Home

For å få pakistanske innvandrerkvinner ut i jobb, må mennene deres lære å lage mat.

Det er valgår og et typisk tema i alle valgkamper er innvandring og integrering. Fremskrittspartiet har funnet litt tilbake til sitt gamle jeg og kjører på om innvandring og integrering, hardere enn alle de andre partiene. Overraskende ofte får de holde på uten noe særlig motstand, og overraskende lite motstand fra Arbeiderpartiet.

Mørke korridorer

Frp fører en hatsk og fremmedfiendtlig retorikk om innvandring. Det fikk vi klare eksempler på under landsmøtet deres. Det er ikke konstruktivt, og vi skal ikke la oss lede inn i retorikkens mørke og tomme korridorer. Jeg innrømmer at vi har utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Men det fører ingensteds hen å møte utfordringene med svartmalende og fiendtlige ytringer. Derfor skal jeg komme med noen konkrete tanker om hva som kan og bør gjøres. Det er noe mediesirkuset man kaller «debatt» som regel ikke gir rom for.

Innvandrerkvinner og jobb

Ved flere anledninger tidligere har jeg skrevet om innvandrerkvinner og deltagelse i arbeidslivet. Den er noe lavere for innvandrerkvinner enn for kvinner generelt, men hvis man går inn og ser på landbakgrunn er det store forskjeller. Norsk-pakistanske kvinner, siden jeg kjenner den gruppen best, er blant de med lavest andel yrkesaktive kvinner. Her er det viktig å presisere at de tallene Statistisk sentralbyrå har gjelder kvinner som har innvandret selv, ikke de som er født i Norge.

Enkel virkelighet

Frp-reaksjonen ville ha vært «De kommer hit for å utnytte velferden vår. Send dem tilbake». Og så ville man ha forklart alt med at «det er deres kultur». Beklager å måtte si det, men det er en veldig enkel virkelighetsforståelse, og veldig enkle forklaringer på utfordringer i samfunnet. Jeg har elever i samfunnsfag som er mer reflekterte enn enkelte parlamentarikere fra det største opposisjonspartiet på Stortinget. Men tilbake til kvinnene som ikke jobber. Hvorfor er det så få innvandrerkvinner fra Pakistan som er aktive i arbeidslivet? De går på norskkurs, arbeidslivskurs, og kanskje til og med arbeidspraksis gjennom NAV. Men de kommer ikke ut i jobb. De får ikke egen inntekt. Man retter alle kursene mot kvinner, man gjør alt man kan for å nå fram til kvinnene, men så glemmer man at det finnes noen menn der også.

Mennene må med

Skal man få pakistanske kvinner ut i arbeid, så må mennene med på laget, da må mennene støtte opp om kvinnene og deres vei ut i arbeid. Så lenge man ikke gjør det kommer ikke flere kvinner i jobb. Flere kvinner går på kurs, men de får enten ikke lov eller ikke noen form for reell støtte fra mennene sine. Altså hjelper det ikke med kurs og tiltak rettet mot pakistanske kvinner hvis man ikke samtidig får til en reell holdningsendring hos mennene. Man må overbevise mennene om at det er bra å jobbe, både for den fysiske og mentale helse, samtidig som det vil gi familien noe mer romslig økonomi så kanskje mannen ikke trenger å jobbe så mye.

Sliter seg syke

Jeg kjenner til familier hvor mennene jobber og sliter seg syke fordi de ikke vil at kvinnene skal jobbe. Det er ikke sunt for de det gjelder, og det er heller ikke sunt for samfunnet som helhet, og den beskjeden må komme fram til mennene. Når man da retter fokuset mot mennene også, er det flere konkrete saker å ta opp, i tillegg til det generelle holdningsendringsarbeidet. Kvinnene har alt ansvaret for husholdningen. Rydding, vasking, matlaging og barnepass. I tillegg er det også kvinnene som tar ansvaret for å opprettholde sosiale relasjoner til familie og slekt, og naboer. Mange norsk-pakistanske familier har denne tradisjonelle arbeidsfordelingen, og hvis man har hatt denne arbeidsfordelingen i mange år er det selvfølgelig vanskelig å bryte ut av den og danne nye mønstre for handling. Men det er ikke umulig.

Matlaging tar tid

For eksempel er matlaging en utfordring. Pakistansk mat er ikke noe som lages i en fei. Gjort enkelt så tar det fort to til tre timer å lage en middag. Hvis man da er på jobb fram til klokken fire på ettermiddag, er hjemme til omtrent klokken fem og da skal sette i gang med middagen som blir klar i åttetiden, og det er kvinnen som skal stelle alt i stand, byr det selvfølgelig på noen praktiske vanskeligheter. For at kvinnene skal kunne komme ut i arbeid må mennene ta mer ansvar hjemme. Et forslag er å gi pakistanske kvinner matlagingskurs, som er obligatorisk også for mennene deres, så man kan lære å lage sunn og enkel mat som ikke trenger å ta en halv dag å stelle i stand.

Publisert i VG 6. juni 2013

 

Advertisements

One thought on “Lær pakistanske menn å lage mat

  1. Tilbaketråkk: 2013 – relativt fritt etter hukommelsen | Assad Nasir

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s