærar til lærar. Nynorsk er ikkje, eller var i alle fall ikkje i 2004, ein del av lærarutdanninga på UiO. Det blei ikkje undervist noko særleg i det, kvalitetssikringa var at alle eksamenar på nordisk var på nynorsk. Meir enn det treng ein vel ikkje. Vi kan altså sjå at det har svikta i fleire ledd. Ein kan ikkje forvente gode resultat utan å gjere ein innsats.

Nokon må ta grep. Men kven? Norsklærarane kan ikkje gjere det åleine. Vi som samfunn må ta det ansvaret saman. Det har vi ikkje gjort, og då kan vi ikkje klage no. Språk er politikk, og kor mykje nynorsk vi møter, kan styrast politisk. Til dømes kan ein krevje at alle medium som får stønad frå staten skal ha ei viss mengde nynorsk. Ein kan krevje at alle lærebøkar skal ha anna kvar kapittel på nynorsk. Kvifor ikkje sende offentleg informasjon på sidemål til folk, også i Oslo. Let ein folk velje nynorsken vekk, så seier ein at det eigentleg ikkje er så nøye.

Publisert i Mål og Makt nr. 1 2013

Advertisements

266 thoughts on “Kven skal ta vare på nynorsken?

  1. Det er mye nynorsk på NRK/TV2.
    Godt forslag om å spre nynorsk, man kan ha kapitler på nynorsk i f.eks samfunnsfag.

    Man bør satse på forståelse og opplevelse av nynorsk, det er mye flott!
    Men skriftlig nynorsk skaper frustrasjon og nærmest hat!

    • Nynorsk i andre fagbøker er nok et forslag som ville gagne nynorskundervisningen. Jeg tror imidlertid det ville gå ut over de andre fagene. Helst skulle jeg sett at nynorsken ble droppet og latt dø. Jeg tror imidlertid det vil ta minst 200 år før molbo-norge kommer til noen slik forståelse. Bare ikke øk den belastningen som nynorsken allerede er på det norske skolesystemet.

      • Har du ikkje tenkt på at det er nasjonalmålet du omtalar på denne måten? Island har ikkje hatt islandsk skriftmål lenger enn frå 1850, samstundes som Ivar Aasen innførte nynorsk her hos oss, jødane har berre skrive og snakka hebraisk frå 1948, finnane innførte finsk skriftmål samstundes som Aasen lærte oss nynorsk, frå 1854. Det er berre spørsmål om vi vil ha norsk mål i Noreg, eller utanlandsk skriftmål, i vårt tilfelle kolonimålet? Tenk etter sjølv!

      • Enig at å føre inn mer Nynorsk er helt feil vei å gå.
        Jeg mener at å tvinge inn Nynorsk burde bli utelatt helt. Ja det er nok mange som mener dette er mer norsk enn bokmål, synes det er fint osv. Men da får nå disse bruke dette så mye de vil! Man vil aldri få spesielt bruk for Nynorsken i livet etter skolen.

        Det er tross alt bare 12,67% av alle norske elever som har dette som hovedmål hvorfor tvinge det ned på de resterende 87,33% av elevene?
        Tallene på rekrutter, offentlig post osv er enda lavere!

        Da synes jeg personlig at man burde føre inn engelsk i større grad, dette er noe absolutt alle vil få jevnt bruk for gjennom livet og det er sjokkerende hvor dårlige vi er på engelsk, bare se på hvor mye bedre Svenske er!
        Jeg snakker ikke her om bare ferieturer og amerikansk tv men engelsk blir mer og mer nødvendig i jobb sammenheng også.

        Så hvem skal ta vare på Nynorsken?
        De som ønsker det!
        Det finnes ikke en betydelig grunn for å tvinge nynorsken ned på norske elever som ikke ønsker det, la heller nynorsken blomstre hos de som vet å sette pris på den istedet for å danne et enda større hat forhold til den!

        Når jeg har fått et forhold til nynorsken som gjør at om jeg kommer over en artikkel på nynorsk, film/tv hva enn det måtte være så står jeg i 90% av tilfellene over eksempel artikkelen.. er det slikt det burde være?
        hadde jeg fått et mer nøytralt forhold til nynorsken gjennom skolen hadde jeg aldri hatt et slikt forhold.

      • Jeg får visst ikke svare de som har svart meg, så jeg skriver svaret til oddvar støme som svar til meg selv.

        Nei, jeg har ikke tenkt over at det er «nasjonalmålet», og er rungende uenig. For meg er det ikke noe mer nasjonalt norsk ved nynorsk enn bokmål. Ingen av dem ligner dialekten min, men sistnevnte ligner på enkelte dialekter (på Østalandet og i Finnmark). Nynorsk prøver jo å ligne på det meste, og lykkes nok i enkelte tilfeller, men er et sammensurium av alt for mange valgmuligheter og formuleringer som enda mindre elegante enn bokmål, som er krunglete nok som det er.

        I mine øyne er ikke nynorsk noe mer nasjonalt enn vikingferder. Skulle vi drive å bevare massevis av tradisjoner fra før vi kom under Danmark, fordi det dermed er så veldig norske, så ble det mye rart å fortsette med. Vi får bygge oss hver vår Ormen Lange, og dra ut som handelsreisende og røvere. 🙂

        Det er en ting som er veldig norsk, ikke med nynorsk, men med kombinasjonen bokmål/nynorsk. Det er nettopp at vi har denne kombinasjonen. To norske skriftspråk. Tøys! Vi er bare såvidt over fem millioner, og så skal vi drive på med disse to skriftspråkene, som ikke en gang er så veldig forskjellige. Tåpelig!

        Du omtaler disse språkene som om det er til fordel for folk å snakke forskjellig. Visst er det litt moro med forskjellige språk. Det er interessant å se at ting kan bli uttrykt på ulike måter, men samtidig hvor like språkene er på mange måter. Men jammen er det nyttig at folk snakker det samme språket. Så lenge vi snakker fremmedspråk brukbart, så klarer vi jo til en viss grad å kommunisere med folk fra andre land, all den tid at de snakker det samme fremmedspråket. Jeg kan imidlertid ikke si at nordmenn flest imponerer meg med god engelskkommunikasjon. På andre språk er vi enda dårligere. Dropp nynorsken, og forbedre heller evnene til å snakke fremmedspråk. Ivar Aasen er en interessant historisk person, som gjorde noe spenstig og spennende. Vi har bare ikke særlig nytte av å drasse rundt på den jernkulen av en arv som han etterlot oss.

    • Dette er å legge mere problemer på Norsk ungdom i Videregående. Jeg haatet nynorsk. Det gjorde at jeg måtte utsette min ingeniør utdanning i 4 år. Det er som jeg ville ha alle nordmenn til å lære seg 13 tallsystemet fordi jeg som ingeniør mener det er nyttig. Vis nynorsk er så flott, trenger det vel ikke hjelp fra staten til å overleve. Husk at Norsk er det eneste faget som en ikke kan velge bort.

      Jeg mener også at samfunnsfag boka er tung nok å lese uten at halve er på nynorsk. Kom dere ut av 1800 tallet og Ivar åsen. Kulturen vår er idrett og naturopplevelser og dessverre pub fylla.

      Vi må prioritere matnyttig kunnskap som gjør at samfunnet vårt fortsetter å gå rundt som ei kule slik den gjør i dag.

      • Må si meg enig med Alex her…
        Nynorsk bør være frivillig for de som ønsker det, ellers syntes jeg som IT teknikker at vi faktisk bør innføre at man må lære binær systemet også! Ettersom det er så mye IT i værdagen til alle, bør alle kunne dette..

      • Godt skrevet. Å tilegne seg for mye unødvendig kunnskap tar bort fokuset fra det man faktisk kan dra nytte av senere. Jeg har ikke hatt bruk for å kunne skrive nynorsk siden jeg gikk ut av videregående skole, hvor nynorsk egentlig bare bidro til å trekke ned karaktersnittet og skapte mye unødig frustrajon.
        Det er vanskelig å lære noe man ikke skjønner hva man skal bruke til.
        At ingen klarer å komme opp med et SAKLIG svar på hvorfor man må lære nynorsk gjør det hele enda mer provoserende.

    • Du har rett i at det er mye flott i nynorsk, og personlig elsker jeg det. Men jeg tror virkelig ikke løsningen er å ha kapitler på nynorsk i lærebøkene, av den enkle grunn at det er SÅ MANGE som hater språket, og jeg tror dette bare vil føre til at elevene blir irriterte over å måtte lese på nynorsk, og dermed lære dårligere. Synes det er trist at folk har så lite til overs for nynorsk, men mange har nå engang bestemt seg for å ikke like det, og da er det en fryktelig dårlig idé å påtvinge det enda sterkere enn før. Synes det er en glimrende idé å tekste flere TV- programmer på nynorsk, det virker liksom som en mindre «aggressiv» måte å føre språket inn i norske hjem på 🙂

      • Eg er litt ueinig med deg i det du skriv om å ha enkelte kapitel på sidemål(nynorsk) i lærebøker. Ja, dersom elevar i vgs eller ungdomsskulen no skulle fått nye bøker med kapitel på sidemål ville det kanskje ha ført til at dei irriterte seg over det og lærte dårlegare, men berre kanskje. Dette har nok noko med at dei er «opplærte» til å mislike sidemål i form av for lite opplæring som fører til at det blir eit fag som dei ikkje har gode nok forutsetningar til å gjere det så godt som dei ynskjer i. Men dersom ein la inn enkelte sidemålskapittel i lærebøkene til 1. og 2. klassingar trur eg ein ville fått eit anna resultat. Eg trur i alle fall at dei ivrige 1. og 2. klassingane som nettop har lært seg å lese, og som brukar skulebøkene til å lære seg å lese ikkje bryr seg om teksten er på nynorsk eller bokmål, så lenge den er lettlest. Då vil dei også lære sidemålet samtidig som dei lærer hovudmål utan at dei er bevisste på det, og det vil bli mykje lettare å skrive det når dei seinare byrjar med det. Dei vil truleg også bli meir vennleg stilt til sidemålet sidan dei har sett og brukt det meir, utan at det har vore noko dei måtte slite seg gjennom nokre få skuletimar rett før heildagsprøver eller eksamen.

        Eg er heilt einig med deg angåandet teksting at TV-programm. Men det forutset at dei som tekstar beherskar nynorsken, og ikkje berre slår opp i ei ordbok og tar den varianten av ordet som høyrest «mest nynorsk» ut, som oftast eit ord som blei brukt skriftleg av tidlegare, men som er gått ut av dagleg bruk og som gjer til at tekstinga blir unødvendig tung og lese.

    • Jeg mener det burde være valgfritt å lære nynorsk. Det er mange elever i skolen som ikke ønsker å lære nynorsk. Det burde bli valgfritt!

      • Hvorfor det? jeg liker ikke engelsk, skal jeg få velge bort det da? Personlig så elsker jeg nynorsk, føler det er mer norsk, siden bokmål er en fornyet versjon av dansk.

        Kunne ønske det kom mye mer ting på nynorsk. Grunnen til at mange hater det er for at foreldrene ofte har sagt at det ikke er gøy og at det er vensligt

      • Helt enig med Linn, nynorsk burde vært valgfritt. Er vel noe av det mest bortkasta jeg har lært på skolen. Å sammenligne nynorsk med engelsk er vel litt feil, for engelsk trenger man for å kommunisere med omverdenen, mens folk som snakker nynorsk skjønner bokmål og motsatt uten noe ekstraundervisning på det. Og når det gjelder hva som er mest norsk er det jo egentlig bare å se på hvem som har finnes i norge lengst. Ja det har røtter i dansk, men det hører jo litt med i historien gjør det vel. En av grunnene for at det har vært så mye nynorsk læring som det har vært til nå er vel at den foreningen for nynorsk har jukset med medlemsantallet i mange år for å få større innflytelse og støtte.

  2. Gongar, elever, mattematikk, lærebøkar?? Ellers er d en god del nynorsk i mediene, og i noen samf.fag- og naturfagbøker. Situasjonen er ikke så ille som innlegget ditt gir inntrykk av. Dessuten enig i kommentaren her om at tvang sjeldent er smart, i hvert fall ikke i språkpolitikk.

  3. Bra blogg, Assad!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    🙂

  4. Nynorsk er fullstendig unødvendig og bortkastet tid på skolebenken. Helt latterlig at det fortsatt er en del av skolen.

    • Helt enig. Det å holde et språk i live bare for å gjøre er helt absurd. La elevene velge det som et valgfag, slik at de spesielt interesserte kan lære det og resten av oss kan bruke den tiden på noe mer fornuftig. Så ser man for hvor viktig dette språket egentlig er for det norske folket.

      • Helt riktig. Å bruke et konstruert språk er ikke riktig. OK at man benytter lokale former, men nynorsk er ikke et levende språk. Ivar Aasen har ødelagt mye ved å samle forskjellige dialekter og laget nynorsk. La dialektene leve og ta livet av kunstige former.

      • Du kan ikke komme her og si at de som ikke kan nynorsk, er de som klager… Elever som har lyst på høye karakterer i grunnskolen, blir rett og slett tvunget til å lære noe som er helt ubrukelig i dagliglivet. Det er da ingen som skriver nynorsk frivillig, med mindre de alltid har skrevet nynorsk og ikke kan bokmål…

      • Ja, selvfølgelig, det er jo helt logisk. Jeg har fått helt vanlig opplæring i nynorsk, men skjønner det dårligere enn svensk og engelsk, fordi det rett og slett ikke kommer naturlig for meg, jeg bruker det ikke. Språk må brukes, ikke bare læres. Synes det er trist at elever skal være nødt til å bruke tia si på noe så unødvendig, når de heller kan konsentrere seg om å gjøre det bra i fag de kommer til å få bruk for. La gjerne elevene velge hovedmål selv, men gi blaffen i sidemålet!

      • Skriftlig sidemål er den minst nyttige undervisningen jeg hadde på skolen. Det var en gratis toppkarakter fordi alle hatet nynorsk og det krevde minimal innsats for å heve seg tilstrekkelig over gjennomsnittet. Det er fullstendig meningsløst å tvinge elever til å skulle skrive nynorsk. Med særdeles få unntak oppnår man bare at elevene produserer elendige stiler med dårlig grammatikk og en del malplasserte nynorske ord og uttrykk hentet fra ordbok.

      • Om jeg vil, så kan jeg skrive perfekt nynorsk. Jeg har gått på nynorskskole hele barndommen og dagen jeg fikk lov å velge bokmål så skiftet jeg umiddelbart. Jeg lærte nynorsk de første 6 årene på skolen men syntes fortsatt det er meningsløst. Vi trenger bare ett skriftspråk.

        Det er på tide at vi bruker tiden på skolen til nyttige ting, nynorsk er ikke en av de tingene.

      • Jeg har topp karakter i nynorsk fra både vidregående og grunnskolen. Har fått nok opplærling i det og det er forsatt et elendig språk. Har ikke brukt det en gang etter jeg kom ut i den virklig verden. Helt bortkastet at man blir tvunget til å lære det på skolen.

      • Gikk på skule for 30 år siden i ei bygd på vestlandet, og hadde nynorsk som hovudmål og bokmål som sidemål. Og kan ikkje den dag i dag skjønne hvorfor vi skal ha to skriftspråk i norge. Det mest naturlige er å bruke bokmål og bli god på det og ikkje slik som meg som blander begge skriftformene. Bruk heller sidemålsundervisninga til engelskundervisning, eit mykje meir brukt skriftsspråk i norge enn nynorsken.

      • Jeg har topp karakterer i nynorsk, men de fikk jeg fordi jeg ville lære mest mulig om det konstruerte skriftspåket slik at jeg kunne argumentere best mulig i mot det. 😉

    • Så fullstendig enig! Mye bedre å bruke tid og energi på engelsk som de aller fleste tross alt får bruk for i livet.

    • Dokke forstår tydelegvis ikkje heilt problemstillingen her!
      Ja, nynorsk er vanskeleg for ein/ei som verken snakkar eller skriv nynorsk til vanleg. Mens bokmål for ein som har nynorsk som hovudmål, er reine barnematen. Fordi bokmål ser vi i aviser, på tv, formelle brev osv. Bokmål lærte du allereie FØR du begynte i 1.klasse på barneskulen.
      Eg gikk sjølv på skule der vi hadde både nynorsk- og bokmål-klassar. Og eg fikk ofta høyra at «nynorsk er så kjedeleg, eg forstår ingenting!» «skjønar ikkje kvifor vi skal måtta læra nynorsk, det var jo derfor vi valgte å gå i bokmål-klasse» osv osv. Men då tenkjer eg; kva i all verda er det som gjer nynorsk så vanskeleg?! Kan ein grammatikken i bokmål, ja så kan ein grammatikken i nynorsk. Det er ikkje mykje anleis skriftleg i dei to målformane. Endingar (som t.d. ar/er) og nokre bøyingar osv.
      Så tenkjer eg på alle desse som vil læra seg eit anna språk, som t.d. tysk, fransk, spansk osv. Det er óg noko ein får tilbod om på ungdomsskulen og på nokre linjer i den vidaregåande skulen. Korleis er tysk så mykje betre enn nynorsk?! Eller spansk betre for den saks skuld?!

      Det er ikkje det at alle på død og liv MÅ læra seg nynorsk, men om du ikkje har lært deg målforma så kan du verkeleg ikkje klaga om du sku fått noko skriftleg (t.d. eit brev) på nynorsk og du ikkje forstår kva som står.
      Og kor ofta har du som «bokmål-brukar» møtt ein person frå til dømes vestlandet, og ikkje forstått eit einaste ord av kva personen nettopp sa?! Eg har i alle fall møtt ein heil del personar som ikkje forstår eit kvekk av kva eg seier, og det resulterar igjen i at EG må leggja om til bokmål når eg snakkar. Og kvifor, jo nettopp fordi nynorsk-opplæringa i skulane er alt for dårleg. Vi går mot ei tid der nordmenn forstår mindre og mindre andre nordmenn!
      Eg sjølv bryr meg katten om folk forstår meg eller ikkje, det er rett og slett ikkje mitt problem at denna personen valgte å ikkje læra seg 2 av 2 målformar vi har i Noreg. Men det er J**** irriterande når ein prøvar å føra ein samtale!

      Men eg er heilt enig i det Assad seier om at nynorsk sku vore «påbudt» frå barneskulen av, ikkje nødvendigvis frå 1.klasse men kanskje frå 4.-5.klasse.

      Eg verken snakkar eller skriv den «tyngste» forma for nynorsk, men eg irriterar meg grøn når folk sit å klagar over kor «ubrukeleg» dei meinar ei målform er bare fordi dei ikkje vil læra seg det fordi det ser vanskeleg ut. Det einaste dei treng å gjera, er å opna auger og sinn, og begynna å tenka logisk! Vi som brukar nynorsk, måtte gjera det sama. No er det «bokmål-kidsa» sin tur! Grammatikk er ikkje lett til å byrgja med, verken i nynorsk eller bokmål. Men det er samanheng mellom dei to formane!
      Skjerpings!

      Beklagar, no kom eg heilt ut av det faktiske tema her. Men eg blei så irritert av å se kor trangsynte folk kan væra. Og prøva å diskutera seg til ein sak fordi noko er ubrukeleg, er i seg sjølv ubrukeleg.

      • Vi har faktisk eit påbod om språkvalet heilt frå 1. klasse: Det er foreldra som vel språkforma for barna sine frå 1. klasse, nynorsk eller bokmål! Kvar skule pliktar å opprette klasse for nybegynnarar dersom dei er minst ti som vil det. Men det seier ikkje skulane eit kvekk om, for dei vil helst kje ha bryet med ein avvikande klasse enn det vanlege. Det er latheitsprinsippet som i alle år har gjennomsyra norsk skule og latt elevane få li for dette. Det i sin tur har gjort at dei nye lærarane ikkje bryr seg om å beherska nynorsk, for risken for nyorskppplæring er minimal. Etter 7. klasse vel elevane språkforma si sjølve. Men korleis skal dei kunne velje nynorsk når dei ikkje har lært eit ord frå dette språket før? Og i det militære eller på posten vert du mobba dersom du krev soldatboka eller bankboka på nynorsk. På skattekontoret får du spørsmål om du ikkje skjøner bokmål sidan du vil ha skattepapira på nynorsk! Men då dei vakre og nydelege damene på tv 2 tok til å formidle vermelding og dasgsnytt på nynorsk, spakna det nok litt i protestflommen!

      • Du spør hvorfor tysk og spansk er så mye bedre enn nynorsk, og for å være ærlig er det et ganske dumt spørsmål.. Er uenig i det meste av det du sier men skal holde meg til akkurat dette. Tyskland er et enormt industriland, så alle som arbeider med noe som helst vitenskaplig eller teknisk kommer til å få bruk for tysk regelmessig. Spansk er et verdensspråk og hvor enn du reiser kan du møte folk som snakker spansk, særlig sør-amerika. Begge språkene tilhører sine språkgrupper, så om du kan et av disse språkene vil du også i betydelig grad forstå andre språk som fransk, italiensk, polsk osv. Kort sagt: om du kan engelsk, spansk og tysk kan du snakke med absolutt alle i 5 av de 7 verdensdelene, og veldig mange i de andre 2 også. Nynorsk derimot hjelper til å kommunisere med en liten gruppe på vestlandet som man kan kommunisere med fra før av, å lese historier fra gamle dager, og det gjør diktene i kirkemagasinet litt penere.

      • ..så det betyr altså at hvis du f.eks. kommer til Norge fra India, så blir du kjempeirritert fordi ingen i Norge forstår hva du sier og mener at de må lære seg ditt språk på skolen?????
        En merkelig påstand!!!

      • Er så einig med det du skriv. Dei som skriv at nynorsk er ei dødt språk tek skammeleg feil. Eg for min del synst det er fint å ha eit skriftspråk som ligg nært til tålemålet, det ville vort heilt unatuleg å måtta skriva bokmål, sjøl om mi dialekt har ein del bokmålsord i seg. La nynorsken leva!

      • Ditt argument for å lære nynorsk for å forstå hva personer med den «dialekten» er helt latterlig. Blir jo det samme som at nordnorsk skulle vært et fag på skolen for å forstå hva jeg sier. å bare så det er sakt så snakker jeg en dialekt så tung at folk sør for trondheim bare ser rart på meg når jeg prater.

        Mitt poeng er at nynorsk burde være kun en dialekt. Bortsett fra en plage på skolen og enkelte regler som tvinger det gjennom som skriftspråk, blir det bare brukt av folk som snakker det i dagligtale.

        viss jeg nå hadde skrevet dette på min egen dialekt, hadde jeg fått svar som «Skriv norsk!» og lignende mens du som skriver på din lovlige dialekt slipper unna med det.

        Vi trenger ikke to språk i Norge, det er bare i veien for andre språk/fag. Studenter uten en spesiell interesse for nynorsk kunne isteden brukt tiden på et språk som de får bruk for i arbeidslivet.

        Og må bare få be om ingen usaklige motargumenter som omhandler mine skrivefeil. Det er lov å yttre sin mening selv med karakter 3 i norsk.

        Med hilsen
        Fredrik Renè

      • Interessant perspektiv, dette med å lære uttale gjennom å lære skriftspråket nynorsk. Jeg har alltid tenkt på det som et skriftspråk for skriftspråkets skyld, som var bedre tilpasset de som snakket mer likt nynorsk. Dette er faktisk det beste argumentet jeg har hørt hittil, for å beholde nynorsken.

        Jeg synes likevel vi burde kutte den ut. De klarer seg godt i tyskland, og dialektene deres har ikke særlig mindre variasjon enn norske dialekter – etter mitt øre. I Tyskland snakker de Hochdeutsch. I Nederland snakker de Algemeen Beschaafd Nederlands (ABN) og i Storbritannia klarer de til en viss grad å tilnærme seg noe som ligner en språklig uttalestandard i møte med besøkende og nye landsmenn hvis engelske språkferdigheter er begrenset. I Norge, som i en del andre europeiske land, har vi utviklet en stor respekt for det å snakke dialekt, men kanskje burde vi ta et skritt tilbake, ikke ved å redusere denne respekten, men ved at folk lærer seg å snakke et slags norsk standardspråk.

        Nordmenn burde uansett ta mål av seg å forstå de ulike norske dialektene, men det tror jeg ikke de trenger skriftlig undervisning for å klare.

      • Det går fint å sammenligne det å lære sidemål med det å lære et fremmedspråk. Vi får aalt for lite undervisning i begge, og når vi går ut av den videregående skolen kan vi nok til å bestille oss en kald øl når vi er på ferie. Nytten av å lære et fremmedspråk er selvfølgelig mye større, men med så «lite» undervisning vi får (ofte fra dårlige lærere) er det så godt som ingen som faktiskt kan noe 1 år senere.

        Til Hege: Så du mener at alle elever i dette langstrakte landet skal tvinges til å lære seg nynorsk fordi du synes «…Det er fint å ha eit skriftspråk som ligg nært til tålemålet»?

        Jeg er selv født og oppvokst på vestlande og «prater nynorsk» hver dag. To skriftspråk er totalt unødvendig. Om vi skal skrive nyorsk eler bokmål er for meg helt likegyldig, men det er ikke vanskelig å se at om vi skulle valgt ètt er det bokmål som er det beste/mest almenne alternativet. Lenge leve Samnorsken!

  5. man kan ikke lære et språk som snakkes av 20 mennesker. man får ikke bruk av det hvis man ikke omgås de 20 personene. fordi det er bare de som snakker det.

    • Mange av desse kommentarane er direkte provoserande. I slike kommentarfelt er det alltid enkelte bokmålsbrukarar som tydelegvis ikkje meistrar norsk språk. Eg kan med handa på hjartet seie at eg meistrar både bokmål og nynorsk like bra. Nynorsken er kanskje konstruert, men ligg likevel nærmast talespråket mitt, eller dialekta om du vil. Å seie her at nynorsk er heilt ubrukeleg i det daglege livet, eller å seie at ein forstår svensk eller dansk skriftspråk betre enn nynorsk, er å dumme seg ut offentleg meiner no eg.

      • Jeg kan med hånden på hjertet også si at jeg mestrer begge skriftspråkene like bra. Det betyr likevel ikke at jeg er for fortsatt nynorsk-opplæring i den norske skole. Jeg er fra Valdres, og mange vil si at min dialekt ligger nærmest nynorsk. Dette er jeg for det første ikke enig i, og for det andre er det fullstendig irrelevant! Jeg er ihuga dialektkjemper og svært stolt av mine røtter, men denne debatten handler om hva ungene skal bruke tid på å lære seg i grunnskolen.

        Hvorfor er det slik at demokratiet ikke kan seire her? Elevene selv har TYDELIGVIS valgt. Jeg hadde tvungen nynorsk i 10 år, likevel var det 1 av 30 som valgte det som hovedmål når vi fikk valget. Å argumentere for å holde kunstig i live nynorsken som medfører at elevene blir skuletrøtte og oppgitte, når de enda ikke kan sies å ha tilstrekkelige skriveferdigheter i ETT av språkene, er å dumme seg ut offentlig mener jeg!

        Jeg er likevel enig med bloggeren i at pugging må tilbake i skolen. Dog ikke i nynorskundervisningen.

      • Ja, jeg skal være enig i at det er mange trollerier i slike halvanonyme fora, men sånn er internett og slik er vi mennesker skrudd sammen – ganske ondskapsfulle, enten vi liker det eller ei. Mener du at de er provoserende, ja, da vant han andre.

        Men – dette er en debatt om nynorsk eller ikke, og utgangspunktet er at forfatteren fortviler over manglende fokus og kunnskap rundt dette skriftspråket. Selv er jeg sterk motstander av at det fortsatt skal legges ned ressurser på et dialektspråk i en tid hvor vi forlengst har gått tom for kjørbare begrunnelser for å klamre seg til en ny grammatikk i Norge. Vel skal vi lære av historien, og alle er vi vel noenlunde enige i at det er faktisk er bedre å være norsk i Norge. Aasen bidro lite til at unionen opphørte, men vi etterpåmennesker liker å sette ham i referanse til hendelsen. Han hadde mindre effektverdi enn en binders hadde under andre verdenskrig. Skal vi virkelig være ærlige mot oss selv, så burde vel samisk fullt ut erstatte nynorsk som sidemål i den grad at det er et ekte og etablert språk som har eksistert hundrevis av år lenger enn nynorsk. Ikke at jeg har lyst å lære samisk, men jeg erkjenner det faktum at mellom de to, så fortjener samisk uendelig mer anerkjennelse enn nynorsk.

        Ser man på det generelle skriftspråkets utvikling de siste 15-20 årene så er det mye større og reell grunn til å samle seg om hovedskriftspråket vårt, bokmål, og komme dette til unnsetning. Det er virkelig ikke mange igjen som kan dette skikkelig heller, etter hvert som dialekskriving er blitt populært og hvor, tilsynelatende, kun de færreste fortsatt har styring på orddeling eller om man bor i et eller ett hus.

        Nynorsk har stort sett alltid kun vært et nasjonalistisk symbol à la rosemaling og hardingfele. Kun de aller færreste av oss identifiserer seg med disse tingene, men alle må vi nikke inn at det er noe utkantnorsk som likevel er mer eller mindre påtvunget etablert som symboler for hva som er «ekte norsk».

        Alt i alt er jeg fullstendig uenig i påstanden om at det er å dumme seg ut offentlig hvis noen mener at det er lettere å forstå svensk eller dansk. Dette er geografisk betinget, og selv opplever jeg en sterkere leseforståelse i dansk enn nynorsk (kanskje ikke så rart siden bokmål på mange måter er en avart av dansk).

        Til slutt: De som prøver å trekke paralleller mellom det å bli påtvunget engelsk i sammenligning med å bli påtvunget nynorsk har virkelig skylappene på. Lykke til i nåtiden og fremtiden uten god engelskkunnskap! Pugging er den beste måten å lære noe på, men også den beste måten å skape motstand mot et fag – uansett hva det er. Det være seg, riktignok, til man får bruk for kunnskapen og man kan veksle inn misnøyen i glede over å ha lært noe man virkelig har nytte av.

      • Vi burde heller lære oss Svensk skikkelig, og legge nynorske på hylla. Jeg forstår nynorsk helt fint, men å skrive det var jo en sann lidelse vi måtte igjennom i grunnskolen, og ikke til noen særlig nytte.

  6. Nynorsk er et skrotspråk av diverse norske dialekter og dansk satt sammen av en nisse.
    Neitakk sett sammen heller det språket vi hadde for tusen år siden og lær elevene det språket så hadde vi faktisk redda et språk som er vært og redde.
    Nynorsk pfft høres ikke ut som vikingprat i det hele tatt.
    Hva er egentlig vitsen med et skriftspråk som er omtrent likt bokmål og 100% forståelig ? lær oss norrønt på skolen !

    • Jeg må si meg enig.

      skal vi lære et unødvendig språk på skolen så skulle det vært gammelnorsk.
      det er det språket vi mistet. jeg har en dialekt, hvorfor skulle jeg lære meg nynorsk?

  7. Nynorsk lærerer du for å tekkes andre (nasjonalistiske nynorskbrukere) Matte er for deg og din dannelse, likeså fysikk og kjemi. I denne så til de grader naturvitenskapelige verden går humanistene rundt som uvidene funksjonelle analfabeter med alternativ kunnskap om det som er viktig i vår kultur. Filologene dyrker underholdningskultur.

  8. Nå er det sånn at man får bedre karakterer i fremmedspråk enn i norsk på skolen, enda man har bodd hele livet i Norge. Rettskriving eksisterer nesten ikke. Jeg var nødt og ta opp ny norsk som privatist for å få godkjent generell studiekompetanse. Eneste jeg fant av bøker for å studere nynorsk var en ord bok. Skolen jeg tok eksamen på hadde ingen bøker de kunne anbefale. Så det virker som det er forventet at hver en nordmann skal kunne nynorsk helt av seg selv. Jeg forstår at nynorsk er en del av norsk kultur og historie, men strengt tatt kommer ikke jeg til å bruke nynorsk senere i livet. Kanskje om jeg skulle bli norsk lærer, noe jeg har få planer om.
    Tror det er et fåtall av ungdommer som ser nytten i nynorsk, selv jeg ser den ikke

  9. nynorsk er bare dumt. De som er interessert i å lære det kan få lov til det. Men de 99% personene som ikke vil det skal og bør få slippe. Jeg kommer ALDRI til å bruke nynorsk og ingen jeg kjenner bruker eller kommer noen gang til å bruke det. Det eneste nynorsk gjør er å senke snittkarakteren til de aller fleste elevene. Gjør om nynorsk til et valgfag heller hadde fungert mye bedre.

    • Når jeg sitter å lærer tysk så tenker jeg de samme, hvorfor lære tysk når du kan snakke engelsk med en tysker. Jeg kommer aldri til å legge om til tysk når jeg møter en tysker, jeg kommer da til å bruke engelsk. Denne karakteren i tysk senka mitt snitt. på vgs på studiesepesialiserende er du nødt til å velge ett fremedspråk uten om engelsk, er dette nødvendig? jeg kommer aldri til å bruke tysk elelr fransk i fremtiden.

      Jeg for min del synes det er spennede å lære nynorsk, ett av mine favoritt fag. Hadde det ikke vert så stort fokus på hvor vanskelig og unødvendig dette er hadde flere fått det til, men det trengs læring fra 5 klasse mener jeg

      • Tysk snakkes i flere land enn bare tyskland. Du kan muligens også møte tyskspråklige folk som ikke snakker engelsk. samme med fransk og spansk. Hvis du reiser litt rundt omkring, så vil du finne ut at engelsk ikke snakkes over hele verden. Det du skriver Eline, fremstår rettogslett idiotisk. Så jeg går ut ifra at du er en idiot 🙂

  10. Nå er det lenge siden jeg har vært på skolen, så vet ikke om nynorsk er obligatorisk eller ikke.
    Men min mening !? Gjør nynorsk valgfritt.

    Jeg vil heller se et skikkelig gjennomgående læreopplegg av de viktigere fagene og få redusert mobbing KRAFTIG, enn at man skal bruke tid og ressurser på en dialekt/sidemål som færre og færre bruker.

    Det oppdages stadig vekk flere barn som har lese og skrivevansker, å dytte nynorsk ned i halsen på dem så de har enda et fag de får dårlig karakter på, hjelper ikke stort.
    Det samme gjelder lyrikk analyse eller «dikt dissekering» som det het når jeg gikk på skolen.

    • Helt enig! Jeg er 17 år nå. Og i 8 klasse fikk jeg 2- jeg norsk skriftlig, sidemål og muntlig. Pga jeg blandet sammen med nynorsken. Det beste jeg fikk var 3- i 10 klasse på norsk muntlig. Jeg fikk i etter tid 9 klasse funnet ut at jeg hadde stor grad av språk vansker. Men jeg fikk ikke ta vek nynorsken før jeg begynte på videregående program fag. Nå ligger jeg på 5 i muntlig og 4-5 skriftlig. Og det tror gamle læreren min var nynorsken sin feil…

      Men siden det finnes folk som liker nynorsk så burde det iallefall bli valgfritt men obligatorisk er det bare tullete for oss med lese og skrive vansker.

  11. Jeg vil si at økt pugging er en dårlig idé. Folk flest vil aldri havne i en situasjon der de TRENGER nynorsk etter endt skolegang. Dette faktum innser også de fleste selv før de begynner å måtte lære det. Allerede fra starten virker nynorsk unødvendig, tungt og – ikke minst – drepende kjedelig. Norskfaget er ikke det meste spennende på læreplanen, og kombinasjonen av lyrikkanalyse og sidemål er nok til å fremkalle gjespereflekser hos noen og enhver.
    Mest takket være NRK, får skoleelevene nok eksponering til nynorsk i hverdagen, til at de klarer å forstå det meste. Noen av de mer obskure ordene kan det gå litt tungt med, men selv uten å ha blitt undervist i språket vil de fleste norskkyndige klare å forstå nynorsk nesten like bra som bokmål etter en stund. I hverdagslivet klarer man seg fint på det man plukker opp etter noen år med norsk media. Man plukker også relativt kjapt opp at snaue 12 prosent av landets befolkning bruker denne målformen til daglig, og at tallet er synkende.

    Likevel, selv om elevene ikke helt skjønner hvorfor, skal de lære det. Samme hvor kjedelig det er, samme hvor bortkastet det føles, de skal lære å bruke en form for norsk der «man» er fyord og det er en J i «ikke». Selv om enhver nynorskbruker ville forstått det om man hadde «snakket/skrevet vanlig», er det altså FEIL (med store, røde bokstaver) å skrive slik en vil gjøre i enhver situasjon utenfor klasserommet. Verb skal bøyes på en merkelig måte, stavingen føles som om den har stått stille siden førtiåra (attenførti, altså), og moderne fremmedord virker bare misplasserte.

    Det er fort gjort å mislike nynorskfaget etter et par år med dette. Særlig når du hele tiden får vite at du MÅ gjøre det. Tenk deg at Regjeringen i morgen bestemmer at alle skal gå med røde gensere på tirsdager, ingen grunn oppgis, og ingen unnskyldning godtas. Du hadde begynt å hate røde gensere etter en måned. Tilsvarende begynner skoletrøtt norsk ungdom å hate nynorsk etter et par år. Det er mulig det finnes masse spennende nyanser i språket, eller interessante måter å skildre naturen og mennesket på, men alt man i praksis lærer om nynorsk på skolen, er at det er noe kjedelig og unødvendig herk man blir tvunget gjennom. De som rett ut sier at de liker faget blir uglesett av mange andre. Svært mange har kun negative assosiasjoner til det, så det å like nynorsk er sosialt på lik linje med å stå frem som ivrig tilhenger av fingerhekling (ikke at det ikke finnes folk som trives med slikt. Det er bare ikke spesielt vanlig i ungdoms- og videregående skolealder).

    Hva om nynorsk hadde vært valgfag? Da hadde de som likte faget kunnet ta det i fred, mens de som ikke liker det (og som, face it, ALDRI vil skrive en setning på språket igjen etter endt eksamen) hadde sluppet. Med tiden hadde kanskje de negative assosiasjonene forsvunnet også. Det hadde blitt mer stuerent, og fått status som «den litt pussige, men viktige, delen av kulturarven mange bruker i hverdagen», i stedet for «den dritten vi ble tvunget gjennom på videregående». Det hadde også frigitt en del skoletid som kan brukes på mer fornuftige ting (du kan krangle på bruken av ordet «fornuftig», men jeg står på mitt).

    Nynorskens stilling styrkes ikke av at flest mulig tvinges til å ha mest mulig av faget. Det gjør det bare enda mer stigmatisert. Det er de som interesserer seg for språket som bruker det, bærer det videre og hjelper det med å utvikle seg. Det hadde lønnet seg å gi mer av det til de som vil ha det, og la resten slippe. De som ikke trives med faget, kommer uansett ikke til å fungere som kulturbærere i overskuelig fremtid. Snarere tvert imot.

    • Dette er erfaringen min også, leseforståelse er greit men jeg skrev siste ord på nynorsk når jeg gikk ut av videregående, har aldri skrevet et ord siden og om noen krevde det ville jeg sagt det er språk jeg ikke kan og insistere på å sende det til en tolk. Det du ikke ser er at nynorsk lever på kunstig statlig åndedrett, hvis det blir et valgfag kommer det til å dø raskt da jeg tipper 95%+ av de som har bokmål som hovedmål vil velge det bort.

      Fakta er så enkle som dette: Alle som det ville være aktuelt å henvende seg til på nynorsk vil forstå bokmål, i praksis høyst sannsynlig bedre enn du kan skrive nynorsk. Jeg har jobbet en del på nordisk nivå og nordmenn skriver norsk, svensker skriver svensk og dansker skriver dansk, klarer vi ikke å forstå hverandre så spør vi opp eller tar det på engelsk. Ting blir aldri bedre om vi prøver å snakke hverandres språk, dette vil også gjelde nynorsk. Leser du bokmål, så skal jeg prøve å lese nynorsk.

  12. Ut med nynorsken. Bortkastet å bruke tid på å lære noe som man aldri trenger. Ser heller at dem fokuserer mere på mattematikk og andre nyttige fag. Gi meg en eneste god grunn til at HELE Norge skal ha dette som tvang i skolen? Trenger vi hvirkeli et sidemål? Jeg skjønner at for deg er det helt naturlig, men for mange andre bortkastet. nynorsk som valgfag? helt ok. men ikke kom å tving det på. Hva blir neste? arabisk?

  13. Språk du må kunne for overhodet å fungere utenfor Norges grenser = Engelsk.
    Språk du overhodet ikke har bruk for utenfor norsktimene = Nynorsk.

    Engelsk er absolutt nødvendig for å kunne kommunisere med folk som ikke er fra norge.
    Noe du kommer til å bli nødt til å gjøre flere ganger igjennom livet.
    Det er derfor helt riktig at dette prioriteres over at alle skal kunne snakke en spesielt utvalgt dialekt. (Ja, jeg vet at nynorsk ble laget gjennom en sammenslåing av flere dialekter, men fakta er at per dags dato så er den en dialekt som en liten del av befolkningen bruker og resten unngår).

    Personlig så avskydde jeg nynorskundervisning og hadde verken noe ønske om å drive med språket eller motivasjon til å pugge grammatikken. Såvidt jeg kan se så har nynorsk ingen verdi i skolen og tiden som brukes kunne blitt brukt til helt andre ting, slik som leksehjelp eller engelskundervisning.

  14. I hvilke situasjoner, med mindre du arbeider som norsklærer, har du bruk for nynorsken, et språk som er like falsk som bokmålen når alt kommer til alt, i og med at det er en suppe av landets dialekter. Det burde enten være valgfritt eller ikke i det hele tatt, i og med at det faktisk ikke er en del av kulturen vår… det gjøres endringer hele tiden, og hvorfor? det gjør det ganske latterlig. Hadde nynorsken eksistert så ville man ikke gjort nye endringer hele tiden.

  15. Godt å se at norsklærer er opptatt av sidemålet. Jeg er så gammel at jeg mener å huske at vi hadde egne timer sidemål på videregående. dessverre er ikke jeg noe god i nynorsk. så et paradoks. Det partiet i Norge som roper høyest om at norsk kultur er i fare, vil avvikle opplæringen i Nynorsk, det er vel den formen av norsk som er nærmest vårt talemål, og virkelig norsk kultur. Stå på.

  16. «Hvorfor?» er spørsmålet jeg stiller meg, hvorfor skal man lære nynorsk? Det virker som man vil ha nynorsk, bare for å ha det, som virker unødvendig.

  17. Intresangt innlegg egentlig, men jeg mener at svaret er enkelt. Svært få bruker nynorsk, dermed møter du det ikke i sammfunnet. Eneste grunnen til at det henger igjen her og der er merkelige lover som sier at kommuner sin målform bestemmer fylket sitt språk. Dermed likestilles Modalen (200? inbyggere) med Bergen (250.000 inbyggere). Så man kan like det eller ikke, men nynorsken havner på historiens skraphaug i løpet av ett par generasjoner. Faren er at Norsk som helhet gjør det samme, hvor mye vitenskapelige artikler i Norge publiseres på Norsk?
    PS, beklager eventuelle skrivefeil, dysleksien ble ikke bedre av nynorskopplæringen i skoleverket, heller tvert om.

  18. Ingen poeng i å studere døde språk. Når det er sagt, fremtidig globalisering tilsier at vi alle burde jobbe mot et felles globalt språk for å minske kulturelle barrierer. Å bruke tid på å lære fremtidige generasjoner kuriositeter for spesielt interesserte er hånlig mot langt viktigere pensum

  19. Nynorsk burde være for de spesielt interesserte!
    Helt utrolig at et så lite og ubetydelig språk skal sidestiles med bokmål! Hva er det neste? Samisk?
    Mitt hat for norskfaget når ingen grenser, her leser man k*ken av seg om forfattere og dialekter.. Men når alt kommer til alt har faglig innsikt ikke noe å si! Kun komma regler og annet tull..

    • Om det finnes en lærer ved skolen som kan undervise i samisk, kan man faktisk velge det i steden for nynorsk. Det var i alle fall slik sist jeg sjekket.

  20. Skal vi ta vare på alt av språk så kan vil vel like gjerne innføre samtlige dialekter som sidemål også da. Forbanna tøv å påtvinge nordmenn et annet sidemål enn det de er oppdratt til å bruke.

  21. For å legge til en ting til da, så er det pokkers umulig for alle andre enn folk fra nord å lese de nynorske delene av lærebøker. Jeg strøk nesten på en prøve fordi jeg ikke takler nynorsk. Hvorfor i alle dager skal dette ødelegge for meg når jeg kan få gode karakterer med morsmålet mitt? Sidemål bør være VALGFRITT!

    • Vi fra nordnorge bruker ikke nynorsk. Det er for det meste på vestlandet at de bruker nynorsk som jeg kan huske fra skolen

    • ..Du vet at nynorsk er henta fra dialekter sør for Trondheim?
      Aasen dro ikke lengre. Blir provosert hver gang det kom nynorsk brukere fra vestlanded for å fortelle VGS elever fra nordland om at «Nynorsk e jo akkurat som dialekta dykkar!»

      • Kor har du det frå at Ivar Aasen ikkje gjekk nord for Trondheim? Det er feil. Helsing ein norsk lærar eller kanskje eg heller skal seia norsklærar

  22. Bra du skriv om nynorsk og oppfordrar til å ta vare på det. MEN, som norsklærar bør du ikkje bruke ordet sidemål som eit synonym på nynorsk.. 😦

  23. Jeg fatter ikke hvordan det faktum at vi møter mindre og mindre nynorsk i samfunnet kan brukes som et argument for å styrke nynorsken i skolen. Dersom vi skal lære elevene ting de har bruk for i livet, bør vi bruke tiden på noe annet!

  24. Noe av problemet ligger vel i det at mange ikke er interessert i nynorsk (megselv inkludert). Når jeg gikk på skolen og hadde siste eksamen i 2008 var jeg ikke interessert i det hele tatt i nynorsk. Det ble tvunget på meg uten at jeg kunne si noe om min mening på saken, det hadde de smarte hoder valgt at jeg skulle lære.

    Det sier seg selv at jeg ikke la all min energi i å lære meg noe jeg i ettertid ikke har ofret en tanke. Om jeg en gang i fremtiden skulle skrive en lærebok, uansett fag, kunne det aldri falt meg inn å skulle ha deler av boken på nynorsk.

    Om elevene ikke er interesserte i det de lærer tror jeg det er få tilfeller man får frem det beste i dem.

    • Jeg liker nynorsk som språk, men hater det som fag. jeg kan lese nynorsk, det er jo heilt likt som bokmål, men hva skal jeg med grammatikken?

    • dette er ikke dumt, elsker nynorsk selv, men mer engelsk gjør ingen skade, men da kan man fjerne at man må ha ett til fremmedspråk på vgs( studiespesialiserende linja) og fått mer engelsk. Trenger jeg tysken i fremtiden? i tyskland snakker de fint engelsk! Mener mer engelsk og sidemål og fremmedspråk 2 som VALGFAG på ALLE skoler, den jeg gikk på var det så få elever at det var norsk( for de som trengte det, dette kunne du egentlig ikke velge) og så var det tysk og spansk, men ikke engelsk fordypning…..

      Men folk i Norge skriver veldig dårlig norsk egentlig, mye skrivefeil og grammatikk-feil. Og spesielt når folk blander å/og Jeg å Emma å Tone gikk å så en film (irriterende)

  25. Er veldig einig med det du skriv her. Undervisning i sidemål og spesielt nynorsk må byrje tidlegare og ein må gjere nynorsk meir synleg i samfunnet og i media. Som nynorskbrukar har eg òg hatt manglande opplæring i sidemål, (som er bokmål) men likevel har eg ingen problem med å meistre språket. Forklaring: Bokmål dominerar mellom anna bøkene, fjernsynet og avisene og fører til at eg ser bokmål kvar dag. Om nynorsk blei «daglegdags kost» for bokmålsbrukarar ville nok mange fått eit bedre forhold til det. Men sjølvsagt er òg undervising og opplæring i grammatikk viktig. Mange i min klasse (eg er einaste elev med nynorsk som hovudmål) slit med og er veldig negative ovanfor nynorsken. Desse elevane har lite grunnlag frå ungdomsskulen og kan lite om grammatikken. Fordi dei ikkje meistrar nynorsken og får dårlege karakterar, er dei veldig negative ovanfor denne delen av norskfaget og meiner det er «bortkasta tid». Men dei i klassen min som faktisk har fått god opplæring i sidemål og som klarer å prestere bra, dei merkar eg er mykje meir positive til nynorsk og har meir forståing for kvifor det er viktig med sidemål.

    • De som får gode karakterer i nynorsk er de pliktoppfyllende elevene som får gode karakterer i alle andre fag. Jeg får selv 4 i nynorsk og syntes at der er helt for jævlig at folk i det hele tatt gidder å si i mot oss som mener at nynorsken burde fjernes. Det eneste svaret man får av lærere når man spør dem om hvorfor det er nynorskopplæring i grunnskolen, er at nynorsk er en del av den norske kulturarven og et språk som vi må ta vare på. Det er helt absurd, jeg sikker på at mer enn 99% av de som lærer nynorsk syntes at det bortkastet tid. På skolen min er det absolutt ikke en eneste elev som ser nytte av sidemål opplæringen.

      • Bortkastet og i tillegg er nynorsk i sterk grad med på å ødelegge mye for de som sliter med det. Tenker på snitt karakterer for videre skolegang.

    • Tar jeg feil, eller er det forholdsvis mer nynorsk teksting i vitenskapsdokumentarer? Kan det være fordi at det er større toleranse for nynorsk hos disse seerne og at teksting av nynorsk (i andre programmer) kan gjøre at folk ikke gidder å se det?

    • Nynorsk er og blir en dialekt som alle i Norge blir tvunget til å lære. De fleste spør seg hvorfor de må ofre tid på å studere en sær dialekt før de har lært seg norsk bokmål skikkelig. Jo fordi det er så VIKTIG. Da lurer jeg på HVEM det er viktig for. Synes at det kunne vært folkeavstemming om vi vil ha ett eller to skriftspråk i dette landet. Det koster jo tross alt enorme summer å ha dette våset gående.

  26. Helt uenig, nynorsk for meg er en dårlig vits på Hans og Grete som vandrer ut i det ukjente med dårlige sko!
    Bør heller satses på noe som gir mer mening slik som tegnspråk, da skjønner ihvertfall den døve mannen i gata hva som blir sagt.
    Hvert år på skole der det har vært nynorsk inn i bildet blir det stadig mer og mer klaging fra elevene, ja, flere dropper og lese å gjøre oppgavene som er på nynorsk.
    Tror vi kan klare og holde oss til bokmål eller hva folkens?

  27. I stedet for å bruke masse unødvendig kraft og tid på å ta vare på «nynorsk» som eget mål bør man heller konsentrere seg om å konsolidere språket. La folk skrive slik de snakker, og tolerere begge deler uavhegig av om man er i norsktimen eller i sidemålstimen.

    Sånn som det er i dag er nynorsk noe som heller enn å hjelpe ungdommen videre i livet. Rett og slett ødelegger både motivasjonen og karakterene til veldig mange ungdommer. Det samme med bokmål, for dem som opprinnelig snakker nynorsk.

    Men det verste av alt, er for dem som har kommer i en livssituasjon der de har sett seg nødt til å snakke begge deler. De sliter ofte med å skille mellom de 2 «språkene» norge har og får beskjed om at uansett hvilket av dem de snakker, så er det feil.

    • Nynorsk og bokmål er faktisk skriftspråk, så det er ingen som snakkar nokon av delane. Dei fleste stader i Noreg vil ein derfor uansett bruke ord frå begge målformer i talemålet sitt. Og når det gjeld nynorskelevar som har bokmål som sidemål, så er det ikkje slik at karakteren vår i sidemål øydelegg for oss. Fordi vi møter bokmål kvar dag spesielt gjennom media og internett, er vi vande med det og presterer nesten like bra i det som i hovudmålet vårt. Og vi kan ikkje skrive slik vi snakkar, for Noreg må ha nokre felles retningslinjer å forhalde oss til, slik at vi forstår kvarandre. Om ein styrkjer sidemålsopplæringa, vil ein sjå at elevane ikkje berre blir flinkare i sidemål, men òg i hovudmål.

  28. «Men nettopp det er litt av problemet, at ein ikkje møter sidemålet så mange andre stader enn på skulen.» Dersom dette er tilfellet, er det et godt argument _mot_ å ha sidemålundervisning. Hvorfor undervise det vi ikke benytter oss av? Jeg ser at du oppfordrer til å benytte nynorsk andre steder, men blir ikke det å skape et behov (for sidemålsundervisning) som egentlig ikke fins? Et forsøk på å legitimere mer satsing på nynorsk i skolen? Slik det er i dag er nynorsken en kulturhistorisk lungepasient og skolen er respiratoren.

  29. Tull og tøys! Vekk med nynorsken én gang for alle. Det burde heller være slik at elever fikk velge hvilken norsk de skal lære. I dag er det viktig å lære språk – men ikke en avart av eget språk.

  30. Kan noen oversette teksten til norsk? Lurer på hva som er argumentene for å bruke et utdatert språk som ingen i norge snakker.

    • Nynorsk og bokmål er skriftspråk, så ingen snakkar nokon av delane. Og jo det er ganske mange som brukar nynorsk som skriftspråk, mest sannsynleg endå fleire enn det statistikkane syner. Fleire eg kjenner og meg sjølv inkludert, har opplevd å bli oppfordra til å ha nynorsk som sidemål i stadan for som hovudmål, fordi det, i følgje lærarane, vil gi oss bedre karakterar i sidemål. På vidaregåande har eg òg opplevd at eg automatisk har blitt ført opp med bokmål som hovudmål, og dette har nok skjedd med fleire enn berre med meg.

  31. Hvorfor skal vi lære mer nynorsk? Man kommer aldri til å få bruk for det senere i livet, fordi det er såpass likt bokmål at det er mulig å lese/forstå nynorsk uansett.
    Du foreslår at man skal lære nynorsk tidligere i skolegangen. Dette vil ta tid vekk fra blant annet matematikk og andre fag som faktisk har en hensikt, som veldig mange i Norge i dag sliter med. Samtidig vil dette forvirre unge som sliter med å lære seg vanlig norsk, som faktisk er veldig viktig å kunne!

    Den eneste fornuftige grunnen til å være seg nynorsk er at vi dessverre har to skriftspråk i Norge i dag. Dermed bør alle få en hvis innsikt i hva nynorsk er og hvorfor det ble laget, men nynorsken burde begrenses og fjernes som egen karakter og eksamen ( eventuelt være et valgfag). Å ødelegge unge folks ambisjoner om høyere utdanning ved at de styrker i nynorsk er forkastelig.

    • No er det faktisk slik at sidemål har ein eigen karakter og for å hindre at folk stryk eller får dårlege karakterar så må ein styrkje opplæringa. Og kven er det som seier at andre fag skal gå på bekostning av opplæring i sidemål? Det er ingenting som tyder på at sidemålsopplæringa fører til dårlegare resultat i hovudmålet, heller det motsette. Om bokmålselevane får meir kontakt med nynorsken, så vil ein heller ikkje oppleve å bli forvirra av dei to målformene, og undersøkingar syner òg at barn ikkje får problem av å lære sidemål frå ein tidleg alder. Ein anna påstand du kjem med er at ein ikkje får bruk for nynorsken, at han ikkje er nyttig. Det er nok mange unge som tenkjer at algebra i matematikk er heilt unyttig òg. Kanskje er det algebra som fører til at mange elevar gjer det dårlegare i matte? Burde vi gjere det som elevane slit med valfritt, eller bør vi styrke opplæringa? Akkurat slik er det med sidemål òg. Det er ein viktig del av norskfaget, kulturen og historia. For alle som har kontakt med andre menneske, er nynorsk viktig. I Noreg er det omlag 500 000 personar og over 81 000 elevar som har nynorsk som hovudmål. Det er ganske mange personar, og den dagen ein utdannar seg til norsklærar eller skal ha skriflteg kontakt med ein nynorskbrukar, kanskje ein då vil sjå at det var nyttig å lære seg nynorsk likevel?

      • Det er vel strengt tatt ingen grunn til at nynorsk (eller sidemål generelt) MÅ være en karakter på kortet. Valgfritt? Ja takk. De som misliker nynorsken slipper å måtte tvinges til faget, de som ønsker mer av den kan få ha det i fred. Det er mange fag elever sliter med som virkelig skulle trengt styrket opplæring. Ingen grunn til at nynorsken skal få særstatus som «spesialfag» bare fordi færre skal stryke i det. Man kan like gjerne sette bort faget til de spesielt interesserte som ønsker å ha det. Det er de som kommer til å styrke sidemålet i fremtiden uansett.

        Hva angår algebra har det massevis av praktiske bruksområder, og er av vital betydning for senere fag på høyere nivå. Uten å kunne algebra er man fullstendig sjanseløs på ingeniør- eller økonomistudier, for eksempel (går siv.ing. selv, bruker algebra i så å si alle fag). Sitter ikke det inne, VIL du stryke. Punktum. Da er den karriereveien nokså lukket for deg. Hvis du ikke kan nynorsk, kan du aldri bli… norsklærer. Man vil greie å forstå nynorskbrukere helt fint med kun rudimentære kunnskaper i faget (og vice versa), og det finnes svært få studier eller jobber som krever beherskelse av skriftspråket.
        Hvis man er av typen som virkelig ønsker å utdanne seg til norsklærer, har man antageligvis en viss interesse for temaet og er dermed tilbøyelig til å velge nynorsk som valgfag, hadde det vært mulig. De som stryker i matte, velger det som regel ikke senere. De som stryker i gym, søker seg ikke til idrettshøyskolene. Man trenger basiskunnskaper over hele fjøla, alle fag grunnskolen har å tilby, men å styrke et av de minst brukbare av dem i stedet for f.eks engelsk, IKT, matte eller naturfag er å skyte seg i foten.

        Til ditt siste avsnitt: Jeg gjentar, det går fullstendig fint å forstå og kommunisere med nynorskbrukere selv om man ikke har spesialisert seg i faget. Man trenger ikke å kunne utlede «kva for kjensle får du når du les dette diktet?» for å kunne prate med en nynorskbruker. Det er sjelden man får bruk for å kunne bøyninger av «å kviskre» eller superlativformen av «naudsynleg» i noen annen situasjon enn som norsklærer. En liten dæsj nynorsk i andre fag, og en innføring til det i norskfaget, er som regel nok til at de aller fleste kan klare seg helt fint i hverdagen. De aller fleste elever i Norge vil bare ha behov for sine ervervede grammatikkferdigheter i nynorsk én eneste gang: På eksamen. Likevel, man skal visst ha det, alle som en. Får man det trædd ned over hodet med tvang, slik som i dag, vil reaksjonen være nokså åpenbar: For hver elev som tenker «jøss, dette var jo faktisk litt gøy» får du tjue som tenker «jeg hater denne dritten». Dette fører ikke akkurat til en styrkning av nynorsken i samfunnet.

      • Her er det mye argumenter jeg må riste på hodet av. «Og kven er det som seier at andre fag skal gå på bekostning av opplæring i sidemål?» Tid tilser det! Om jeg sliter i matematikk og nynorsk, og kan ta 4 timer ekstra matematikk i bytte mot nynorsk, gjett hvilket lett valg det er da å forkaste; nynorsken.

        Som følger neste argument. «Det er nok mange unge som tenkjer at algebra i matematikk er heilt unyttig òg…», ja, men ulikt nynorsk så ER faktisk algebra viktig for enkelte profesjoner. Nynorsk behøves i nøyaktig NULL yrker. (og er det et krav, så er det et særskilt krav uten egentlig praktisk betydning utover en foreldet regel(nyhetsanker i NRK f.eks).

        «Akkurat slik er det med sidemål òg. Det er ein viktig del av norskfaget, kulturen og historia» Aldeles riktig, men så er også språket vi talte under vikingtida, dansketida, svensketida, og trolig hvordan vi snakket for kun 75 år siden. Hva med latinske uttrykk i medisinbøker? L33T-speak på internett, ungdommers sms språk… Mengden med uvesentlige kommunikasjonformer er laaaang!. Hva gjør nynorsken noe viktigere enn alle disse andre språkene vi ikke har bruk for å lære? Hva med å heller introdusere eleven til et nyttig språk som mandurin, spansk, portugisisk, fransk, eller et hvilket som helst aktivt verdensspråk utover engelsken?

        «Det er ganske mange personar, og den dagen ein utdannar seg til norsklærar eller skal ha skriflteg kontakt med ein nynorskbrukar, kanskje ein då vil sjå at det var nyttig å lære seg nynorsk likevel?» Og denne aller siste er faktisk den mest fornøyelige argumentet, og jeg antar du ser problemet selv. Her har du en elev som lærer seg noe for å å kun lære det videre som lærer i et uendelig lukket system. Nynorsk, akkurat som latin, er definisjonen av bortkastet læring.

      • Nå har det vel seg slik at algebra er noe man ikke kan erstatte med noe annet, med mindre du kan en form for utregning som ikke jeg kommer på i dette øyeblikk. Nynorsk kan erstattes av bokmål (og omvendt) i det daglige liv. Jeg kan ikke si at jeg har hatt mye språkproblemer enda jeg har vært omtrent ubrukelig i nynorsk. I det sosiale har jeg venner fra svært mange forskjellige dialekter og vi har fortsatt ikke til dags dato hatt et kommunikasjonsproblem. Men ja det er nok mange unge som tenker de aldri for bruk for algebra, men det er helt til de begynner å regne pris per pers for hytta i vinterferien etc… Jeg kan ikke komme på et eneste scenarie der hvor jeg måtte belage meg på nynorsk for å løse et problem i det daglige liv. Etter min mening er nynorsk et resultat av et land i en identiteskrise av proposjoner, det er en del av vår kulturarv men det er det andre ting som er også. Dette burde blitt innlemmet i i vanlig norsk der man blir opplyst om at det eksisterer og slik høres det ut. Ønsker du å fordype deg så kan du gjøre det, men det burde ikke være en del av generell studiekompetanse siden det å kunne nynorsk ikke er en veldig generell kompetanse men mer for de spesielt intresserte. Med unntak av de som har det som «morsmål» (er klar over at det er et skriftspråk). I tillegg er det et pengesluk som norske skattebetalere betaler for siden vi må oversette en masse dokumenter i dobbelt opplag. Problemet mitt er vel egentlig ikke nynorsken i seg selv men at vi har to skriftspråk og med tanke på at vi er snaue 5 millioner i dette landet er dette helt absurd. Jeg gir egentlig blanke i hvilket skriftspråk som består men til dags dato ser det ut til at bokmål ligger godt på vinnersiden. Og da syntes jeg i «solidaritetens navn» at dere nynorsk brukere kan bøye dere i støvet for «nasjonens beste» å la det dø ut (Ja den siste er litt skarp, men les mellom linjene).

        Mvh
        Glenn

  32. Nynorsk er for min del også sett på som helt unødvendig. Du får ikke bruk for det på noen som helst måte. Jeg syntes at nynorsk skal droppes og heller fokusere på noe nytt – som tegnespråk. Det er ca 400 000 hørselshemmede i Norge og altfor få som kan tegnespråk, noe som gjør dagen for de hørselshemmede vanskeligere.
    Så bort med nynorsk, inn med tegnespråk.

  33. Jeg liker nynorsk, men jeg ser ikke det store poenget med at sidemål skal undervises som et fag på skolen. Jeg tror det er viktigere at bokmålsregioner får normalisert forholdet til nynorsk, ved å lese bøker på både bokmål og (ikke-konservativ) nynorsk (i skolen). Jeg ser heller ingen grunn til at f.eks. aviser skal presse journalister til å skrive på den ene eller andre måten. Det er svært sjelden jeg kommer over nynorsk i VG, Dagbladet, Aftenposten, o.l. Det er mangelen på eksponering som er det virkelige problemet. Bokmålsbrukere kan jo nesten mer svensk enn nynorsk, fordi de oftere eksponeres for svensk via innvandrere og TV-serier. Mye av «hatet» mot nynorsk går på hvor vanskelig og meningsløst det er å pugge et ekstra språk, og de fleste hater grammatikk generelt. Norsk er attpåtil det tørreste faget på videregående. Eksponeringen for nynorsk må økes og normaliseres. Jeg elsker f.eks. at Game of Thrones tekstes på nynorsk av NRK. Nynorskbruk må bli mer hverdagslig, istedenfor at det skal lages en sak ut av at ting er på nynorsk eller kun bøker og aviser fra nynorskregioner inneholder nynorsk. Bokmålsbrukere kommer ikke i utstrakt grad til å bry seg om norsk historie og språk, lokalnyheter fra Sunnmøre eller sære og gammeldagse temaer.

    • Hvorfor i all verden skal vi kunstig holde nynorsk i live?
      Hvorfor skal den desiderte største delen av norske befolkning bøye seg for en liten del? Hvorfor skal vi ha to skriftspråk? Hvorfor skal vi bruke UFATTELIG mye penger på å holde et skriftspråk i live når den største delen av norske befolkningen ikke vil ha det? Det er vell et demokrati vi lever i?

      Argumentene som brukes i denne artikkelen og av deg kan stort sett alle snus motsatt vei og, i allefall i mine øyne, være mye bedre argumenter for hvorfor vi ikke skal ha nynorsk mer.
      Hvorfor er det slik at vi ikke eksponeres for nynorsk til daglig? Jo for de som lager stoffet ikke ønsker å skrive det på nynorsk, men bokmål.

      Jeg kan lese nynorsk, men vil helst ikke, og når jeg hører svake argumenter for at jeg skal eksponeres mer av nynorsk når såpass mange som selv har hatt nynorsk i skolen velger det bort, da skjønner jeg ikke poenget.

      Til de som sier at ved å lære nynorsk ikke har konsekvens for andre fag: Klart det har det. Hver time man bruker på å lære nynorsk kunne man brukt på å lære nyttige ting.
      Nynorsk må ikke bli mer hverdagslig. Nynorsk burde være noe man hører om i historie, ikke norsktimene.

  34. Jeg må si meg enig med Christina her. Motstanden mot sidemål blant elever i mange områder av landet er stor. Lærerne prøver oftest å motivere elevene og argumenterer for hvorfor vi skal lære sidemål, men de prater for døve ører. Hvordan kan man rettferdiggjøre at skole elever og lærere skal bruke mye tid av ett allerede fullspekket pensum på å lære ett språk som er ett lappeteppe av forskjellige dialekter? Hva med de som kommer til Norge fra andre land, og skal lære seg norsk? De får en dobbelt utfordring. Jeg stemmer for å fjerne nynorsk som skriftspråk, og så får de som føler for det bruke det i sin dagligtale. Jeg nekter ihvertfall å lese noe som helt som er skrevet på nynorsk, og det inkluderer denne bloggen.

  35. Forferdelig språk. Burde bare vært tillatt lokalt. Bokmål er norsk og det burde vært språket som ble brukt, ihvertfall på tv.

    • Bokmål og nynorsk blei til på same tid, så å seie at berre bokmål er norsk, blir jo ganske feil. I og med at bokmål berre er fornorska dansk, medan nynorsk er eit språk laga ut frå mange forskjellige norske dialekter, gjer jo det du seier endå meir absurd. Eg må seie at eg blir veldig trist av å lese slike kommentarar. Vi er 500 000 personar som har nynorsk som hovudmål, men vi skal ikkje få lov til å bruke det utanfor vårt lokalsamfunn? Fortener ikkje vi å få lese bøker på nynorsk, sjå nynorsk på tv eller i det hele tatt få bruke språket vårt i andre delar av landet? Eg har ingenting i mot bokmål og meistrar språket godt, men når eg skriv, vil eg utrykke meg nærast mogeleg talemålet mitt og eg er stolt av språket mitt. Kvifor all negativiteten? Dei unge er negative til nynorsk allereie før dei har byrja å få undervising i det. Kvifor ikkje gjere det beste ut av det? Kvifor ikkje lese litt nynorsk? Ingen tek skade av det og ein styrkar samstundes sine eigne språklege ferdigheiter. Om ein får meir nynorsk i media og på fjernsynet, vil ein kanskje merke at nynorsk ikkje er så gale likevel. Når ein seier ein vil ha meir nynorsk i samfunnet er det jo ikkje snakk om å gjere alt 50% nynorsk, men om at ein skal gjere nynorsken litt meir synleg i samfunnet.

      • Helt feil. Bokmål startet sin spede begynnelse i det vi fikk dansken hit. Les mitt innlegg lengre ned på siden. 😉

      • Dere er 500 000 personer som har nynorsk som hovedmål, ja, og dette er vel omtrent 10 % av Norges befolkning. Dere skal selvsagt få lov til å bruke skriftspråket utenfor deres lokalsamfunn, men dere burde absolutt ikke fått lov til å påtvinge de 90% motvillige til å lære noe de ikke ønsker. Eller nesten ufrivillig bli eksponert for dette konstruerte jallaspråket. Hvis dere vil lese bøker på nynorsk så må dere som er 10% av Norges befolkning skrive disse bøkene selv.

        Nynorsk er akkurat som esperanto – «vi tar noen ord herifra, noen ord derifra og vips så har vi et språk»: Nynorsk blir holdt i live med respirator og kunstig hjerte samt intravenøs næring. Legene vet at det er ikke noe håp. La oss gjøre kort prosess og slå av strømmen. Nynorsk fortjener å dø akkurat som norrønt og latin.

        Hvorfor er det egentlig slik at det har blitt bestemt at så-så mye av sendingene til riksdekkende TV skal være tekstet på nynorsk? Ettersom 90% er i mot nynorsk, hvordan har politikerne unngått å få slutt på dette forkastelige skriftspråket? Det skjønner jeg virkelig ikke.

    • Til Liv M. Det er nettopp det bokmålet ikkje er, og derfor er det vårt store problem. For om vi ikkje kallar det for norsk, kva er det då? Eg underviste i begge måla på eit utanlandsuniversitet. Og då kom ein dag dei frå den svenske klassa og fortalte kva svensklektoren hadde sagt: Norsk bokmål er berre dårleg dansk! Slik ser nemleg dei andre skandinaviske landa på språkstoda i Noreg, medrekna danskane. Så skal du verte god i bokmål så skal du lese mest mogleg av danske forfattarar, for dei kan dette språket. Og Finn Erik Vinje byggjer opp om dette med å proklamere: Norsk bokmål hentar ikkje eit einaste ord frå norske dialektar. Det er nemleg nynorsken som det gjer. At norske elevar fråtsar i ord frå dialektane er berre deira eiga private rettskriving. Men når du vert tilsett i norske bedriftar eller Tv og radio, så får du lære ein annan dans. Sjefen for Tv 2 i Bergen sa det slik: Det første vi gjer med dei nytilsette er å lære dei ordentleg norsk, for det kan dei nemleg ikkje når dei kjem ut av skulen.

      • Kaller du afrikaans for dårlig nederlandsk? Kaller du amerikansk engelsk, australsk engelsk og sør-afrikansk engelsk for dårlig engelsk? I så fall, hvorfor? Hvis ikke, hvorfor? Bokmål har hatt en mer naturlig utvikling siden dansken kom til landet enn det nynorsk har. Det språket ble jo konstruert på midten av 1800-tallet som vi alle vet. Bokmål har faktisk en lenger kulturbakgrunn enn det nynorsk har i og med at det underveis på en naturlig måte har tatt i seg ord og vendinger fra norske dialekter (ref. afrikaans og engelske former). Ja, jeg er klar over de spede forsøk hvor Knut K, Henrik W. m.fl. prøvde å gjøre noe lignende med bokmålsdansken som Ivar Aa. gjorde med nynorsken, men alt i alt er altså bokmål mer naturlig enn nynorsk. Når det er sagt, jeg ønsker meg tilbake til norrønt slik at vi virkelig kan se på språklig kulturbakgrunn. 😉

  36. La det bli et valgfag, se nynorsk faget smuldre vekk og la elever bruke energi på noe de faktisk får bruk for. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som faktisk klarte å beherske nynorsk fra det gamle trinnet mitt, ei har jeg hørt noen som angrer på at de ikke pugget mer nynorsk.

  37. sorry men nu blir æ førbanna. dein hælvettes nynorsken e d mest udugelie i d norske skolevesen som eksister…. æ trur ikkje æ kjein ett einaste menneske som har noensinne syns nå bra om nynorsken. man har mye meir bruk før bokmål å matte i skolegangen enn nynorsken. d einaste dein jør e å ødelegg karakter snitte t elevan. æ har sjøl ikkje fådd studiekomprtanse pga dein drittn!!!! sorry før at æ sei d men kofør i d svarte pises skal vi lær nåkka som en halvkauring i fra ett eller anna hol i dettan lande fant ut at han sku samle ihop??? æ fikk beskje av lærern min når æ jikk på skola at d e berre å skriv på dialekta di. Jau fan trur du ikkje at æ strøyk på dein ja????!!!! Nei t hælvette me heile nynorsken å finn æ grava hannes så skal æ pinade dains på dein….. Hilsn FLY FØRBANNA nordlænning!!!

  38. Hadde nynorsk som hovedmål til fjerde klasse inkludert barnehagen fordi eg budde i ein «nynorskkumene» og alle innfødte snakke nynorsk. Mens de som hadde kommet fra byn snakka mer bokmål (inkludert oss). Og ble jeg forvirra? nei, jeg ble forvirra av å bytte tvert om uten veiledning til bokmål når me flytta tilbake til byn. Med dysleksi på toppen endte det med at jeg kan ikke gramtikk (hva er det liksom?) verken i bokmål, nynorsk ELLER engelsk. Men på ungdomskulen når jeg fikk nynorsk igjen endte det med at jeg hatet faget fordi jeg ikke fikk skrive slik jeg ville, og hadde lært meg – for det var jo gammalnynorsk og for mye dialekt! tja, gramatikk fatta jeg jo ikke et kvekk av heller så hjalp jo ikke – erligtalt, forklaring på et av de fine navna innen gramtaikk var jo: samme som i bokmål. Det opplevde jeg i engelsk også: samme regler her som i bokmål så dette er jo enkelt! Og folk lurer på hvorfor jeg gikk skolelei?
    Poenget mitt er at de faktisk kan begynne nynorskundervisninga mye tidligere enn i 8 klasse uten at de blir forvirra, men de må gjøre den mer inntresang og ikke fokusere så sykt på analyser og sånn kjedelig vissvas. Les i bøker, ha samtaler, la dem lage tegneserier på nynorsk – uten karakterer i starten blir det kansje også enklere for man har ikke det presset.

  39. hvem skal ta vare på nynorsken? Den kan gjerne hoppe av en bro å bli borte for alltid. Hvorfor skal jeg måtte tvinges til å lære noe jeg aldri noen sinne kommer til å bruke senere i livet? Hele opplegget er latterlig, nynorsk skulle vært et valgfag, ikke noe det ble satt krav til. Skjerp deg! Jeg tvinger ikke deg til å lære afrikansk, ikke tving meg til å lære denne dritten her.

  40. gjennom hele ungdomsskolen og videregående skole har man hatt den forbanna nynorsken. Hadde en lærer som sa at vi kom til å lære oss ny norsk mye raskere siden vi snakket nord norsk. Store deler av livet har man lært seg hvordan man skal bøye verd, med er endinger, ho kjønn og hankjønn, på bokmål. Så skal man helt plutselig lære seg å bøye de på ny norsk. En bokmål stil på 3 sider kan lett skrives på 1 time, mens du sitter der med nynorsk i sikkert 5 timer og mer. Blar i ordbøka, prøver å bøye verdene korrekt. Føler at du har gjort det kjempe bra og får tilbake stilen med en 2er. mine standpunkt karakterer i engelsk og tysk var 6. Fikk 6 på engelsk muntlig og skriftlig eksamen. Så får man en nedslående 3 og 4 i norsk, man skjønner liksom ikke hva som gikk galt. Jeg har bedre forståelse for andre språk enn mitt eget. Min tolkninga av diktet «Håvamål» var en total katastrofe, og slik karaktersettes mitt språk, det er helt latterlig!

    • Jeg er enig med deg når det gjelder din holding til nynorsk. Imidlertid skjønner jeg godt hvorfor du fikk dårlige karakterer i norsk, grammatikken din er elending. «nynorsk», «nordnorsk», «verb», «er-endinger» (litt i tvil), «hunkjønn», «bokmålsstil», «kjempebra», «standpunktkarakterer». I tillegg uteglemmer du stor bokstav i begynnelsen av setninger. Tall under 10 skal skrives med bokstaver («tre», «en», «fem» osv.).

      Ser du hvor jeg vil? Det du viser her betyr kanskje at du ikke fortjente bedre karakterer?

  41. Er det no så ille om vårt norske morsmål forsvinn ein gong? Eitt svar kan me finna hos den islandske diktaren Halldór Laxness (1902–98): «Når vi ikke lenger er på vakt overfor våres uavhengighet og blir skyllet ut i en eller annen supermakts oceaniske nasjonale identitet, når den siste gamle kvinne som kan si fram et islandsk vers, er gått bort, så er verden blitt fattigere. Og supermakten, som har oppslukt oss, er ikke blitt rikere av den grunn.»

    • Norske talemål og norsk skrifttradisjon er den største åndelege rikdommen me har som nasjon. Det er vår eigenart, slik alle morsmål jorda rundt er det for sine. Morsmåla er det menneskelege mangfaldet på jorda. Alle menneske taper, når eit morsmål går tapt.

      • Ja, akkurat, eg kjenner trong for å slutta meg til! Eg hadde bokmål som sidemål i alle år på skulen, og heldigvis hadde eg nynorsk som sidemål. Det har eg hatt stor glede og mykje nytte av.

  42. Nynorsk er greit å ha på TV og slikt, men at vi som snakker bokmål MÅ lære, og til og med ha tentamen i nynorsk er unødvendig. Når i all verden kommer jeg til å trenge nynorsk senere i livet? De fleste som snakker bokmål er enige i det jeg sier.

  43. Jeg har nynorsk på skolen nå, og det er unødvendig å lære, pluss at det ødelegger snittet til alle elever, inkludert meg selv. Hvorfor skal vi lære nynorsk når vi mest sannsynelig aldri kommer til å få bruk for det? Nynorsken kommer uansett, en dag, til å forsvinne.

  44. Det er skremmende at vi fremdeles tvinger skolebarn til å lære seg to såpass like språkformer. Ikke bare er det forvirrende for skolebarna å forholde seg til to språkformer, men det går også utover elevenes mulighet til fordypning i norskfaget da timeantallet til rådighet blir fordelt. Det er grunn nok til å la elevene selv, eller i samråd med foresatte, ta valget om hvilket målform de ønsker å benytte.

    Videre må vi ikke glemme at nynorsk i seg selv er et konstruert språk ment til å distansere oss fra danskene og danskenes kongehus. Om du som leser dette ble lettere oppgitt over forestående setning, kan jeg opplyse deg om at nynorskens «far», Ivar Aasen, la hovedvekt på de dialekter på nordvestlandet som var minst påvirket av det danske språk. Han la også hovedvekt, selv om han tok noen korte turer til andre landsdeler, på de dialekter med færrest brukere, og liten eller ingen vekt på de dialekter som ble mest brukt i de mest folkerike delene av vårt land. Skulle man idag ha konstruert nynorsk basert på de mest brukte dialektene, ville det ha vært utenkelig å hoppe over Østlandet der over halvparten av landets befolkning bor, og deres dialekter. Til Ivar Aasens forsvar, bør det jo nevnes at det var dyrt og tungvint å ta seg rundt i vårt land på den tiden, og meget tidsbesparende å forholde seg til de nærliggende fylker. Men for brorparten av det norske folk er og blir nynorsk et målføre fjernt fra dagligtale.

    Ivar Aasen var republikaner. Han ønsket ikke et kongehus velkomment. Det er litt vanskelig å spørre ham, men jeg antar at han helt eller delvis startet arbeidet med nynorsken for å prøve å distansere det norske folk vekk fra de ca 400 års innvirkning det danske språk hadde hatt i vårt land i et forsøk på å fjerne tilhørigheten vi følte til den danske trone. Et forsøk på å forhindre at vårt land skulle gå i union eller skape vårt eget kongehus stiftet på samme fundament som våre naboer. Vel, han tapte den kampen. Vår første konge etter siste unionsoppløsning var født som dansk prins, og snakket dansk til sin død. For meg, med de tanker i minne, høres nynorsk ut som en protest mot Norges Grunnlov, Det Norske Folk, og dets Kongehus, hvilket i mitt indre grenser til landsforræderi.

    Økonomisk sett er det meget uansvarlig å opprettholde to språkformer. Når alle offisielle publikasjoner, formularer, tjenester m.m. må utgis i både bokmål og nynorsk, tildels også samisk, sier det seg selv at trykkekostnader og lønnskostnader for oversettere med fler øker. I et land med såpass få innbyggere er det helt utrolig at vi har mer enn ett offisielt språk.

    Jeg har opplevd kunder som har kommunisert på nynorsk. Sågar brukt nynorske ord og uttrykk som ikke er dagligdagse i noe språkføre, og samtidig krevd tilsvar på samme målform. Min tid vi jeg ikke kaste bort på å lete etter definisjoner av et for meg ukjent nynorsk ord, ei heller vil jeg kaste bort penger på kjøpe lisens for et nynorsk rettskrivning program. Jeg krever ikke at svar til meg skrives på bokmål. Jeg klarer faktisk for det meste å lese nynorsk. Aldri har jeg hørt eller lest at noen krever tilsvar på bokmål, men jeg hører ofte nynorske krav om det motsatte. Jeg mener det bør være opp til hvert enkelt individ om hvilket mål man vil bruke. Men at den nynorske brukermassen påtvinger et helt skolevesen til å lære nynorsk, blir totalt uforståelig. Det er idag i underkant av 500.000 nordmenn som bruker nynorsk, og bare en brøkdel av dem igjen som helt og holdent forholder seg konsekvent til et rent nynorsk målføre, resten bruker en blandet form av enten begge målformer eller med sine særegne dialekter. Ren bruk av nynorsk blir slått av det samiske språk med god margin. Samme gjør riksmål. Selv bruker jeg ikke et rent målføre selv, men en egen blanding av riksmål og bokmål.

    Hvem som skal ta vare på nynorsken? Vel, svaret er innlysende enkelt. Av de som liker å bruke det, og av de som helt frivillig ønsker det. Er det noe verdi i det, så vil nynorsk tåle tidens tann. Hvis det derimot dør ut, så vil jo det vise hvor liten plass det er for ett gammelt språkeksperiment i dagens Norge.

    Skal vi i vårt land ha en sjanse til å bevare den norske identiteten gjennom et eget språk, bør vi konsentrere oss om et språk, det språket brorparten av det norske folk bruker. For språkmessig sett har vi en ganske heftig kamp fremover; engelsk er på full fart til å forandre vårt daglige språkbruk. Behøver ikke å se lengre enn over broa ved Svinesund for å se hvilke utfordringer og uføre svenske språket har havnet i.

    Hver sin lyst. Jeg ser ikke gleden av nynorsk. Bare negative sider. Men om noen ønsker å sysle med nynorsk på fritiden, så dem om det. Det startet jo som en hobby, kan likegodt ende der..:)

    • Takk for et utrolig godt innlegg – hatet nynorsk på skolen, fordi jeg snakket en dialekt som gjorde det veldig vanskelig å skille enkelte nynorskord fra dialekten, noe som igjen førte til at jeg aldri visste om jeg skrev nynorsk eller dialekt. Greit at folk snakker dialekt både i radio og TV, men se å få bort den «oppstyltede» nynorsken!!!!!

  45. jeg kjønner ikke hvorfor vi må bruke jævlig mye ressurser til å lære folk sidemål, når de gir faen. har ikke sett maken til en så stygg dialekt. ei og mei og dei.

  46. Nynorsk bør taes ut av skolen straks. Det er meningsløst å lære 2 språk på norsk. Bruk heller skolen på å lære elevene ting de har nytte av ikke bare noe sært som fåtallet er interessert i. Det er typisk norsk å være sære og ikke være best i noe eller forstå noe. Hverken om det gjelder vei,helse eller skole.

  47. Nei, nei, nei & atter nei!! Har ALDRI hatt bruk for den; den er og burde FORBLI for SPESIELT INTERESSERTE :!
    Hilsen Godt voksen i arbeidslivet.

  48. Jeg blir trist når jeg leser mange av kommentarene her. Folk spytter ut ord som: «stygt» osv. Jeg selv snakker ikke nynorsk, men det er et av de vakreste og mest romantiske språken som finnes. Jeg blir stolt av å være norsk når jeg hører de mange dialektene, eller leser en nynorsk tekst!

  49. Nynorsken trenger ikke tvinges på noen. Nynorsken lever i beste velgående – som HOVEDMÅL for de som foretrekker nynorsk.

    Sidemål er ikke så anvendelig. Det er lett å gjøre nynorsk mye mer populært blant bokmålsfolk: Ikke tving noen til å SKRIVE sidemål, men få dem til å LESE desto mer!

    Nynorsk er jo ikke vanskelig å lese, og det fins så mye bra litteratur på nynorsk. La elevene konsentrere seg om å lese dette og bli kjent med litteraturen! Så vil de bli glade i nynorsk også. Men la dem greie seg med ett norsk skriftspråk – hovedmålet, Både skriftlig bokmål og skriftlig nynorsk på en gang, får være for de spesielt interesserte. Men ikke for alle.

    Her trenger vi også en lovendring. For tiden har alle krav på svar på sin målform, når de henvender seg til staten. Og derfor, bare derfor, må alle lære begge former! Men dette er ikke nødvendig. Hvis alle kan LESE begge målformer uten problemer, kan enhver saksbehandler skrive på sitt hovedmål. Om jeg som bruker bokmål får et svarbrev på nynorsk, har jeg jo ingen problemer med å lese og forstå det. (Det var aldri noe problem med at Derrick gikk på nynorsk heller…) Jeg har jo lært nynorsk. Tilsvarende kan nynorskbrukere lese bokmål også.

    Tenk om puggingen og terpingen på skriftlig sidemål forsvant, da forsvant også hatet mot sidemålet. I stedet kunne vi hatt desto mer lesing av sidemål – og selvfølgelig prøver hvor man må vise at man forstår tekster på sidemål. Men svarene skriver man da på sitt hovedmål.

    Å forstå et sidemål er mye enklere enn å mestre det skriftlig. Og det er da også tilstrekkelig, for de av oss som ikke spesialiserer oss på norske språkvarianter.

    Pugging er generelt ikke en god måte å lære på. Det brukes stort sett for å lære lite nyttige kunnskaper som noen sier at man SKAL lære. I gamle dager var det salmevers, nå har vi sidemålsgrammatikk. Mer nyttige kunnskaper lærer vi uten å måtte pugge, fordi de er interessante. Vi ser jo som regel at vi kan bruke dem til noe – så kommer læringen nesten av seg selv.

  50. Da var vi i gang igjen! 😦

    Nynorsk er og blir et konstruert skriftspråk som ca. 12 % av Norges befolkning bruker. For dette skal resten altså lide. Alle de som ikke bruker nynorsk (altså ca. 88 %) er tvunget til å ha det som pensum i skolen. Statlige institusjoner er forpliktet til å ha MINST 25 % av sine publikasjoner på nynorsk, NRK er forpliktet til å ha MINST 25 % nynorsk i tekster i tv-programmer og på tekst-tv. Hvor er det demokratiske her? Er det ikke flertallet som skal bestemme? Bokmål har hatt en mer naturlig utvikling fra dansken fram til det bokmålet vi ser i dag. Denne utviklingen har pågått i flere hundre år FØR Ivar Aasen i det hele tatt ble påtenkt. Jeg pleier å sammenligne utviklingen av dansk til bokmål med utviklingen av nederlandsk til afrikaans i Sør-Afrika. Språkene endret seg til ved å ta opp ord og vendingener fra lokale dialekter på en NATURLIG måte, ikke konstruert slik som nynorsken er. Jeg er lei av disse evindelige nynorskdiskusjonene, så jeg kommer ikke til å engasjere meg mer i denne.

  51. Tidlegare, til dømes på 60-talet, var engelsk, tysk, fransk og gammalnorsk obligatorisk på gymnaset. Ingen tok skade av det, – heller tvert om. Men det passar sjølsagt ikkje no i ei tid då duppedingsane, internett, facebook, fritid, festivaler m.m. legg band på storparten av tida. Eg synes det er påfallande at ordet latskap nærmast er forsvunne ……

  52. De første årene i barneskolen var nynorsk hovedmål for meg, men overgangen til bokmål gikk greit fordi dette er overalt rundt oss. Jeg var alttid veldig glad i norskfaget, men likte ikke å få tellende karakterer i sidemål. Det trakk nemlig ned norskkarakteren min veldig. Jeg klarte aldri å bli «flink nok» i nynorsk fordi dette ikke var et målføre jeg hadde rundt meg i dagliglivet. Gjennom årene har nynorsken «dødd ut» mer og mer for meg, og i dag klarer jeg ikke lenger å uttrykke meg på sidemålet. Engelsk derimot! Det er overalt, – og både jeg og ungene greier fint å skrive på engelsk.

    Mine barn har nynorsk som sidemål, – og sliter med å forstå språk, ord og bøyninger. Prøver å hjelpe dem, men det er så lite bruk av nynorsk i vårt dagligliv at det blir et konstruert, merkelig språk for dem (og meg). Det er grått mange tårer over lekser i sidemål og elendig sidemålskarakter som trekker ned hele karaktersnittet.

    Synes nynorsk bør være med i norskfaget, men uten tellende karakterer. Alle bør lære å lese nynorsk, men vi burde også lære å forstå noe samisk. Men uten tellende karakterer.

    De fleste som har hatt nynorsk – og trent på å lese nynorsk – i skolen klarer å forstå det meste i en nynorsk tekst, men det er ufattelig vanskelig å skulle formulere seg på et målføre man ikke hører/ser i det daglige.

  53. Nynorsk er ein del av norsk kultur, og kultur blir beklaglegvis kutta ut og nedgradert, til fordel for enklare og meir «instant gratification»…….
    Om vi kuttar ut nynorsken, kva blir det neste vi ikkje likar – og kva slags samfunn vil vi ende opp med?
    Lat oss behalde nynorsken og la oss verne om den norske kulturen og mangfaldet i Noreg

  54. Veldig enkel sak dette her. Dersom et språk har livets rett vil det leve. Dersom det trenger kunstig åndedrett for å overleve, er det på tide å pensjonere det. Nynorsk er et påtvunget kontruert språk som f.eks. esperanto, og et språk basert på det grunnlaget som i tillegg er et språk uten noen som helst form for nødvendighet vil dø uansett hvor mye livredning som utføres. Det blir litt som å forsøke å holde liv i en kreftpasient som ikke har igjen noe fysiologisk grunnlag for å klare å leve lengre…

  55. Jeg hater nynorsk. Det er grusomt. Helt forferdelig. La oss få utryddet dette tullet nå. Livet er vanskelig nok som det er – vi trenger ikke noe som er påtvunget og vanskelig å lære og som forpester livet enda mer.

  56. Hvorfor? Norsk skole er mer tjent på å bruke den tiden nynorsk tar opp på flere timer med matematikk eller flere timer med fremmedspråk. Nynorsk opplæring er totalt unødvendig, rett og slett bortkastet tid, matte og fremmedspråk derimot har en meget større rolle i det moderne samfunnet enn hva nynorsk kan tilby.

  57. Til dykk som vil at vi skal fjerne nynorsken frå skulen: Nynorsk er sjela til Noreg og burde aldri fjernast frå skulen eller sosiale medier. Born i dag har godt av nynorsk og dei fleste trur ikkje at dei får bruk for det i kvardagen. Dette blir berre dumt, Og eg føler meg nesten diskrimminert grunna skriftspråket mitt. Kommentarar om at vi skriv stygt og har ei forferdeleg dialekt er ikkje greitt og og høgst upassande. Om elevane vil ta vekk nynorsken frå skulen så la dei gjere det, men dei er dei som taper på det. Ta dykk saman Noreg!

    • Nynorsk er vel heller sjela til et lite utvalg av vestlandske dialekter. Ivar Aasen var høyst selektiv ved utarbeidelse av sin målform, og utelukket dialekter fra store deler av landet fordi han mente de var «fordansket». Enten vi liker det eller ikke, så er dansketiden en del av vår 400 års historie og sjela til Norge. Nynorsk har derfor lite eller ingen forankring til majoriteten av Norges befolkning og bør derfor heller ikke være ett offisielt skriftspråk. Dog synes jeg at bokmål burde kunne reformeres slik at det i større grad kunne inkludert nynorskbrukerne.

      Ja til samnorsk!

    • Dialekter sjelen til det norske språk, det konstruerte skriftspråket nynorsk ødelegger denne sjelen. Folk blander sammen nynorsk og dialekter, og vil derfor hate dialekter

    • Heilt einig! Det er tull å ta vekk nynorsken som stammar frå norske dialekter, og bytte det ut med berre fornorska dansk (bokmål).

    • Du må da gjerne beholde nynorsken din – men la nå for guds skyld andre få slippe! Sier ikke at muntlig nynorsk er stygt på noe slags vis, men det blir ikke flere som elsker nynorsk av å bli påtvunget å skrive det! Nå nærmer jeg meg de 67, har jobbet i alle år, men har ALDRI hatt bruk for den nynorsken jeg strevde med i skoleårene!!!!!!!

    • Personlig syns jeg dialektene i sør og vest-norge er utrolig flotte!
      Har aldri hatt noen problemer med å få gode karakterer i nynorsk, men det betyr ikke at jeg likte det. For meg var det bare bortkastet tid, å lære et skriftspråk som jeg aldri kom til å bruke etter skolen.
      Synes at nynorsk skal være valgfritt.

    • De fleste får ikke bruk for det i hverdagen så der tar jo de aller fleste rett da. De som i så måte tar feil gjør det fordi de må svare på nynorsk til dere særinger eller fordi de blir norsklærer. Fjern nynorsken så er ikke dette ett issue lengre. I tillegg så tar barn beviselig skade av norsk siden det medfører problem for veldig, veldig mange å ha to skriftmål å forholde seg til.

      Gi meg ETT godt og rasjonelt argument for å beholde nynorsken… bare ett…

      Det er mer rasjonelt å lære barn/unge å lage sunn mat med ferske råvarer…
      Det er bedre å bruke tiden på mer norsk.
      Det er bedre å bruke tiden på hvilke som helst av de andre fagene.
      Det er til og med bedre å bruke tiden nå brukt på sidemål til lengre friminutt for i det minste så føkker det ikke opp kvaliteten på hovedmålet.
      Samisk er mye bedre å lære.

      Jeg kan faktisk ikke komme på noe som er så unyttig som nynorsk… eller vent… kanskje å lære matte ved hjelp av kuleramme??? Nei… mer nyttig det også…

      Og om noen gramatikk nazister finner noe feil i det jeg har skrevet så kan jeg skylde på at jeg måtte også ha nynorsk i skolen… jeg slet også.

  58. Det er det samme som at Amerikanere skal pugge hvordan Britene snakker og gjøre det om til et skriftspråk – hvor idiotisk er ikke det? Vi får nok av unødvendig dritt tredd over hodet vårt på skolen, ja til valgfritt språkfag/sidemål!

  59. død over nynorsken. styggere dialekt skal man vell lete lenge etter *spy* rart dere ikke lærer nordnorsk som påtvunget språk i skolene på sørlandet, det hadde vært like rettferdig. nynorsk er LATTERLIG!

    • Nynorsk er ikke en dialekt, men et konstruert skriftspråk satt sammern av dialektord. Dialekter er muntlige, og er en berikelse for det norske språk. Det må bevares. Nynorsk derimot…!

  60. Jeg er helt uenig i dette forbanna nynorsktullet! Nynorsk er en saus av norske dialekter iblandet svensk. Det er helt tullete at dette skal være et fag å skolen når så mange sliter med å skjønne det. Synes det er på tide og kassere hele driten og heller fokusere på alle de vakre dialektene vi har her i landet. En ting er at man bruker tid i skolene på dialekter sånn at man kan forstå dem, men denne nynorsken mener jeg ikke har noe å gjøre med dette. Vi er 4 millioner mennesker i dette landet og 90% bruker bokmål som hovedform, hvorfor skal vi da trakasseres med det forbanna sammensausa tullespråket som er på vei UT? Synes heller at folk bør få skrve på sin egen dialekt enn at man skal tvinge dem til å bruke språk som er unaturlig for dem. Uansett om det er bokmål eller nynorsk. men som riksspråk bør bokmål være det som gjelder.

  61. Jeg har bare dårlige minner i forbindelse med nynorsken, det var et bedritent fag og har gitt meg et hatforhold til språket når jeg ikke hadde trengt å ha det. Hvorfor ikke tvinge oss til å lære samisk i samme slengen.

    • Eller droppe begge, til fordel for noe nyttigere. For all del, ha dem gjerne som valgfag – et fag om samisk kultur generelt, inkludert språk, og et fag med innføring i nynorsk språk og litteratur. Men slutt å prakke det på hver eneste stakkars elev. Vi har nok utfordringer i skolesystemet uten nynorsk.

  62. Først vil jeg si meg helt enig i at pugging og grammatikkfokus er en sentral del av ethvert språkstudium, enten det gjelder nynorsk eller fremmedspråk. Jeg vil også si at nynorsk i lærebøkene helt sikkert vil være en effektiv måte å øke fokuset på nynorsk. Om dette er en god idé, er imidlertid en helt annen sak.

    Når det er sagt, så synes jeg ærlig talt vi kan legge nynorsken på hylla. Vi er et lite land, og i en stadig mer globalisert og overbefolket verden er vi, i relativ forstand, langt mindre enn i overskuelig fortid. At fem millioner mennesker skal lære seg to ulike varianter av omtrent det samme språket er idiotisk. Det ville være bedre å lære svensk, men selv det ville være temmelig bortkastet. Lær heller ungene fremmedspråk, som tysk, fransk, spansk, kinesisk eller det man har kompetanse på innen den aktuelle skola. Heller enn å kreve at skolene skal undervise i nynorsk, bør man kreve at skolene har et knallgodt undervisningstilbud i minst et fremmedspråk i tillegg til engelsk.

    Skal man undervise i nynorsk, bør det være på grunn av gode argumenter – ikke bare for å gjøre det. Jeg skal foreslå noen argumenter, for så å slå beina under dem:
    1) Nynorsk er bedre tilpasset det muntlige språket til noen nordmenn, slik at den letter språklæringen og kommunikasjonen for disse.
    2) Vi bør lære nynorsk fordi mye av vår litteraturhistorie er skrevet på nynorsk. Lærer vi ikke nynorsk, mister vi denne, i hvert fall på originalspråket.

    Dette er alt jeg kommer på i farta. Motdebattanter kan gjerne foreslå flere.

    Det første argumentet er bare tull. Jeg har selv en dialekt som ligner mer på nynorsk enn bokmål. Nynorsk var aldri lett å lære. Tvert imot var det et håpløst av virrvarr av redundans, med ulike alternativer man kunne bruke etter ønske. Kort sagt, og med all respekt for Ivar Åsens tapre forsøk, nynorsk er et dårlig språk – et språk av lav kvalitet. Det er ikke tilrettelagt for effektiv kommunikasjon. Dette kan man til en viss grad også si om bokmål. Norsk er generelt sett et dårlig skriftspråk og til dels også muntlig språk, og jeg har ennå til gode å se en noen formulere seg på en språklig elegant måte på skriftlig norsk. Dette til stor forskjell fra tysk og engelsk. Nynorsk er imidlertid langt verre enn bokmål, så skulle man velge et nasjonalspråk for enkel opplæring og god kommunikasjon, er valget selvfølgelig bokmål.

    Dette med litteratur er forsåvidt et godt argument. LItteraturarven har en viss verdi. Verdien av denne er imidlertid ganske ubetydelig, sammenlignet med verdien av å ha et mer effektivt nasjonalspråk som folk behersker skikkelig, istedenfor å kaste bort tida på nynorsk. Dessuten ligner nynorsk så mye på bokmål at de som er interessert i å lese slike bøker ikke vil ha vanskeligheter med dette, eventuelt med litt hjelp av en ordbok. Dette vil ikke være noe vanskeligere enn å lese gamle bøker, på grunn av språkets utvikling.

    Så jeg synes heller vi skal la nynorsken dø. Vi har et skolesystem som sliter nok som det er. Vi trenger ikke enda en kompliserende faktor, ved å plassere nynorsk i lærebøker for andre fag. Avskaff sidemålet. Dette vil frigjøre fokus til fordel for andre mye nyttigere fag, som matematikk, fremmedspråk, eller det kunne erstattes med et mer nyttig nytt fag, som psykologi, filosofi, privatøkonomi eller et hav av mulige fag som ville være mye nyttigere.

    Det viktigste med morsmålsundervisningen er i mine øyne at elevene får et solid fundament, for å kunne uttrykke seg, argumentere og kommunisere på en god måte. Disse overførbare evnene er nyttige, til forskjell for plastikkspråket nynorsk.

  63. Nei huff. Nynorsk er bare unødvendig. De som vil ta vare på nynorsken får gjøre det, men alle oss andre burde få la vær. Vi har mer bruk for engelsk eller andre språk enn en dårlig versjon av bokmål. Kreftene burde brukes på fremmedspråk, eller i det minste bokmål mener nå jeg. Nynorsk blir jo bare mer og mer utvannet uansett. Bortkastet

  64. Nynorsk er poengløst i et samfunn hvor det å lære et fremmedspråk er mer fornuftig enn å bruke tid på og pugge en variasjon av bokmål man ALDRI får bruk for.
    Jeg har ihvertfall aldri i mine år som voksen hatt en eneste situasjon hvor kunnskap om nynorsk har vært nødvendig.
    Mye bedre å faktisk bruke den tiden til noe ungene faktisk får bruk for i voksen alder!

  65. Selv fikk jeg veldig gode karakterer i nynorsk på videregående, så det at jeg er i mot nynorsken har ingen ting med at jeg aldri har lært det selv eller ikke kan det godt nok. Men jeg har ikke skrevet en eneste setning på nynorsk siden den dagen jeg gikk ut fra skole for siste gang. Det ble brukt masse tid på nynorskundervisningen, setningsoppbygging, gramatikk osv. Jeg vil våge påstå at så lenge jeg ikke har hatt bruk for dette de siste 12 årene, har det vært totoalt bortkastet tid. Hva om vi heller brukte den tiden på å styrke generelle norskkunskaper.
    For all del, la de som vil ha nynorsk få beholde den, men ikke tving den ned over hodene på folk som ikke vil.
    Jeg vet at mange som har hatt nynorsk i grunnskolen går over til bokmål når de kommer på videregående. Hva er da poenget med å tviholde på nynorsken.
    Selv bor jeg i en hardbaka nynorsk-kommune som har like stor andel bokmålsfolk som resten av landet har nynorskfolk (så jeg tipper vi bidrar godt til å dra opp landsgjennomsnittet), men det som er trist er at her er det tvang. Men av prinsipp skal de ikke få tvinge meg og mine til å skrive nynorsk, så med litt innsats har jeg sørget for at mitt barn nå får bokmålsundervisning og jeg skal fortsette med det for å sikre at de andre barna mine får det samme.

  66. Nynorsk er så fantastisk at mennesker i norge lukker øynene. Nynorsk er noe vi alle har et ansvar for og som vi må ta vare på. Ivar aasen lagde et NORSKT skriftspråk sånn at vi kunne ha noe eget noe som ikke var en mix av dansk og svensk. hvis noe skulle blitt et valgfag skulle det vert bokmål. for husk at bokmål også er et sidemål for de som har nynorsk som hovedmål. i ❤ nynorsk

  67. Nynorsk har jeg ikke fått et inntrykk av at er noe vi trenger til dagligdags. Jeg tror at hvis du en sjelden gang skulle ha ”behovet” for å bruke den Nynorsken du lærte på skolen, (brev, e-post eller lignende), klarer du enten å forstå hva det står, eller gjøre det forståelig gjennom et oversettelsesprogram. Det går jo fullt an å svare på norsk, da jeg vil tro at alle som kan Nynorsk også forstår/kan norsk.

    Jeg synes nynorsk er bortkastet tid og penger, som skolen og elevene må bruke nettopp masse tid og penger på. Hva med å bruke de timene som går til nynorsk, til et annet fag? – Eller kanskje man kan slå på stortromma, å lære elvene grunnleggende tegnespråk? Jeg vet at i alle fall jeg, hadde syntes at det hadde vært mer nyttig..

      • Og kva tid nøyaktig, Marita, vart bokmål norsk? I 1907 var det reint dansk, i 1917 prøvde vi med litt norsk vri, men riksmålsfolka skreik opp med ein gong, i 1958 vart samnorsken torpedert, og i 1964 vart vi samd om å halde fram etter stramme riksmålsformer. Og i 1981 vart bokmålet eit 2.kjønnsspråk, med alle a-endingane borte. No vart og formålsparagrafen om eit skriftmål på norsk folkemåls grunn borte for evig!

      • Oddvar Støme: Hvorfor skulle ikke bokmål være norsk når det er det språket om lag 90 % av befolkningen finner det naturlig å uttrykke seg på skriftlig? At bokmålet bygger på dansk, er et historisk faktum, men kom ikke å si at dagens bokmål ikke har gjenklang i dialekter på Østlandet og i Bergen, for å nevne noen eksempler.

        Og hvorfor denne aversjoner mot dansketiden? Det er en del av vår historie, ferdig med det.

  68. FUCK NYNORSK! helt ubrukelig og måtte lære det på skolen. vi kommer aldri til å ha bruk for dette i framtiden. få deg vekk.

  69. Nå nærmer jeg meg 67 år, jeg har vært pensjonist i tre år og jobbet i alle år før det. Jeg har hatt null behov for nynorsk og jeg har hatt mange arbeidsgivere opp gjennom årene. Hva skal vi som bokmålsbrukere med nynorsk? La det være et valgfag for de spesielt interesserte og la resten av elevene bruke tiden sin på andre ting. Vi er 5 millioner mennesker i dette landet, hvorav flere og flere ikke har norsk som sitt morsmål, så skal vi i tillegg presse på dem to norske språk som i tillegg blir mer og mer like? Dette er tull og vås og bortkastet tid!!!!!!!

  70. Kjenner flere som får 5 og 6ere i nesten alle fag, men 3 eller 2 i nynorsk, det trekker ned snittet VELDIG! Helt unødvendig!

    • Hvis en sekser elev får en toer i nynorsk, så er ikke denne eleven en sekserelev. da er det mest sansynlig litt for snille lærere ellers, for nynorsk er ikke SÅ vanskelig at man faller helt nederst på stigen! hvis man er flink, så har man lest og pugga mye, og forstår godt, dette gjelder også i nynorsk! så fort gramatikken sitter, så går alt av seg selv, slik som det er i alle andre puggefag. så grunnen til at de har fått toer i nynorsk, er fordi de ikke har gitt samme innsats som i de andre fagene. de som vil, de kan!

  71. Debatter om språk er sjeldent veldig interessante i seg selv. Det som er interessant er holdningene som avsløres. Og nynorskdebatten pleier å avsløre en fremtredende akksept for flertallstyranni blant ikke så rent få bokmålsbrukere, i tilleg til en sjokkerende kunnskapsløshet og lemfeldig omgang med årsaksammenhenger.

    «Norge er et lite land» – Det kan være, men verken bokmål eller nynorsk er små skriftspråk. Den overveldende majoriteten av verdens språk har færre brukere enn nynorsk. Islandsk, nasjonalspråket for et helt land, har ca 300.000 brukere. Nynorsk har en halv million. Argumentet faller derfor på sin egen urimelighet

    «Elevene bør beherske hovedmålet (bokmål) før man bruker tid på sidemål (nynorsk)» – Dette argumentet gir like mye mening som å foreslå at man slutter med matte så eleven kan bruke tid på fysikk og kjemi istedenfor. Fag er komplementære. Like lite som man blir dårligere i fysikk og kjemi av å ha matte blir man heller ikke dårligere i hovedmål av å ha sidemål. Tvert om tyder studier på at elever som behersker sidemål også gjør det bedre i hovedmål (http://www.nrk.no/trondelag/nynorsk-og-bokmal-gir-bedre-sprak-1.8394747)

    «90% bruker bokmål, hvorfor skal vi påtvinges nynorsk?» – Dette er ofte kronargumentet mot sidemål. Det er også det farligste da det er en omskriving av «hvorfor skal vi ta hensyn til en språklig minoritet?». Om man er opptatt av å sikre minoriteter annerkjennelse og akksept er svaret selvinnlysende. Om man derimot ikke anser det som et problem å overkjøre minoriteter vil man aldri få et tilfredstillende svar. For dem som kommer fra andre steder enn Oslo kan man får et svar ved å spørre seg selv: «Hvorfor skal majoriteten ta hensyn til meg/mitt hjemsted?» Hvis du derimot synes det er greit at majoriteten overkjører deg eller ditt hjemsted i en sak av stor betydning for deg selv vil du nok aldri skjønne hvorfor dette argumentet ikke holder.

    Til tider er det fristende å si at bokmålsbrukere som avskyr nynorsk fordi den er vanskelig enten er late eller mindre begavete enn nynorskbrukere. Sistnevnte har jo ikke problemer med å skrive eller forstå bokmål. Sannheten er selvsagt at man ser bokmål overalt og dermed blir eksponert for det i den grad at man lett kan ta det i bruk. Om man innførte lærebøker i begge målformer fra barneskolen av ville man sannsynligvis se en signifikant økning i forståelsen av begge målformer hos alle grupper, og muligens også lettere læring av fremmendspråk da elevene vil ha en solid språklig basis med to skriftspråk fra før.

    • Det opprinnelige norske språket (norrønt) ‘døde ut’ i Norge i sen-middelalderen ca.700-800 år siden. Norrønt var også et språk alle svensker, dansker og nordmenn hadde felles og utviklet seg senere til forskjellige versjoner. Å si at nynorsk er mer norsk en bokmål er helt idiotisk. Dagens norske språk og dialekter er et resultat av århundrer med utenlandsk innflytelse (særlig tysk,engelsk). Ingen av dialektene i Norge kan kalles mer norske enn andre. Hele grunnlaget for nynorsk er dermed borte. Det er bare sunn fornuft at nynorsk i første omgang blir fjernet som fag på skolen for de som ikke har det som *morsskriftspråk* .Jeg tør påstå at alle nordmenn som bruker bokmål kan lese og forstå vanlig nynorsk i en brukbar grad.
      Blir sidemål fjernet vil utviklingen gå sin gang… Nynorsken vil dø ut av seg selv. Når et skriftspråk må tvinges på alle skoleelver for at det skal eksistere er det nok ikke meningen at denne målformen skal bringes videre. Vi har veldig mange dialekter i Norge og bokmål passer godt til å være det nasjonale skriftspråket da det store flertallet bruker dette. Et land med 5 mill. innbyggere burde klare å ha ET skrifspråk selv om vi har mange muntlige variasjoner.

    • Jau, dettane vart ju några kveinspringslaudande gode argaument, eller det tykjer du nog sjølve lyt eg tenkje meg. Me e som du kanskje skjønar, ikje heilt enige.

      Kvisleis isleis? spørjer du dig sikkjert no, og svaret lyt stå i 99,9 % av innleiggspostane rett ovanfor ditt eige. Sjå bland anna «bestemor til 4» og «synne»‘s innlegg. Og sjå der, så enkelt kan det seiast ja!

      Om no nynoregsk er større enn många av veras språk, innimellam anna islandsk som du seier (et vektig argument med tyngde den der), tykjer eg du kan gå ut i vera og tala -kun- nynoregsk, og sjå kor långt du kjem.

      Heilt på tampen, kan eg seie att eg ikkje er direkte mot nynorsk, men eg er i mot å bli påtvunget på meg dette mot mi eiga egne vilje ffs!

  72. jeg er tysk og jeg synes det er rart å ha to skriftspråk. for min skyld kan nynorsk være skriftspråket men da må det bli slutt med bokmål. det ene er muligens så bra som det andre men jeg synes likevel ett skriftspråk er nok . i Norge bor jo bare 5 millioner mennesker. det er ett skriftspråk på 2,5 millioner. Kina ville ha 400 forskjellige skriftspråk hvis de hadde ett skriftspråk på 2,5 millioner mennesker 🙂

  73. Sveits og Østerrike bruker det samme skriftspråket som Tyskland, selv om de snakker helt forskjellige. Argumentet med undertrykkelse av et språklig minoritet er jo bare tull …

  74. Har Større problemer her i verden enn å tenke på dette. Å kjempe for et skriftspråk når folk dør rundt i verden er helt surrealistisk.

  75. Nynorsk for meg har alltid vært å skrive en norskstil og bruke ordbok for å skifte ut de nødvendige ordene. Har aldri hatt noe problem med nynorsk annet enn at jeg fikk karakter og eksamen i et «fag» vi hadde i ca 1-2 måneder ut av et skoleår.
    Nå er jo språkene så like og så mange ord i fra bokmål tillatt at nynorsk er bokmål med noen få forandringer.

    Og ja! Er fra Nord-Norge.
    Nynorsk har ingen ting med regionen her oppe å gjøre annet enn at noen dialekter har et fåtalls ord til felles med dialekter på Vestlandet. Fyren kom jo ikke en gang opp hit, så jeg skjønner ikke hvorfor vi kaller det et «dialekt-språk» når halve landet ikke var inkludert.

    Nei takk til nynorsk.

    • No tek du vel litt hardt i, Anne, for av alle landets dialektar så er det Senja-dialekten som ligg nynorsken nærmast. Og dei fleste av nordnorske dialektar står Senjamålet nær, like til oppe i Finnmark der kystdialektane femner om 90 % av folkesetnaden i fylket. Dette veit eg, for eg har mastergrad i kystdialektane i Finnmark!

  76. Jeg mener bestemt at nynorsken er det mest unyttige faget vi har på skolen og at det burde fjernes fra pensumet, eller i det miste bli et frivillig fag. Vi får jo aldri bruk for det senere i livet. Alle blader som Donald Duck & co, VG også videre er skrevet på bokmål (og takk for det!) nynorsken er et fag som er i ferd med og dø ut, så det blir feil og tvinge elevene til og til å lære dette unyttige språket.

    Jeg har ingen problemer med å lese og forstå nynorsk, eller snakke med folk med dialekt. De nynorsk elskerne som argumenterer med at bokmålsfolket ikke forstår folk fra vestlandet bør revurdere argumentene sine og forstå at det bare er latterlige argumenter, er flertallet av Norges befolkning som bruker bokmål dummere en den ynkelig lille prosenten som bruker nynorsk?

    Jeg håper at nynorsken og sidemålet en dag blir fjernet.

  77. Å lære nynorsk er like ubrukelig og meningsløst som å lære Britene, amerikansk. Det har absolutt null hensikt. Det å skulle lære nynorsk skal bli satt opp mot å lære seg spansk og tysk vitner om ren uvitenhet. Du får bruk for Tysk i store deler av Europa og ikke minst om du jobber i industrien. Spansk er et verdensspråk som kan dukke opp over alt. I tillegg spiller en vesentlig faktor inn, lære seg spansk eller tysk er FRIVILLIG! Derimot er nynorsk påtvungen, få en slutt på denne tvungne opplæringen av den ubrukelige versjonen av språket vært nå. La de som absolutt vil, lære seg det. Men for guds skyld la oss andre bruke tiden på viktigere ting som f.eks Matte!

  78. I agree. I had to suffer through years of it. I want my little brothers and my (not yet born) children to suffer as well. Not fair if it ends with me.

  79. Det bør være delt fokus på hovedmålformen i diverse området. Å måtte lære begge er ressurskrevende og når en ser det spinkle grepet flere har på sin egen målform så er det latterlig at vi må lære det samme men med mindre forskjeller i form av en annen målform i norsktimene. Jeg sleit på ungdomsskolen og klarte å «jukse» meg igjennom nynorsken ved å skrive svensk.

  80. La nynorsk i skolen være frivillig valg,ikke begge deler,begge deler gjør at elevene gruer seg,og mistrives mer på skolen.Gjør norsk-undervisningen morsom og interressant i stedet!Har ikke skoleledere forstått dette ennå?

    • Ett fremmedspråk i tilegg til engelsk er obligatorisk i vgs om du går på studiespesialiserende linja, men du har bare engelsk i ett år. Synes engelsk er mer viktig enn tysk, en tysker kan jo engelsk så jeg hadde nok aldri lagt om til tysk for han. Nynorsk(eller i dette tilfellet, sidemål) er ikke på de yrkesfaglige linjene. Føler det ikke er så nødvendig med nynorsk(sidemål) og tysk som med engelsk og hovudmål Jeg gruer meg til mine tysk timer, men jeg mp igjennom det akuratt som de som gruer seg til nynorsk-timene

  81. Eg møtte ein tysk mann som kunne litt norsk for fleire år siden!
    Han sa at vi hadde 2.forskjellige språk.
    Dem som har gått ut av skulen for 20.år siden på Austlandet?
    Om dem kan skrive nynorsk eller snakke nynorsk?

  82. Artikkelen blir veldig morsom om du bytter ut ordet «nynorsk» med «clamydia». Det er omtrent slik de aller fleste føler det med tanke på tvungen nynorskundervisning også – for et sammentreff!

  83. Kan vi ikke bare ta en folkeavstemning om hvilken målform vi skal ha? Da får vi frem hvilken målform det norske folket ønsker, og kan deretter begrave det andre. Det er tull å ha 2 svært like språk (ikke si at de er veldig ulike og unike, enhver bokmålsbruker kan forstå nynorsk og motsatt) i et land som Norge, med 5 millioner innbyggere.

  84. Jeg mener vi burde ha nynorsk på skolen og ta vare på det MEN og dette er et stort men, praksisen idag fungerer ikke! Vi elever på videregående har nesten ikke undervisning i faget men egen karakter og eksamen skal det være! Hvis vi skal fortsette med nynorsk eller generelt sidemåls undervisning og karakter setting så må det bli tatt like seriøst som alle andre fag og eventuelt slutte å ha det sammen med hovedmåls undervisningen.

    I år har jeg hatt 10 timer norsk i uka. Av disse timene hadde vi en liten periode på 2 måneder hvor 2 av disse timene ble satt av til nynorsk. Etter 2 måneder fikk vi beskjed om at vi ikke hadde tid lenger til å prioritere nynorsk fordi vi skulle igjennom så mye i den vanlige hovedmåls undervisningen.

  85. Du skal ta vare på Nynorsken! Du kan skrive så mye nynorsk du vil, og jeg vil alltid kunne forstå alt du skriver. Noen liker å analysere dikt samt litteratur samtidig som andre, inkludert meg, foretrekker å studere et mangfold av forskjellige språk. Det er lite behov for min karriære å kunne skrive nynorsk.

    Min mening er at den norske språkhistorien er ikke arkaisk nok til å bli betegnet som en viktig del av den norske kulturen, og heller en prosess ment for å utvikle språket. Denne prosessen stanset desverre formelt for mange år siden, men vi ser daglig at nynorsk og bokmål kommer tydligere sammen.

    Det er et større problem at det norske språket blir til de grader nedgradert av nye fremmedord, og nåtidens intellektuelle mangel. Mange har flere enn et språk hjemme, og det bør derfor være nok for dem å utvikle deres vokabulære egenskaper i bokmål og engelsk enn at de skal lære seg to varianter av norsk.

  86. Jeg som mange andre skjønner ikke hvorfor nynorsk skal være obligatorisk i norsk skole, jeg var ferdig med VGS i 2010 og jeg husker at jeg virkelig ikke kunne fordra å ha nynorsk undervisning. Og det er jo ett fullstendig meningsløst språk? Det er en kombinasjon av diverse dialekter. Men hvorfor ikke bare la nordmenn som bor der hvor de dialektene er talemålet ta vare på dialektene i stedet for nynorsk? Hvorfor skal vi som har bokmål som talemål måtte lære oss nynorsk? Hva slags nytte har vi av det? Gi heller elevene flere timer i engelsk, for jeg ser daglig veldig mange nordmenn som sliter med det. Engelsk vil være det mest nyttige språket å lære seg når man skal ut i næringslivet så det burde prioriteres høyt over nynorsk. Det er tull at man skal ha to skriftspråk i Norge, det gjør bare alt vanskeligere.

  87. Nynorsk er det værste faget vi har på skolen, det bare ødelegger snittet vårt, nynorsk er i tillegg ekstremt kjedelig og sløsing av tid, jeg kommer ALDRI til å bruke Nynorsk.

  88. Å, jeg blir så provosert av så mange dumme kommentarer, men jeg kvier meg alltif for å kommentere selv for å unngå hets. Nynorsk er ikke noe vanskeligere å lære enn bokmål, og ikke noe mindre fornuftig å lære enn bokmål. Med to skriftspråk får vi et fantastisk forsprang i språkforståelse i forhold til andre steder det kun et ett- vi får mye gratis derfra. Mye av problemet med sidemål (les: nynorsk) er at vi begynner å lære det for sent. Selv hadde jeg min første sidemålsundervisning i 8. klasse, og alle utfordringer som kommer inn i livet i ungdomstiden blir hatet. Ungdommer har en tendens til å hate det meste, så når det kommer en annen målform som de skal lære, men ikke fatte hvorfor (som nevnt i bloggen blir jo ikke nynorsk brukt særlig mye), blir de selvsagt frustrerte. De få timene man har med sidemålsundervisning gjør en ikke god nok, så når man skal ha en heldagsprøve og får dårlige resultater er ikke rart. Selv satt jeg med ordboken åpen gjennom hele dagen og slo opp både titt og ofte. Det påvirket karakteren enormt. Jeg var heldig og hadde en old school- norsklærer på barneskolen som tvang oss til å pugge og gjøre tonnevis av lekser. Hadde det ikke vært for han hadde ikke norsken min vært særlig god. 5.- 7. klasse pisket han oss gjennom alle mulige finurligteter som mange yngre lærere ikke kan. Tenk, 7. klasse var det siste året jeg hadde grammatikk i hovedmål. Er det rart man glemmer å skrive korrekt når man avslutter opplæringen så tidlig? Uansett, det jeg ville si, er du sikker på at det er nynorsk du hater, og ikke idéen om nynorsk?

      • Og enda en ting mens jeg leser gjennom her… Hva søren har det å si at vi bare er 5 millioner innbyggere? Guri, dette er en debatt jeg aldri kommer til å slutte å engasjere meg i selv om jeg selv er bokmålsbruker og sannsynligvis aldri kommer til å bruke nynorsk aktivt. Hva med språklig mangfold, dere?

    • Jeg er helt enig med deg i at all den tid man skal lære seg å skrive begge målformer, bør man starte opplæringen tidligst mulig. Jeg vokste opp i en nynorskkommune og mener bestemt at jeg har fått mye gratis av å ha lært nynorsk fra jeg var liten av. Bokmålet faller lettere på plass av seg selv, for det blir man saktens eksponert for allikevel.

      Likevel mener jeg at det er feil å tvinge alle til å beherske både bokmål og nynorsk tilnærmet like godt. (En fyldig begrunnelse for dette har jeg gitt i en kommentar lenger nede.) Jeg mener man bør få konsentrere seg om å skrive det hovedmålet man selv vil og bli ordentlig god på det. Istedenfor bør sidemålsopplæringen handle om å lese og forstå tekster på sidemålet og lære om grunnleggende språklige trekk.

      Argumentet om at man får større språkforståelse av sidemål, dukker opp fra tid til annen. Det synes jeg er litt god dag, mann økseskaft-retorikk. Så klart man får større språkforståelse av å lære mer språk! Det betyr ikke nødvendigvis at sidemålsopplæringen er vel anvendt tid. For det første er det andre ting som det er verdt å lære, og for det andre kan det tenkes at man kan oppnå samme effekt med andre tiltak. Jeg vil for eksempel foreslå å satse på grunnleggende grammatisk forståelse fremfor mer sidemål. (Språkrådet trykker naturligvis denne forskningen til sitt bryst, men de har et politisk (korrekt) agenda om å styrke nynorskens stilling i samfunnet, og har altså landet på at dette mandatet best ivaretas ved å forsøke å tvinge nynorsken på folk. Jeg mener de forvalter mandatet sitt dårlig.)

    • Fint at du skriv! Eg hadde og bokmål som hovudmål i alle år på skulen, men heldigvis hadde eg nynorsk som sidemål. Eg hatar sjølvsagt ikkje bokmål, men eg likar mykje betre nynorsk. Nynorsk var noko av det aller nyttigaste eg lærte på skulen, og i grunnen lærte eg ganske mykje.

    • Jeg er så enig med deg – i alt du skriver! Har selv skrevet en kommentar på innlegget lenger ned her. Kommer ikke til å slutte å engasjere meg i denne debatten jeg heller. Blir så provosert av å se at usaklige innlegg som ser ut som er skrevet av 12-åringer blir publisert. Bare legg merke til måten de skriver på. Barnslig og usaklig.

      Jeg er 20 år, bokmålsbruker, fortsatt ungdom – og for språklig mangfold.

  89. Du skriver «elevene lærer engelsk, hvorfor ikke nynorsk»
    Nynorsk er totalt verdiløst når du skal ut i livet, det er absolutt ingenting man har bruk til det for. Min norsklærers eneste argument for faget er at hvis noen skriver brev til deg på nynorsk er det høflig å svare på samme språk.
    På videregående har man engelsk i ett år, og nynorsk i minst to. Engelsk er et språk alle nordmenn trenger å kunne, og som mange kan alt for dårlig. Det er mye viktigere enn nynorsk.
    Og til det med at man ikke kan finne alt på internett, er det punktet helt meningsløst. Om man ikke kan finne en diktanalyse på internett gjør det ingen verdens ting, siden det er nesten like tullete som nynorsk.
    Til alle som klager over at norsk skole er for dårlig i forhold til andre land, er det ikke rart når vi bruker utallige timer på meningsløse fag som nynorsk. Og det å få mer av det, vil ikke bedre ting stort.
    Spør du meg burde nynorsk fjernes helt, og være et valgfag helt fra start. Og jeg synes helt ærlig ikke det er verdt å bruke massevis av tid og krefter på et språk bare for å svare høflig til en person som ikke kunne brydd seg mindre, i en annen del av landet. Og hvem sender brev lenger? Ingen som har tilgang til internett i hvert fall…
    ……………..
    ………………………………………………..
    :……………………..:………………………………….

    • Det er faktisk ett krav å svare på samme skriftspråk i det offentlige. Men det kravet er også ganske meningsløst.

  90. Jeg ville mye heller ha lært et annet språk enn nynorsk. Snakk om bortkastet tid.
    Hadde faktisk greie karakterer i både bokmål og sidemål, men ser ikke helt vitsen i å lære to nesten helt like språk.

  91. Hvorfor holde febrilsk på enda et språk? Det skaper jo kun en mer lukket kultur.
    Skal vi skifte språk, kan vi ikke heller velge det mer logiske i forhold til at vi er de mest sosiale skapningene som finnes her?
    Jeg mener at om vi skal få hele Norge til og kunne morsmål, lære nynorsk, lære engelsk og gjerne spansk eller tysk i samme slengen bare skaper mindre tid til viktige emner i skoletiden blant annet.
    Poenget er jo og forstå hverandre.. Og personlig synes jeg at Engelsk er et ryddig språk som hele jorda kunne ha lært seg. Dette sparer jo tid både på skolen, i jobb, og i fritiden.

  92. Det første som jeg lurer på, er hvorfor det er så viktig at nynorsken skal få en større plass. Slik dette blogginnlegget er utformet, virker det som om det er en selvfølge at dette er et mål verdig å strebe mot – noe som kanskje ikke er så merkelig, tatt i betraktning at det er først publisert i Mål og makt – men faktum er at for majoriteten av befolkningen er ikke dette like opplagt. De siste tallene jeg har sett, oppgav en bokmålsandel på nærmere 90 %, og jeg kan vanskelig se for meg at noen betydelig mengde av disse kunne tenke seg å skrive nynorsk, bare opplæringen hadde vært mer omfattende.

    Tvert imot tror jeg sidemålsopplæringen, slik den er organisert i dag, er med på å skade nynorskens stilling ved å tvinge samtlige elever til å uttrykke seg på begge målformer. Jeg mener overhodet ikke at sidemålsopplæringen skal avskaffes. Imidlertid må man vedgå at målet om at alle skal kunne uttrykke seg tilnærmet like godt på begge måler, er en utopi og følgelig legge det bak seg. Karakter i skriftlig sidemål bør derfor avskaffes, og elevene bør få konsentrere seg om å bli gode til å uttrykke seg på den målformen som de har valgt, det være seg bokmål eller nynorsk.

    I stedet bør sidemålsopplæringen bestå av å lære om sentrale trekk ved sidemålet og dets historikk, i tillegg til at man selvfølgelig skal lese og forstå tekster på begge målformer. Forslaget om å ha innslag av begge målformer i lærebøker i andre fag, er en veldig god idé. På denne måten kan man møte sidemålet på flere måter enn i norsktimene, og uten at selve sidemålet nødvendigvis behøver å være i oppmerksomhetens sentrum.

    Min påstand er at en slik omlegging vil kunne styrke nynorskens status, fordi kravet senkes til et realistisk nivå. De aller fleste har ikke noe problem med å lære seg å forstå nynorsk; problemene oppstår når de skal lære seg å skrive noe som ligger tett opp til ens eget språk, men ikke helt allikevel. På mange måter er det mer utfordrende enn å skrive et fremmedspråk, for der er det lettere å skille mellom hvilke ord man vet hører til der og ikke. Her er det snakk om fullt gangbare, norske ord som er tillatt på bokmål, men ikke på nynorsk, og omvendt. Det er ikke realistisk at alle nordmenn skal klare å skille mellom to varianter av samme språk med forskjellige bøyningsmønstre og skrivemåter. Det er en øvelse for de mest språkinteresserte av oss.

  93. Eg har ikkje noko imot at dei som snakkar bokmål vil sleppe å lære nynorsk, men er det nødvendig å skrive så nedlatande om nynorsken? Eg kjenner er vert trist når eg les at dykk meiner at nynorsk er stygt å høyre på. Eg føler at dei som meiner dette eigentleg tykkjer at det er bale å lære seg sidemålet, men har ei trong til å uttrykkje seg så sterkt som mogeleg. Sjølv tykkjer eg at nynorsk er eit fantastisk språk å høyre på! Det er fleire gonger eg har snakka med folk med bokmål som talemål, der dei ikkje skjønar noko av det eg seier. Skulle ynskja eg ein gong møtte på ein som for ein gong skuld vende om til nynorsk, i stadenfor at eg alltid lyt vende om til bokmål. Og eg vil berre leggja til at i min klasse er det 29 av 30 som har nynorsk som hovudmål.

    • Rent objektivt sett så driter jeg nynorsk vs. bokmål. Det er sidemål jeg vil til livs og da er det naturlig å tenke at det nok byr på mindre utfordringer å forkaste det skriftmålet som kun ubetydelig minoritet ønsker.

      Jeg synes dog at mye eldre norsk litteratur gjør seg best på nynorsk og håper at slikt vil være tilgjengelig… men av spesielt interesserte.

      ivar aasen skapte ikke noe norsk i og for seg… han baserte hele greia på hjemstedet sitt. På Sunnmøre så er det lettere å mene at nynorsk er mest likt dialekta. Det er heller ingen større kulturarv enn det danskene ga oss… eller svenskene… eller vikingene.

      Det finnes absolutt INGEN gode argument for å beholde nynorsk. Du må gjerne ta utdannelse innen det etter videregående, men inntil det viser seg ett behov så synes jeg ikke lånekassen skal bemidle slikt… det blir å utdanne seg til arbeidsledighet helt fram til det anses som arkeologisk med nynorsk.

      Du trenger nynorsk KUN til å besvare henvendelser fra nynorskbrukere og til å lære opp flere nynorskbrukere. Utenom dette så er nynorsk kun ett demokratisk problem, ett unødig hinder i skolen og rett og slett irriterende.

      Jeg kommer aldri å respektere nynorsk eller de som mener jeg burde lære mer. Nynorskforkjempere er noen egoistiske hengerumper som ikke makter å innse de burde forsvinne inn i historien som en kuriositet…

  94. jeg hater nynorskbpåtvinging av bokmålsspråklige
    barn. nynorsk tilhører nordnorge eller hvor fsen de preiker denne driten hen. få det ut av norske skoler.
    bare bortkasta tid. hvem pokker vil prate kynorsk i oslo eller områder omkring ?? fjern dettr slm pensum.

    • Som dyslektikar ser eg at det er ikkje bare nynorsken som er problem hos enkelte. Geografi, språkhistorie og generel rettskriving er og eit problem.

  95. Skal holde dette enkelt. forstår at dere som man vil bruke et skriftspråk som er lik den man taler, men er dette noe som ALLE må lære seg? Om du snur dette litt på hode så er det som om dere som taler «nynorsk» skulle bli tvunget undervisning i å lære å tale bokmål. Deretter fått karakter i dette.
    Er det viktig å bruke tid på skolen til å lære et skriftspråk man overhode ikke trenger i for å kunne forstå eller forstå de som bruker dette? Da burde virkelig et annet språk som flere nevner ( tysk, spansk, fransk) brukes tid på. Da dette gir en mye større felt å kunne hente kunnskap fra.
    Jeg ser ikke hvorfor man skal ha dette som et tvang, men helt enig at for de som taler «nynorsk» så er det veldig bra med dette på skolen. Dette handler ikke om vi som ikke vil ha det på skolen klarer det eller ikke, men vi eier ikke motivasjon eller forståelse for hvorfor vi skal bruke tid på dette?
    Er vi som ikke kan nynorsk dårligere stilt i arbeidslivet fordi vi ikke kan dette flytende? Er vi i dårligere stad til å kunne forstå en gruppe folk som faktisk bruker dette skriftspråket? Nei

  96. Å prøve å konstruere et syntetisk språk og deretter prøve å innsprøyte det via skolen må være en av de dummeste og dødfødte ideene i historien. Ække sånn det funker!

    • Skulle det dét? Haha. Da ville det jo blitt «nynorgesk» på bokmål? Det er jo feil. «Norsk» skrives likt på både bokmål og nynorsk.

  97. Hallo – den lille nynorskundervisningen som er i dag i den norske skolen, skal så absolutt ikke fjernes!
    Skjønner ikke hvorfor det kan være noe hat å ha nynorsk på skolen, verken på ungdomskolen eller i den videregående skolen. INGEN tar skade av å ha nynorsk de få timene man får undervisning i det i løpet av skoleårene. Selvfølgelig vil de fleste elever gjøre det enklere for seg selv på skolen, ved å fjerne fag hvis de kunne få muligheten til det. Det har jo til og med gått store stormer på sosiale medier om å fjerne all lekse fra skolen og innføre fredag som en del av helgefri. Det er på grunn av de sosiale mediene at slike saker kommer frem i søkelyset. Man går faktisk på en skole, og det er bare å følge med i timene de få årene man går der – akkurat som man burde gjøre i alle andre fag også. Kan det være så vanskelig? Er jo noen fag jeg også liker mindre enn andre, men jeg kjemper ikke for å få faget vekk fra skolen selv om. Får du stryk eller karakter 2 i nynorsk, er du sannsynligvis en som ikke gidder å følge med på skolen, og er du en 3’er, skal det ikke mye til for å få en 4’er. Er bare å stå på!
    Jeg synes nynorsk er fint, og noe vi – hele Norges befolkning, absolutt SKAL ta vare på. Jeg synes faktisk Norge på sikt bør ordne det sånn at nynorsk blir hovedmål istedet for bokmål, som er tatt fra danskene.

    Selv kommer jeg fra Lillehammer, hvor alle skriver bokmål. Likevel er jeg mer for nynorsken.

    • Ingen tar skade av å lære nynorsk….? Hva i all verden er det for vrøvl?
      Vel, ingen tar ver SKADE av å lære latin eller alle jupiters måner, men det betyr vel ikke at vi på død og liv MÅ lære det?

      I Telemark velger 5.4% av elevene i videregående skole nynorsk som hovedmål.
      TELEMARK – med Vinje, Bø og Seljord….

      Takket være vestlandet så dras snittet helt opp til 6.4%!
      Det vil si at 93.6% ønsker bokmål som sitt hovedskriftsmål – face it.

      Misforstå meg rett – som Telemarking synes jeg dialekter er hærlig, og hvem ønsker vel å hør Nordstoga på annet enn hans egen dialekt?
      Men jeg tror at nynorskforkjempere skyter seg selv i foten når deres eneste mål synes å være å bruke tvang og makt for å få økt bruk av nynorsk.
      Når skal dere innse at det ikke fungerer?
      Det har vært nedsdgående trend nå i en årrekke og det er ingen indikasjoner på en endring.

      • «Hvem ønsker vel å høre Nordstoga på annet enn hans egen dialekt?»
        Haha, dette var vel ikke relevant? Nynorsk er et skriftspråk, og ikke Odd Nordstoga sin dialekt. Temaet her er jo ikke om folk skal slutte å snakke dialekta si eller ikke, er det vel?

        Også en ting til; de prosentene du skriver om har vel ikke noe å gjøre med at 93.6% av landets befolkning ønsker bokmål? Har det vært noen folkeavstemning? – Nei! Disse tallene er vel heller basert på hvilke kommuner som har bokmål, er nøytrale eller har nynorsk som offisielt skriftspråk i kommunen.
        Tenk litt over neste gang du slenger inn en kommentar, er du grei 🙂

    • Godt gjort å få nesten alt feil i ett og samme innlegg. Det eneste riktige er vel at du ikke skjønner, muligens hvor du kommer fra og dine egne meninger.

      Nynorsken må selvsagt fjernes.
      Veldig mange blir skadelidende med to så like skriftspråk.
      Alle de fagene du misliker er selvsagt mye mere nyttig enn nynorsk.
      Nei, dårlig karakter er ikke så enkelt å forklare som latskap. Vi skriver 2013 nå og de aller fleste vet bedre.
      Vi har ikke tatt bokmål fra danskene… de har fortsatt skriftspråket sitt og bokmål har utviklet seg gjennom årene… i likhet med den grusomme nynorsken som var ett bastardspråk i utgangspunktet og er bare blitt avslipet med årene.

      Hele Norge skal selvsag IKKE ta vare på, eller respektere nynorsken eller dens forkjempere. Derimot er det viktig å KVELE det som måtte være av obligatorisk nynorsk og la dette blir noe dere kan drive med på fritiden.

      Det finnes INGEN gode argumenter for å beholde nynorsk i skolen… det er like nyttig som å lære å lese en bok fra slutt til start… bakstreversk altså.

  98. Jeg skjønner ikke vitsen med nynorsk i det hele tatt! Hvorfor ikke bruke de timene på grammatikk og engelsk?! Det er så mange ungdommer som går ut av skole uten å kunne bra nok grammatikk til å f.eks. skrive en god søknad, eller å forstå amerikanske tv-serier uten å ha på undertekst.. Fjern nynorsken, få inn mer grammatikk og engelsk! Det er noe vi faktisk trenger og noe vi garantert bruker daglig!

    • nei synes du det da? nynorsken har vi hatt lenge.
      Du kan takke Ivar Aasen for at han samlet inn dialekter og lagde et språk ut av det.

      er nynorsken virkelig så ille som folk vil ha det til? (jeg kan ikke svare for jeg hadde det ikke selv da jeg gikk på skolen). Som denne læreren sier her så er jeg enig det meste av det, selv er jeg ingen motstander mot sidemålet i skolen 🙂 Jeg skulle heller i ettertid ønske jeg hadde det lært det. Spørsmålet for elever er vel hva de skal bruke nynorsken til? Det er jo en del av norskkultur..

  99. Jeg har nesten ikke hatt nynorsk på ungdomsskolen eller videregående, kom opp i nynorsk skriftlig eksamen for 1 år siden, strøk, tok den opp til jul, strøk, og har tatt den opp nå igjen og håper så veldig på at jeg ikke stryker.. for da gir jeg egentlig opp… Nynorsk er noe ingen av mine lærere har tatt noe som helst hensyn til og har egentlig bare blitt glemt.. og her sitter jeg nå, med en nynorsk eksamen som står i veien for utdanning videre for meg.. et fag jeg egentlig ikke kommer til å trenge videre :s.. hmm..

    • Det er vel her litt av problemet er. I «bokmåls land» får ein ikkje læra så mykje nynorsk at eksamen er sikra. Dette avdi mange lærara har minimert undervisninga i nynorsk då dei sjølv ikkje forstår å utøva nynorsken med elevane.

  100. Nå har Norge vært fritt i over 100 år (med unntak av okkupasjon av Tyskland) og nynorsk er dermed unødvendig for nasjonalismen, kun en påkjenning for de som misliker det. Gjør det valgfritt, det kommer jo ikke til å dø ut helt, men da slipper mange å la den dritten der gå ut over helhetsinntrykket av hvor flink man er på skolen…

  101. Du som norsklærer må da skjønne det at å ha to skriftspråk i detta landet ikke fungerer! Fortsetter vi som nå kommer vi garantert til å bli et engelsktalende land om kanskje bare 100 år. Vi trenger ETT skriftspråk, og det er jeg sikker på at du som lærer også vet!
    Jeg som bor i østfold har null problem med å skjønne nynorsk, men det å lære det derimot, skjønner jeg ikke vitsen med. Jeg har hatt nynorsk på skolen, jeg, men har ikke brukt det siden. Om det er slik at folk ønsker seg nynorsk på skolen(som er en helt annen greie enn at det tvinges inn som det gjøres i dag), så får dem velge nynorsk som et valgfag de som vil ha det! Veldig mange missliker nynorsk, og mange trenger nynorsktimene til bokmål. Jeg er heller ikke feilfri når det kommer til bokmål og kunne ha godt av å ha bokmål noen timer ekstra på skolen enn å lære nynorsk.
    Detta her kommer til å gå en av to veier:
    1. Vi beholder nynorsk som vårt andre skriftspråk. Dette er for mange veldig klønete, og vi kommer til å ta i bruk engelsk.
    2. Vi kvitter oss med nynorsken og holder oss til bokmål fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord 🙂

    Eller kanskje du rett og slett bare er redd for å miste jobben? En usakelig artikkel, spør du meg.

  102. Jeg kan ikke fatte og begripe hva vi skal med nynorsk som sidemål i skolen. Jeg hadde 5 i nynorsk fordi jeg alltid har vært opptatt av grammatikk/rettskriving. Men kjære dere hvor kjedelig dette var. Jeg har ikke noen sinne fått bruk for nynorsk igjen etter ungdomsskolen. Her står jeg som snart ferdig utdannet sykepleier og har hatt like lite bruk for nynorsk som jeg har bruk for å kunne regne sannsynlighet, algebra og likninger! Nynorsk er for dere spesielt interesserte! Ikke prakk på oss elever noe 98% av oss aldri vil få bruk for i yrkeslivet. Jeg vil heller forslå at vi lærer mer om økonomi, og da spesielt privatøkonomi, som det ser ut som om dagens ungdom ikke hadde hatt noe vondt av å kunne mer om. Litt skremselspropaganda angående forbrukslån, kanskje? I videregående skole skal vi forberedes til yrkeslivet. Men jeg kan ikke skjønne hvilket yrke jeg personlig skulle forberedt meg til ved å ha flere timer ekstra i uka med nynorsk?! Dette burde være et valgfag, både på ungdomsskolen og videregående, ikke obligatorisk. Vi har så mye annet som faktisk er nyttig å kunne, som vi burde lært. Hva med fler språktilbud? Privatøkonomi? Det er mange tilbud vi kunne fått i skolen. Man behøver ikke være så kreativ for å finne ut hva som er nyttig å ha kunnskap om når man skal ut i yrkeslivet.

  103. Jeg mener at nynorsk bør bli byttet ut mot mer anatomi/medisinske temaer. Folk nå til dags aner jo ikke hva som er inni dem, eller hvordan kroppen faktisk funker..Hva gjør nynorsk så viktig? Fordi det er gammelt?

    • Me lærde no både sidemål og nynorsk, samt kva ein finn kor inni kroppen då eg gjekk på skulen. Trur heller problemet er, at det er lettare å finna tinga på wikipedia enn å læra dei til ein straumlaus dag.

      • Greit nok at det er lettere å slå opp ting på nettet. Men folk har også godt av å lære hvilken funksjon forskjellige organ o.l. har i kroppen. Og ikke bare hva som er i kroppen.
        Det er iallefall min mening at det bør implementeres viktigere temaer enn nynorsk på skolen 🙂

  104. Pugging, tja, gjerne det til ett visst nivå, men nynorsken kan avgå med døden. Resurskrevjandes og ubrukeleg. Kjem frå ei såkalla nynorskkommune sjølv, men finn det totalt meiningslaust å ha to språk i norsk skule. Då ville eg heller ha lært Samisk. Det hadde gjort meir for landet vårt enn idiotopplegget med sidemålundervisning.

    Kort fortalt for mei som har ett snev av dysleksi eller noe sånt så er det bare en pine.

    Gjentar det jeg sa først. Resurskrevende og ubrukelig. Sats heller mer på realfags forståelsen. Det er i det minste noe vi har nytte av. Eller kunst og kultu for den saks skuld. men ikkje bland norsken inn i dette selv om du nå vil hoppe i stolen og si at nynorsk er kultur. Jada, men da som Ukultur. Det skal ikke styre karakteren MIN at DU liker nynorsk.

  105. Du synes ikke det blir litt feil å tvinge majoriteten som ikke har lyst å ha noe som helst med å gjøre med det verdiløse faget? Om du vil lære deg nynorsk eller spansk værsågod men hvorfor tvinge andre til å kaste bort tiden sin?

  106. Herlegheit, her var det mykje snacks! Folk som hevdar dei har fått toppkarakterar i norsk (bokmål) med rævva rettskriving og særskriving over ei låg sko, og nynorskbrukarar som skriv på dialekt framfor nynorsk.

    Eg kjenner meg litt som eit nettroll etter denne kommentaren, eg svarer som regel ikkje på kommentarar i kommentarfelta, men her var det mykje dumt – frå båe sider.

    Kva med å akseptere at vi har ei kulturhistorie som ein ung nasjon som har gjeve oss to skriftspråk (eller målformer som mange har gått med på å kalle det). Noreg som nasjon er svært ung samanlikna med resten av verda, og at vi fekk to norske skriftspråk er framleis ganske ungt. Ja vel, bokmål kjem frå dansk, nynorsk kjem frå dialektene våre, men sånn vart det.

    Kva med å DRITE I å fornekte historia vår med latterlege argument om «å sleppe å lære det som er vanskeleg»? Skal ein sleppe å ha fysikk som fag for å bli teke inn på medisin, då, fordi så mange elevar synst det er så vanskeleg? Argumentasjonen er tynn som rispapir, og irrelevant.

    Når det gjeld samisk, så må eg berre elske argumentasjon som set to minoritetar opp mot kvarandre. Nynorskbrukarar eller samar konkurrerer ikkje om å vere dei som «var her først» eller dei som «rettmessig har einerett på norske språk». Spør interesseorganisasjonane. Eg er for at samisk kunne vore obligatorisk på alle skular, men ta med i vurderinga at samisk er eit finsk-ugrisk språk som krev langt meir enn to timar i veka på ungdomsskulen å lære.

    Det dette kokar ned til, er at vi ikkje har respekt for vår eiga historie. Vi anerkjenner rett og slett ikkje at vi er ein ung nasjon i ei svært globalisert verd som har to fullgode målformer som greitt nok er ganske like, i tillegg til urfolkspråket vårt. Vi brukar tida vår på å spenne bein på tiltaka til kvarandre.

    I Noreg er det greitt å snakke dialekt. I alle landa de gjerne vil lære språka til, som Spania, Tyskland og Frankrike – har minoritetsspråk blitt utradert og dialektar sett ned på i svært lang tid. Vil vi vere eit land med standardspråk der dialekt ikkje er ok? Nei, trudde ikkje det.

    Så, kva med å godta situasjonen. Historia brakte oss hit. Vi har ein folkesetnad som brukar båe målformene.

    Eg trur løysinga ligg i opplæringa. Start tidleg, frå 1.-klassealder, og lær borna båe målformer, samt engelsk. All forsking syner at born er meir mottakelege for språklæring dess yngre dei er. Så kan vi heller då diskutere om ein treng karakterar i sidemålet i ungdomsskulen og i vidaregande skule.

    Det er uansett ikkje ok å rakke ned på språk og kultur. Uansett kva land ein er i. Eller, så klart, om ein har lyst til å gjere som udemokratiske stormakter – då er det berre å køyre på.

    • Tror de fleste Norske dialekter egentlig minner mest om bokmål. Mange av oss bor på østlandet, og her er det ikke mye som minner om nynorsk. Vi er bare 5 mill som snakker, leser og skriver norsk. Så for at det fortsatt skal være 5 mill som snakker, leser og skriver norsk i fremmtiden også, så er det kanskje en ide at vi alle har samme skriftspråk… tror jeg da.

      • For meg er det heilt fjernt å skrive «jeg, ikke, hvordan» osv. Det ligg laaaaangt frå mi dialekt. Eg kan godt skrive bokmål, men det er liksom ikkje meg. At ein må lære å skrive sidemål( les nynorsk OG bokmål, for nynorskbrukarar har bokmål som sidemål) er kanskje ikkje naudsynt, men det burde vere meir litteratur tilgjengeleg på nynorsk. Også reklamer, teksting på tv osv burde kome meir av på nynorsk. Ein kan jo gje og ta litt. Ynskjer også at animasjonsfilmar og andre barnefilmar som dubbast, ikkje alltid er på «bokmål». Kva med Rive Rolf på trøndersk 😊

  107. Helt ubegripelig at man bruker tid på å lære begge målformene. Nok en idiotisk beslutning foretatt av byråkratiet, som unektelig er én av grunnene til manglende realfagskunnskap hos nordmenn.

    • Det er eg samd i. Få vekk det hersens sidemålet (bokmål) så kan me tørka anna dritt som ligg og sleng med dei ledige timane. Når me først er i gang så hatar eg gym og ikkje har eg fått bruk for det i yrkes livet heller, Så der er fleire timar me kan ta vekk for å styrka algeba.

  108. Lykke til alle dere som påstår dere aldri vil få bruk for nynorsk. Blir morsomt om dere blir ansatt et sted der dere må behandle offentlige skriv på noe annet enn bokmål. Eventuelt faktisk får en jobb der dere må forholde dere til mennesker utenfor østlandsområdet.
    Er enig i at sidemål er trasig og knotete, men det er lagt opp i undervisningen for en grunn. Vil dere ta luven på sidemålet, så er det offentlige og private bedrifter som må endre sine rutiner når det kommer til å behandle/svare på skriv i ulike skriftformer.

    Jeg vil personlig ha slutt på sidemålet i den stand det er lagt opp i dag. JA nynorsk er viktig med tanke på norsk historie på slutten av 1800 tallet og noe av den litterære krigen som oppsto utover 1900 tallet: med bokbrenning og heftige diskusjonen rundt skriftspråkene. + Samnorsken som de prøvde seg på etter andre verdenskrig. Endringer av skilt i bokmåls kommuner (f.eks Frogner i Oslo der -en endinger ble gjort om til a-eninger).

    En god måte å ta vare på både bokmål og nynorsk er å beholde historien; lær om (de noen ganger) latterlige diskusjonene som oppsto, de ulike retningene innenfor skriftspråkene. La mennesker lære om den utrolige jobben som ble gjort med skriftspråkene, men la de velge hvilket skriftspråk de vil bruke..

    Som en liten PS kan jeg vel legge til at jeg vokste opp i samme kommune som Ivar Aasen og har nok hatt mer nynorsk tredd over hodet enn det som er vanlig….

  109. Nynorsk = bortkastet tid mye mer nyttig og lønnsomt å lære kinesisk for.eks og dessuten så gjør ikke nynorsken norsken til et enda mer fargerikt språk noe som ikke norsken uansett er fra før.

  110. Ikke verdt å ta vare på, det er lettere å lese engelsk enn nynorsk. Giddet ikke å lese innlegget ditt engang. Nynorsk er det største tullet som har blitt innført her i landet noensinne.

  111. Jeg snakker sikkert mye mer nynorsk enn bokmål, men jeg driter i hvilken form av norsk som skrives i Norge, bare en blir fjerna. Det er helt tullete at en liten fillenasjon som Norge skal ha 5 offisielle målformer:
    nynorsk
    bokmål
    Samisk, som er offisielt språk i flere norske kommuner, har tre målformer, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk

    Hvor mye skal det offentlige kaste bort av penger på slikt vas? Fjern alle målformene unntatt èn, og jeg antar at vi lar flertallet bestemme – da blir bokmål stående igjen, selv om bokmål kun er en avart av dansk.

    La heller barna lære noe som er viktig, f.eks. spansk, og i tillegg ha mer engelsk. Verden blir mindre.

    Arkeologer om 1000 år fra nå, vil le seg skakk av de galningene som levde på denne tida, når de prøver å tyde de gjenværende skriftene, (det meste af dagens informasjon vil jo forsvinne siden alt nå ligger lagret digitalt)

  112. Jeg likte nynorsk da jeg gikk pä skolen (selv om jeg har vokst opp med bokmäl som hovedmäl). Synet mitt pä nynorsk har imidlertid endret seg etter at jeg var ferdig med videregäende og faktsik selv fikk erfare at nynorsk er totalt meningslöst ä bruke tiden pä ä läre. Selv om jeg tidligere var positiv til nynorsk kann jeg ikke huske en eneste gang der jeg har fätt bruk for det etter videregäende og ettersom det ikke har blitt brukt har jeg ogsä glemt det. Nä irriterer det meg när jeg mä lese nyhets artikkler pä nynorsk og velger heller ä ikke lese dem fordi jeg rett og slett har glemt og fortrengt alt som heter nynorsk (og dette kommer fra en av de beste i nynorsk klassen). Dette sier noe om hvor ufattelig ubrukelig nynorsk er for folk som ikke bor pä landet! Faktisk har jeg hatt mer bruk for tysk og fransk enn nynorsk og skjönner ikke hvorfor vi pä död og liv skal klamre oss fast til ä ha nynorsk i skolen. Forresten sä kjenner jeg flere som har brukt flere är pä ä komme igang med studiene sine etter videregäende fordi de mätte ta opp igjen nynorsk da de strök pä nynorsk eksamen. Synes at de ansvarlige for det norske skolesystemet bör ta hintet snart!!

  113. Faen ta Ivar Aasen som hadde så mye fritid. Nynorsk ødelegger skolegangen vår. Hva faen skal vi med Norsk, Nynorsk, Tysk (spansk, fransk, italiensk) og Engelsk? Er allerede flere elever som er født og oppvokst i Norge som sliter med bokmål, når dem selv har bokmål som hovedmålet sitt. Hvorfor kan dem ikke legge vekk nynorsken, og heller fokusere mer på hovedmålet sitt?

  114. Når foreldre i nynorsk-kommuner velger bokmål, så sier det mye.
    Jeg mener nynorsk fortsatt skal være en del av norsk skriftspråk siden nynorsk er en del av Norge, men når foreldre velger dette bort i typiske nynorskkommuner så kan man begynne å lure på om det er det riktige for Norge.
    Idag har kommunen plikt til å besvare på nynorsk, hvis noen bruker nynorsk, etter hva jeg har skjønt. Men blir det etterfulgt?
    Tror nynorsken er på vei i å dø ut, også godt takket være nynorskens innbyggere…

  115. Helt enig i det du sier, at vi er for dårlige i gramatikk i norsk. Så hvorfor skal vi da lære to måter å skrive på, når vi kunne kun lært en og bli dobbelt så flink i det?! Teit. Nynorsk er unødvendig, kommer aldri til å få bruk for nynorsk.
    Hadde vi kun hatt bokmål, så kunne kanskje folk fått bedre karakter i det, for da hadde man sluppet å tenkt på nynorsken også, og vips, Ja…der blandet man bokmål og nynorsk og alt blir bare surr.

    Nynorsk burde enten bli et valgfag, eller så burde det ikke være i skolene i det hele tatt.
    Jeg personlig synes det er unødvendig med to skriftsspråk, det burde enten være bokmål eller nynorsk. Ikke begge deler. Og siden de aller fleste klarer å skrive bokmål, så burde det være det oblikatoriske.

  116. Aldri hatt nynorsk på skolen, og jeg er evig takknemlig for det. Hadde tegnspråk som fag i stedet, og det var veldig nyttig. Og jeg kan uten problemer lese nynorsk – og det kommer av at jeg kan norsk bokmål fra før, de språkene er tilnærmet likt. Hadde noen kapitler i norskboka om nynorske dikter fra 1800-tallet og det holdt for meg.

  117. Nynorsk er ikke noe kult. Jeg syntes det var kjedelig på skolen, og føler ikke at jeg har hatt bruk for så mye av dette skriftspråket i voksen alder heller.
    Det er mye annet jeg heller skulle ha brukt tiden min på enn å lære et så ubrukelig skrivemål.

    Jeg husker at jeg ble fortalt at det var så vakkert å høre på, dette nynorskspråket. Så poetisk. Jeg synes det er oppstykket og stakato. Det ligger ikke naturlig i munnen på noen… Sikkert fordi det ikke naturlig hører hjemme i noen munn heller.

    Norsk språk består av mange naturlige og fine dialekter. Det er det som er unikt og vakkert med vårt muntlige språk. Det bør vi dyrke og ta vare på.

    …Men det holder i massevis å ha ett skriftspråk.

  118. jeg har ikke lest hele artikkelen, har ingen planer om det! ( så det er sagt )

    Ser ingen grunn til at barn\skole elever nå til dags skal lære seg nynorsk?
    er nok med at de har bokmål og lære seg, om ikke minst andre språk vi nå
    «må» lære oss. anser det som bortkastet penger og tid for veldig mange!

    jeg har selv hatt utallige mange timer med nynorsk som jeg føler ikke har fått noe igjen for.
    skulle nynorsk være tilgjengelig på skole syntes jeg det burde blitt lagt opp som et tilvalgsfag!
    Holder mer en nok med Bokmål.
    Er bare arrogant og fjåsete og komme og fortelle at dette er noe vi TRENGER!
    i 2013.

    Og er helt enig med Marius! Det er verken pent og høre på eller lese!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s