Monthly Archives: juni 2013

Hva vil Frp?

«Ikke alle som lider nød i verden kan bo i Norge», skriver Tybring-Gjedde. Det gjør de heller ikke, og jeg tror heller ikke at folk flest vil bo i Norge. I følge SSB var det i 2011 ikke mer enn 5 221 mennesker som innvandret til Norge på grunn av flukt. De fleste innvandret til Norge for å jobbe. Tallene varierer noe fra år til år, men det er ikke på grunn av flyktninger. I 2006 var det noe over 11 000 som innvandret for arbeid, i 2007 noe over 21 000. Antall personer som har innvandret til Norge på grunn av flukt har ligget mellom 3000 og noe over 6000 årlig mellom 2001 og 2011. Tybring-Gjedde og Fremskrittspartiet maler et bilde av all verdens flyktninger som kommer til Norge men tallene sier noe annet.

Men det er naturlig å spørre hva Tybring-Gjedde vil, for der opplever jeg at han er noe uklar. Frp vil begrense innvandringen, men hvordan? Skal man stenge grensene for arbeidsinnvandrere fra Europa? Skal man slutte å ta i mot flyktninger? Skal man ikke tillate familiegjenforening med ektefelle fra utlandet?

Publisert i Aftenposten 30. juni 2013

Merket med , ,

Knausgårds kunst

Jeg har ventet helt til nå med å lese Min kamp av Karl Ove Knausgård. Man kan kanskje si at det er litt feigt, å ikke lese og delta i debatten som foregår der og da, men akkurat nå det gjelder bøker pleier jeg som regel å ta meg i akt hvis det blir veldig ståhei. Det ble det med Knausgård, og da ville jeg ha all ståheien på avstand når jeg leste.

Samtidig har jeg latt være å lese om Min Kamp, og heller ikke hørt på litterære diskusjoner i radio. Så hvis jeg skriver noe som andre har skrevet eller sagt før, og ikke referer til tidligere diskusjoner, er det fordi jeg ikke kjenner til dem. Men det har vært umulig å skjerme seg helt for Knausgård og Min kamp fordi både folk og medier har snakket grundig og mye om det. Før jeg begynte å lese hadde jeg fått med meg et par ting. Det var umulig å ikke få med seg at mange mente bøkene var gode. Så fikk jeg med meg at noe av det handlet om prematur ejakulasjon. Til slutt at han beskriver forhold fra virkeligheten, og at familiemedlemmer og andre blir beskrevet i ordelag som kan kalles lite flatterende. Med andre ord, selv om jeg hadde prøvd alt jeg kunne for å unngå alt om Knausgård og Min kamp, så hadde jeg fått med meg en god del, og kanskje litt for mye.

Jeg har foreløpig kun lest Min kamp. Første bok, og vi kan begynne med den premature ejakulasjonen. Slik det ble slått opp i massemediene, med store overskrifter og store bokstaver, skulle en tro at det stod side opp og side ned om dette. Men nei, det gjør det ikke. Det er en bitteliten del av Min kamp. Første bok, og nettopp medienes reaksjon og opphausing viser at de er blottet for evnen til å se de store sammenhengene, at de er blottet for evnen til å skille den lille, nærmest ubetydelige detaljen fra hva som egentlig er innholdet i kunsten. Det sier mer enn nok om den medievirkeligheten vi lever i, men nok om det, denne teksten skal handle om Min kamp. Første bok.

Knausgård prosjekt kan i aller høyeste grad kalles postmodernistisk. Den befinner seg et sted mellom virkeligheten og fantasien. Forfatteren gir hovedkarakteren sitt eget navn, forfatteren skriver om seg selv, men vi vet ikke hva som er sant eller hvor forfatteren har tatt kunstneriske friheter. I rommet som oppstår mellom disse to posisjonene oppstår også kunsten. Forfatteren skaper og gjenskaper seg selv i kunstverket, han skaper og gjenskaper sin virkelighet i et fiksjonsunivers som kun er kunstnerens alene og som vi, som betraktere utenfor, ikke kan gjøre noe annet med enn å tolke fra vår posisjon.

Foto: Asbjørn Jensen / Forlaget Oktober

Foto: Asbjørn Jensen / Forlaget Oktober

Første bok handler ikke om at det går litt fort for hovedkarakteren, eller hans forhold til faren eller andre, ikke bare om det, men i en større sammenheng om det nedrige og degenererte mennesket, om det selvdestruerende mennesket, om det mørke sinnet, om det som aldri blir sagt mellom en far og en sønn, om hovedkarakteren (eller forfatteren?) som blottstiller seg selv for verden som sårbar og svak, som menneske. Men det er ikke bare hva Knausgård skriver om, men også hvordan. Han er sabla god med språket, blant de beste i Norge. I vår tid kan alle skrive en bok, men ikke alle kan skrive en god bok. Knausgård kan skrive en god bok, og det viser han med Min kamp. Første bok.

Men grunnen til at Knausgård fikk så mye oppmerksomhet er ikke bare fordi han har skrevet en god bok. Det er flere som skriver gode bøker som aldri får så mye som en brøkdel av den oppmerksomheten Min kamp har fått. Det skyldes at prosjektet er ambisiøst, men også at det er kontroversielt og problematisk. I det rommet hvor kunsten oppstår hos Knausgård, er også det rommet hvor vi finner problematikken. Selv om man skriver ”Roman” under tittelen på boken så forsvinner ikke virkeligheten fra fiksjonen, og spørsmålet blir hvor grensen skal gå. Jeg har ingen svar på det, og jeg tviler på at noen andre kan komme med et fullgodt svar. Men en ting kan jeg si for sikkert, det er god litteratur.

Merket med ,

Hedmark (Valg 2013)

Da har vi kommet til et av innlandsfylkene, nemlig Hedmark som har 22 kommuner og Mjøsa. Jeg var oppe ved Mjøsa for noen dager siden og kan bekrefte at det er en stor innsjø.

Hedmark har i dag åtte plasser på Stortinget, men etter valget i september vil det være syv plasser fra Hedmerk. Det skjer etter at man har justert antall mandater etter folketall. Altså vil noen miste jobben sin, og et av partiene vil miste et mandat.

Arbeiderpartiet har i dag fire mandater i Hedmark, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ett hver. De mest kjente stortingsrepresentantene fra Hedmark er nok Knut Storberget (tidligere justisminister) og Anette Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet, Karin Andersen fra SV og Trygve Slagsvold Vedum fra Sp. Vedum er for tiden landbruksminister, så på hans plass er vara Olov Grøtting.

Hvis du bor i Hedmark og ikke vil stemme på noen av partiene som allerede er nevnt, så har du mulighet til å stemme på Kristelig Folkeparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Piratpartiet, Rødt, Demokratene i Norge, De Kristne, Pensjonistpartiet eller Kystpartiet.

Både Storberget og Trettebergstuen fra Ap stiller til valg. Fra Fremskrittspartiet går nåværende representant Per Roar Bredvold ut og Tor Andre Johnsen er ny førstekandidat. Fra Sp, SV og Høyre er sittende representanter nominert på førsteplass av sine partier.

Nå tenkte jeg at jeg skulle prøve å få tak i Landbruks- og Matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og stille ham noen spørsmål. Jeg har sendt en e-post, så forhåpentligvis vil jeg kunne klare å få noen svar.

 

Merket med ,

Finnmark (Valg 2013)

I dag skal vi helt nord i landet og samtidig lengst øst i landet (det visste du vel ikke). Finnmark er et svært fylke. Det er digert, men det bor ikke så mange mennesker der. Derfor har ikke Finnmark så mange stortingsrepresentanter heller. Bare fem for å være helt presis. Arbeiderpartiet har tre av plassene fra Finnmark. Høyre og Fremskrittspartiet har en hver.

Helga Pedersen fra Arbeiderpartiet. Foto: Stortinget.

Helga Pedersen fra Arbeiderpartiet. Foto: Stortinget.

Den mest kjente av de fem fra Finnmark er nok Ap-politiker Helga Pedersen. Hun har vært minister, hun er er nestleder i Arbeiderpartiet, altså ganske høyt oppe i det største partiet i Norge.

Alle de tre partiene som har folk inne på tinget fra Finnmark stiller de samme på topp på sine respektive lister. Altså kan det bli personendringer hvis mandatfordelingen mellom partiene endrer seg etter valget i september.

Ellers så stiller følgende partier liste i Finnmark: Senterpartiet, Demokratene i Norge, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kystpartiet, Sykehus til Alta, Piratpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, De kristne, Kristelig Folkeparti og Kristent Samlingsparti.

Partiet eller listen «Sykehus til Alta» skiller seg nok mest ut her. 9 av 10 kandidater er bosatt i Alta, naturlig nok kanskje, men en av kandidatene er bosatt i Karasjok. Avisen Nordlys skriver på sine nettsider at det startet som en Facebookgruppe, og fikk etter hvert samlet sammen nok underskrifter til å stille med liste i stortingsvalget. Så hvis du klarer å samle 500 underskrifter så kan du også starte ditt eget parti og stille liste. Nå har du god tid til å forberede deg til neste valg, litt sent å stille liste til høstens valg dessverre.

Merket med , , ,

Aukrust (Ap) vil stanse oljevirksmohet utenfor Lofotoen, Vesterålen og Senja

Og med den lengste overskriften noen gang på denne bloggen kommer et lite intervju med Åsmund Aukrust som er kandidat til stortingsvalget i september. Aukrust står på en 4. plass på Arbeiderpartiet sin liste i Akershus og har gode sjanser for å komme inn på tinget, Hvis Ap gjør det like godt som ved sist valg da.

Åsmund Aukrust, stortingskandidat fra Akershus (Ap) Foto: Auf

Åsmund Aukrust, stortingskandidat fra Akershus (Ap) Foto: Auf

Vi får begynne litt enkelt, hvordan ble du politiker?

Jeg ble aktiv i politikk fordi jeg ønsket å være med på å påvirke samfunnet. Jeg ble med i AUF da jeg var 15 år, da var de viktigste sakene for meg miljø, internasjonal solidaritet og kamp mot rasisme. Dette er fortsatt de sakene jeg er aller mest engasjert i.

Hvorfor ble du medlem i AUF og Arbeiderpartiet?

Jeg ble med i AUF og Arbeiderpartiet fordi jeg synes de har den beste politikken. Jeg mener at vi løser oppgaver best i fellesskap.

Du har 4. plass på valglisten i Akershus og gode sjanser for å få en plass på Stortinget, har du tenkt på hvilken komite du kunne ha tenkt deg å jobbe i?

Nå er jeg mest opptatt av å vinne valget og sikre en ny rødgrønn regjering. Så får vi så på dette etter valget!

Ap har sittet med makten i åtte år nå, dere sier at ting går bra, opposisjonen sier at det ikke går bra, er det slik at folket aldri bli fornøyd?

Folk skal aldri bli ferdig fornøyde, men være utålmodig etter forbedringer. Det er også Arbeiderpartiet, vi er utålmodig etter å gjøre Norge mer rettferdig. Derfor stiller vi til valg for en ny periode.

Kan du si tre ting som har blitt bra med arbeiderpartiet i regjering og tre ting som kan og bør bli bedre?

Vi har sikret rekordlav arbeidsledighet, selv om vi lever i en tid hvor økonomien er i krise i hele Europa.
Vi gjør det bedre på alle internasjonale undersøkelser i skolen. Norsk skole har de siste 8 årene blitt bedre takket være regjeringens politikk. Vi har tatt viktige skritt for likestilling, blant annet innført felles ekteskapslov og sikret barnehageplass til alle.

Ap har en innvandringspolitikk og asylpolitikk som er ganske streng, noen vil si at den ikke er så veldig ulik Frp sin, hva tenker du om det?

Jeg er helt uenig med de som sier AP har en innvandringspolitikk som ligner på FrP sin. Frp står for en mye strengere politikk, som på mange områder bryter med internasjonal rett.

Synes du det er greit å sende ut barn som er enten født, eller i hvert fall oppvokst i Norge, ut av landet fordi foreldrene har gjort noe man mener er galt?

Jeg er glad for at flere barn har fått bli i Norge etter at regjeringen la fram «barn på flukt meldinga». Samtidig er det også flere eksempler på at det er nødvendig å tillegges barns beste enda større vekt. Dette jobber AUF og jeg for.

Ap kan ikke akkurat kalles et miljøparti, og krefter i partiet vil åpne for oljeutvinning både her og der. Hvor står du i miljøsaker og er det mulig å få til varig vern av Lofote, Vesterålen og Senja?

Jeg er motstander av å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet. Arbeiderpartiet skal ta stilling til saken på landsmøte i 2015, der vil jeg jobbe for at vi heller ikke i neste periode åpner disse veldig sårbare områdene.

 

Med det sier vi takk til Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet og registrerer at kandidaten allerede behersker kunsten å svare som en politiker.

Buskerud (Valg 2013)

Da er turen kommet til Buskerud, et fylke som grenser til mange andre fylker. Akershus, Oslo, Oppland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Telemark og Vestfold. Vi finner også flere gamle og viktige byer i Buskerud, blant andre Drammen og Kongsberg.

Buskerud har 9 plasser på Stortinget, og det vil ikke bli noen endringer på akkurat dette etter valget i september. I dag har Arbeiderpartiet 4 plasser, Fremskrittspartiet og Høyre har to hver, og Senterpartiet har den siste plassen. Du kan gå inn på Stortinget sine nettsider og se hvem som sitter på tinget fra Buskerud, så jeg skal ikke liste opp alle her. Vi har flere kjente fjes på Buskerudbenken, og den mest kjente er nok Ap-politiker Martin Kolberg. Fra fremskrittspartiet har vi Ulf Erik Knudsen, og fra Senterpartiet, selveste Per Olaf Lundteigen. Tre solide karer i hver sine partier.

Fra Buskerud har vi også Torgeir Micaelsen fra Ap, som for noen år tilbake (i 2003) ble kjent som «han som ble klappet til av Martin Schanke» (se 1:55 ut i klippet). Det ble begynnelsen og slutten på Martin Schanke sin karriere i Fremskrittspartiet.

I tillegg til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet så er det følgende partier som stiller liste i Buskerud: Venstre, Piratpartiet, De Kristne, Demokratene i Norge, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Samfunnspartiet, Rødt, Kystpartiet, Kristent Samlingsparti.

Det er ingen store endringer i listene til de partiene som allerede har representanter inne, den største endringen er at Ulf Erik Knudsen fra Frp ikke står på valglisten til Buskerud Frp. SV og Rødt sinte toppkandidater er født tidlig på 1980-tallet, det betyr ikke noe annet enn at man ikke har så store håp om å få inn noen på tinget, så jeg kan med nesten hundre prosent sikkerhet si at SV og Rødt ikke vil få noen mandater fra Buskerud. Jeg tror også at Ap vil miste ett mandat til Høyre eller Frp, men det er jeg litt mer usikker på.

Merket med , , , , ,

Nominert til bloggpris

Jeg fikk nylig vite at bloggen min er nominert til the independent blogger awards, og det kom som et sjokk. Men jeg er veldig glad for at dere leser og at noen har nominert bloggen, det setter jeg stor pris på. (smilefjes).

Det er mulig å stemme frem til søndag 7. juli klokken 23, så hvis du liker bloggen min så håper jeg du vil stemme på meg.

Tusen takk

 

 

 

Akershus (Valg 2013)

Akershus er et av de mest folkerike fylkene i landet og har i dag 16 plasser i Stortinget. Fra høsten av vil Akerhus få en ekstra plass og dermed ha 17 plasser i Stortinget. Så her er det muligheter for mange til å sikre seg noen flere mandater. Fordelingen mellom partiene er som følger i dag:

Arbeiderpartiet har 5 plasser, Fremskrittspartiet har 4, Høyre har også 4, Sosialistisk Ventreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti har en plass hver.

Arbeiderpartiet sine representanter er:
Sverre Myrli, Marianne Aasen, Gunvor Eldegard, Gorm Kjernli og Are Helseth som møter fast for Anniken Huitfeldt.

Fremskrittspartiet har følgende folk:
Morten Høglund, Kari Kjønaas Kjos, Hans Frode Asmyhr og Ib Thomsen.

For Høyre møter disse:
Jan Tore Sanner, Sonja Sjøli, Sylvi Graham og André Oktay Dahl.

Så har vi Borghild Tenden fra Venstre, Knut Arild Hareide fra Kristelig Folkeparti og Rannveig Andresen fra Sosialistisk Venstrepari som møter fast for Bård Vegard Solhjell så lenge han er statsråd.

Akershus er ikke noe dårligere enn andre når det kommer til partimangfoldet, så i tillegg til de største partiene som allerede er nevnt så stiller følgende partier liste i Akershus: Rødt, Piratpartiet, Senterpartiet, Det Liberale Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Samfunnspartiet, De Kristne, Demokratene i Norge, Kristent Samlingsparti, Kystpartiet og Pensjonistpartiet.

Det blir noen utskiftninger, og vi kan begynne med Arbeiderpartiet. Der kommer det en ny mann inn på 4. plass, Åsmund Aukrust, så Gunvor Eldegard kommer ned på 5. plass.

På Frp sin liste stille ikke Morten Høglund til valg, Hans Frode Asmyhr går også ut. Hans Andreas Limi og Himanshu Gulati kommer inn som nye blant de fire øverste på Frp sin listen.

I Høyre tar ikke Sonja Sjølie og André Oktay Dahl gjenvalg, så der kommer også noen nye inn. Fra Kristelig Folkeparti stiller ikke leder Knut Arild Hareide til valg fra Akershus, mest sannsynlig fordi det er en noe usikker plass han har fra fylket. Det hadde jo vært veldig dumt hvis partilederen ikke ble valgt inn på Stortinget.

Foto: Silje England Garshol www.venstre.no

Foto: Silje England Garshol http://www.venstre.no

Fra Sosialistisk Venstreparti er det fortsatt Bård Vegard Solhjell som er på topp, mens i Venstre er det en ny mann på topp, ingen ringere enn Abid Raja.

Men, i Akershus møter vi også et parti som skiller seg litt ut fra alle de andre. Eller en valgliste som skiller seg ut fra alle de andre. Partiet heter Samfunnspartiet og har en del kjendiser på listen, som for eksempel Tor Erling Staff, Alex Rosén, Vendela Kirsebom, Aylar Lie, Pia Haraldsen, Katrine Moholt, Dorthe Skappel, Ole Paus, Brynjar Meling, Johan Golden og Atle Antonsen. Dette må være tull, tenkte jeg. Men jeg søkte på google og fant fram til en offisiell nettside og en artikkel på wikipedia. Samfunnspartiet er grunnlagt av Øystein Meier Johannesen i 1985, og er et anarkistisk parti. I 2006 satte Johannesen fyr på sin egen bil som en protest mot israels og USAs behandling av palestinere. Samfunnspartiet har flere ganger nominert kjendiser på sine valglister uten at de nominerte har vært klar over dette. Noe som ikke har blitt møtt med begeistring fra de det gjelder. Så hvis du tilfeldigvis skulle treffe på noen av kjendisene jeg har nevnt kan du spørre dem hvilke forhåpninger de har til valget og hvor mange mandater de håper på å kapre.

Merket med , , ,

Vest-Agder (Valg 2013)

I dag har turen til kommet til Vest-Agder som grenser til Rogaland i vest og Aust-Agder i øst. En del av hva noen kaller den bløde kysttribe. Men vi skal holde oss langt unna blødmer og annet bløtt.

Vest-Agder har 6 plasser i Stortinget i dag, og det skal det fortsette med også etter valget i september. (Husker du datoen?) Følgende partier er representert: Fremskrittspartiet har to kandidater, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Sosialistisk Venstreparti har en kandidat hver.

Åse Michaelsen og Henning Skumsvoll for Fremskrittspartiet.
Kari Henriksen for Arbeiderpartiet.
Peter Gitmark for Høyre.
Dagrun Eriksen for Kristelig folkeparti.
Alf Holemlid for Sosialistisk Venstreparti.

I Vest-Agder vil det bli utksifting etter valget til høsten for tre av seks sittende kandidater stiller ikke til valg. Dagrun Eriksen, Henning Skumsvoll og Peter Gitmark står ikke på valglistene til sine partier, så fra disse partiene, hvis de klarer å vinne mandater i valget, vil det komme noen nye folk.

Også i Vest-Agder er det en rekke partier som stiller til valg, så i tillegg til de som allerede er nevnt kan folket i Vest-Agder stemme på følgende partier:

Miljøpartiet De Grønne, Piratpartiet, Rødt, Venstre, Det Liberale Folkepartiet, Senterpartiet, Demokratene i Norge, Norges Kommunistiske Parti, De Kristne, Kystpartiet og Pensjonistpartiet.

Det er totalt ti partier som stille liste i Vest-Agder, syv av disse har en mann som toppkandidat, tre har en kvinne på topp, nemlig Frp, De Kristne og Ap, ikke at det skal ha noe å si for hvem man stemmer på, det er politikken som er viktigst. Kystpartiet har syv kandidater på sin liste, alle er menn. Aldersmessig er toppkandidatene født mellom 1943 og 1972. Den klart eldste kandidaten finner vi på listen til Demokratene i Norge, på sisteplass, født i 1925. Den yngste er på Frp sin liste, på 10. plass, født i 1994. Nå som du vet dette, kan du sikkert bruke denne informasjonen til å imponere folk på fest, eller i andre sammenhenger.

Jeg fikk jo til et intervju med stortingsrepresentant Ropstad fra Aust-Agder, men det er ikke sikkert det blir et intervju fra hvert eneste fylke i landet. Dagrun Eriksen (krf) og Peter Gitmark (H) har sittet på Stortinget i henholdsvis 13 og 11 år, noe som kvalifiserer som en god stund. Hva skal de foreta seg nå da? Blir de pr-rådgivere? Jeg sendte e-post til dem for to dager siden, men har ikke fått svar enda. Hvis jeg får svar så legger jeg ut intervju senere en gang.

Merket med , , ,

Aust-Agder (valg 2013)

Vi skal ta en liten gjennomgang av alle fylkene, og begynner derfor med det første, nemlig Aust-Agder. Hvis du er usikker på hvor i landet det er kan det være greit å se på et norgeskart (hint: vi er ganske langt sør i landet).

Aust-Agder har i dag fire representanter på stortinget, og det vil det fortsatt være etter valget 9. september. Følgende partier har en representant hver: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig folkeparti. Alle de fire representantene fra Aust-Agder tar gjenvalg og er nominert på topp av sine respektive partier. Disse er:

Freddy de Ruiter fra Arbeiderpartiet
Ingebjørg Godskesen fra Fremskrittspartiet
Svein Harberg fra Høyre
Kjell Ingolf Ropstad fra Kristlig folkeparti

Foruten disse partiene er det mange flere partier som stiller til valg i Aust-Agder, og disse er:

Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Piratpartiet, Kystpartiet, Demokratene i Norge, Kristent Samlingsparti, De Kristne, Rødt og Pensjonistpartiet. Stort partimangfold med andre ord, men de aller fleste vil ikke være i nærheten av å kapre et mandat.

Senterpartiet har den yngste toppkandidaten i Aust-Agder, Kåre Gunnar Fløystad som er født i 1988. Kristent samlingsparti har de eldste kandidatene i fylket. De har totalt 7 kandidater på listen, og toppkandidaten Ørnulf Norman Nandrup er født i 1933. På 3. plass har de Elisabeth Sandvik som er født i 1938 og på sisteplass, Ragnhild Sødahl, født i 1937. Men det er ikke bare eldre i Kristent samlingsparti, de har også Stian Bruaset på 4. plass, født i 1982.

Av alle kandidatene fra Aust-Agder er det Eirik Jørstad, 5. plass på Høyre sin liste ,som er den yngste i fylket, født i 1991.

Men vi kan se litt nærmere på kandidaten fra Kristelig folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad. Han er født i 1985 (og er dermed like gammel som meg, det kan vi like). Ropstad var vararepresentant fra 2005-2009, og fikk fast plass på stortinget ved valget i 2009. Han har sittet i Evje og Hornnes kommunestyre (2003-2007) og i fylkestinget i Aust-Agder (2003-2007, 2007-2009). Ropstad har tidligere vært både nestleder og leder i Kristelig folkeparti ungdom. Vi må jo også snakke med noen av kandidatene, så jeg sendte avgårde noen spørsmål til Ropstad, og her er svarene jeg fikk.

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, Kristelig folkeparti. Foto: Stortinget

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, Kristelig folkeparti. Foto: Stortinget

Hvordan ble du politiker? 

Jeg engasjerte meg i elevråd og ungdommens kommunestyre i Evje og Hornnes kommune. Parallelt ble jeg aktiv i KrFU og fikk lære masse, fikk mange gode venner og ble inspirert til å jobbe med politikk. Ved valget i 2003 var jeg 18 år og ungdomskandidat – og takket være greie valg kom jeg inn i kommunestyre og fylkesting.

Du er relativt ung, 28 år, du var 24 da du ble valgt inn, hvordan var det egentlig? Ble du sett på som jyplingen blant gamle løver?

Som KrFU-leder hadde jeg mulighet til å møte på gruppemøtene til KrF i to år før jeg ble valgt i tillegg til at jeg også kjente mange på Stortinget. Det var likevel spesielt å komme inn som stortingsrepresentant. Men kollegaene mine er hyggelige og imøtekommende – og det er vanlige folk som sitter på Stortinget. Som ung er det kanskje enklere å spørre om hjelp, være lærevillig og når vi er flere unge bygger vi også nettverk på tvers av partier og komiteer.

Du sitter i energikomiteen, kan man velge selv hvilken komite man vil sitte i?

Det kan man til en viss grad. Det er stortingsgruppene som bestemmer, så det blir fordelt ut i fra ønsker, erfaring og kompetanse. Jeg satt først i arbeids- og sosialkomiteen, og trives veldig godt i energi- og miljøkomiteen nå.

Hvor mange arbeidstimer har du pr. uke?

Det varierer veldig. Forrige uke hadde jeg 72 timer… Men normalen er nok ca 50-60 timer og oppdrag ca hver tredje helg.

Jeg har lest litt i partiprogrammet deres og det er veldig mange konkrete punkter på hva dere vil, men hvilken del av politikken engasjerer deg mest, og hvorfor?

Ja, vi har et veldig utfyllende program! Det som engasjerer meg mest er nok kamp mot fattigdom og barnedødlighet. I 1990 var det 40.000 barn som døde hver dag før de fylte fem år, i dag er det «kun» 18.000 som dør! Det viser at det nytter, og at ved riktige prioriteringer kan vi hjelpe enda flere ut av fattigdom. Fattigdom henger jo også tett sammen med klima, og derfor har det også engasjert meg sterkt. Samtidig er jeg en politiker som trives med mange felt. Familiepolitikk, etiske spørsmål/menneskeverd, skole eller arbeidspolitikk er også utrolig spennende!

Jeg er lærer, og derfor veldig opptatt av skole- og utdanningspolitikken, og tall viser at omtrent 50 % av de som begynner på yrkesfaglig videregående utdanning ikke fullfører i løpet av fem år (den tiden man har til rådighet). Hva tenker du om det og hvordan kan vi bedre den statistikken?

Jeg blir alltid veldig overrasket over disse tallene. At det er mulig!? Utdanning er en nøkkel, og vi må sikre at flest mulig sikrer seg en form for kompetansebevis. Dagens skole er tilpasset teoristerke elever, jeg etterlyser mer tilpasninger for de praksissterke også! Mer praksis i yrkesutdanningen og kanskje også være villig til å senke kravene i de teoretiske fagene på yrkesfag. Jeg brenner for mangfold – vi må verdsette at vi er forskjellige! Og da må vi også kunne akseptere at elver får undervisning mer ut i fra det nivået de ligger på.

Krf kan jo trygt kalles et verdikonservativt parti, noe som kommer fram i familiepolitikken, og dere vil øke kontantstøtten. Er ikke det å betale kvinner for å ikke jobbe utenfor hjemmet? Er kvinnen som husmor idealet?

Jeg digger valgfrihet. Familiene vet best. Vi må ha tillit til, og hjelpe dem til, å kunne ta de valgene de ønsker å ta for sin hverdag. Der andre kun snakker om behov for arbeidskraft vil KrF også vektlegge familienes behov – og ønske – om mer tid sammen. Da er velferdsordninger som barnehage og kontantstøtte viktig. Kontantstøtte gir valgfrihet, og når vi subsidierer en barnehageplass med ca 200.000 kroner i året, bør man kunne støtte noen tusenlapper i måneden til dem som ønsker å være hjemme med ett og toåringene sine. Husk at en kvinne som velger å være hjemme med sine tre barn blir stemplet som gammeldags, konservativ og lite likestilt. Dersom den samme kvinnen starter en familiebarnehage og passer naboens tre barn i stedet, ja da er hun innovativ, moderne og likestilt.

Vi må også snakke litt om homofili. Krf vil endre ekteskapsloven til at den skal gjelde ekteskap mellom mann og kvinne. Hvorfor kan ikke alle som vil, uavhengig av kjønn og legning, få gifte seg?

Ekteskapet har i alle tider regulert forholdet mellom foreldre og barn. Når man endret ekteskapsloven fjernet man også krav til kunstig befruktning og adopsjon knyttet til at barn har rett på en far og en mor. Vi mener også at stabilitet og gode rammer for samliv er viktig. Derfor må folk få velge å bo sammen med hvem de vil og homofile som velger å leve sammen skal sikres juridiske og økonomiske rettigheter. Vi mener at partnerskapsloven dekket behovene homofile/lesbiske som vil leve sammen i forpliktende samliv har.

Siden du er valgt inn på Stortinget så har du ditt daglige arbeid i Oslo, hva tenker du om tiggerforbud?

Jeg er motstander av tiggerforbud. Jeg tror ikke det vil hjelpe. De menneskene som tigger er i sterk nød, og vi bør sette inn sterkere sosiale tiltak for å løse utfordringen. Tigging er heller ikke en langsiktig løsning på problemet. Det må løses langsiktig med utdanning og arbeid. Kriminalitet må løses med juridiske virkemidler. Husk at denne nøden ikke er ny, det nye er bare at de reiser gjennom hele Europa. Derfor har vi ønsket å få et større fokus på hvordan vi i dialog med f.eks romfolket kan finne måter der de ser at utdanning for barna er viktig, og at det er riktig å finne jobber fremfor å tigge. Forresten synes jeg at ingen bør gi penger til de som tigger. Bruk heller fem minutter til en prat, og kjøp eventuelt litt mat til dem. Vi har behov for å se dem, og vi har godt av å møte dem og prate med dem.

Verdimessig har Krf en del potensielle velgere blant den muslimske delen av befolkningen, har dere en strategi for hvordan dere vil prøve å nå fram til denne velgergruppen?

Det tror jeg også vi har. Men vi har ingen direkte strategi for å nå dem. Det burde vi nok hatt, så jeg skal spille inn forslaget!

Knut Aril Hareide og Krf ivrer for et regjeringsskifte, og slik meningsmålingene foreløpig viser kan det innebære et samarbeid med Fremskrittspartiet. Slik jeg ser det står Krf og Frp ganske langt fra hverandre, verdimessig, i tillegg også i saker som bistandspolitikk, alkoholpolitikk, innvandring og integrering, for å nevne noen. Hva tenker du om samarbeid med Frp? Og er et samarbeid med Frp realistisk, med tanke på hvor man står politisk?

Jeg skal være helt ærlig: KrF har et mål om å komme i regjering. Vi ønsker å komme i posisjon slik at vi kan påvirke! Vårt primære mål er å få til en sentrum-høyre regjering, da politikken der vil ligge tettest mulig opp mot vår politikk. Men for å få til et flertall trenger vi alle de ikke-sosialistiske partiene. Derfor har vi sagt at vi kan snakke med alle, og så vil valgresultatet og samtalene med de andre partiene vise om det resulterer i et gjennomslag for KrF som vi kan stå for i en regjering. Politikken må være viktigst. Vi ser også at hvis det blir nytt flertall – der KrF er på vippen – vil våre stemmer i Stortinget gi oss masse gjennomslag! Derfor er en konstruktiv rolle som opposisjonsparti også en mulighet.

Og til slutt, trenger vi egentlig Krf i norsk politikk?

Ja! Selvfølgelig! Jeg tror norsk politikk ville blitt veldig mye fattigere uten KrF. Vi løfter opp de etiske spørsmålene når teknologien tillater at vi kan få vite øyenfarge, hårfarge, kjønn, evt sykdommer lenge før fosteret er 12 uker. Vi setter fokus på de immaterielle verdiene – de verdiene som ikke kan telles, men som teller mest! Og vi er opptatt av å løfte de verdiene som bygde landet vårt; ærlighet, tilgivelse, nestekjærlighet, menneskets ukrenkelige verdi, forvalteransvar osv. Kort fortalt verdier som styrker oss, men som dessverre fort blir glemt i den politiske debatten.

Da sier vi tusen takk til stortingsrepresentant og kandidat ved høstens stortingsvalg, Kjell Ingolf Ropstad, for at han tok seg til å svare på spørsmål, og lykke til i valgkampen. 

Merket med , ,