Vi skal ta en liten gjennomgang av alle fylkene, og begynner derfor med det første, nemlig Aust-Agder. Hvis du er usikker på hvor i landet det er kan det være greit å se på et norgeskart (hint: vi er ganske langt sør i landet).
Aust-Agder har i dag fire representanter på stortinget, og det vil det fortsatt være etter valget 9. september. Følgende partier har en representant hver: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig folkeparti. Alle de fire representantene fra Aust-Agder tar gjenvalg og er nominert på topp av sine respektive partier. Disse er:
Freddy de Ruiter fra Arbeiderpartiet
Ingebjørg Godskesen fra Fremskrittspartiet
Svein Harberg fra Høyre
Kjell Ingolf Ropstad fra Kristlig folkeparti
Foruten disse partiene er det mange flere partier som stiller til valg i Aust-Agder, og disse er:
Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Piratpartiet, Kystpartiet, Demokratene i Norge, Kristent Samlingsparti, De Kristne, Rødt og Pensjonistpartiet. Stort partimangfold med andre ord, men de aller fleste vil ikke være i nærheten av å kapre et mandat.
Senterpartiet har den yngste toppkandidaten i Aust-Agder, Kåre Gunnar Fløystad som er født i 1988. Kristent samlingsparti har de eldste kandidatene i fylket. De har totalt 7 kandidater på listen, og toppkandidaten Ørnulf Norman Nandrup er født i 1933. På 3. plass har de Elisabeth Sandvik som er født i 1938 og på sisteplass, Ragnhild Sødahl, født i 1937. Men det er ikke bare eldre i Kristent samlingsparti, de har også Stian Bruaset på 4. plass, født i 1982.
Av alle kandidatene fra Aust-Agder er det Eirik Jørstad, 5. plass på Høyre sin liste ,som er den yngste i fylket, født i 1991.
Men vi kan se litt nærmere på kandidaten fra Kristelig folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad. Han er født i 1985 (og er dermed like gammel som meg, det kan vi like). Ropstad var vararepresentant fra 2005-2009, og fikk fast plass på stortinget ved valget i 2009. Han har sittet i Evje og Hornnes kommunestyre (2003-2007) og i fylkestinget i Aust-Agder (2003-2007, 2007-2009). Ropstad har tidligere vært både nestleder og leder i Kristelig folkeparti ungdom. Vi må jo også snakke med noen av kandidatene, så jeg sendte avgårde noen spørsmål til Ropstad, og her er svarene jeg fikk.
Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, Kristelig folkeparti. Foto: Stortinget
Hvordan ble du politiker?
Jeg engasjerte meg i elevråd og ungdommens kommunestyre i Evje og Hornnes kommune. Parallelt ble jeg aktiv i KrFU og fikk lære masse, fikk mange gode venner og ble inspirert til å jobbe med politikk. Ved valget i 2003 var jeg 18 år og ungdomskandidat – og takket være greie valg kom jeg inn i kommunestyre og fylkesting.
Du er relativt ung, 28 år, du var 24 da du ble valgt inn, hvordan var det egentlig? Ble du sett på som jyplingen blant gamle løver?
Som KrFU-leder hadde jeg mulighet til å møte på gruppemøtene til KrF i to år før jeg ble valgt i tillegg til at jeg også kjente mange på Stortinget. Det var likevel spesielt å komme inn som stortingsrepresentant. Men kollegaene mine er hyggelige og imøtekommende – og det er vanlige folk som sitter på Stortinget. Som ung er det kanskje enklere å spørre om hjelp, være lærevillig og når vi er flere unge bygger vi også nettverk på tvers av partier og komiteer.
Du sitter i energikomiteen, kan man velge selv hvilken komite man vil sitte i?
Det kan man til en viss grad. Det er stortingsgruppene som bestemmer, så det blir fordelt ut i fra ønsker, erfaring og kompetanse. Jeg satt først i arbeids- og sosialkomiteen, og trives veldig godt i energi- og miljøkomiteen nå.
Hvor mange arbeidstimer har du pr. uke?
Det varierer veldig. Forrige uke hadde jeg 72 timer… Men normalen er nok ca 50-60 timer og oppdrag ca hver tredje helg.
Jeg har lest litt i partiprogrammet deres og det er veldig mange konkrete punkter på hva dere vil, men hvilken del av politikken engasjerer deg mest, og hvorfor?
Ja, vi har et veldig utfyllende program! Det som engasjerer meg mest er nok kamp mot fattigdom og barnedødlighet. I 1990 var det 40.000 barn som døde hver dag før de fylte fem år, i dag er det «kun» 18.000 som dør! Det viser at det nytter, og at ved riktige prioriteringer kan vi hjelpe enda flere ut av fattigdom. Fattigdom henger jo også tett sammen med klima, og derfor har det også engasjert meg sterkt. Samtidig er jeg en politiker som trives med mange felt. Familiepolitikk, etiske spørsmål/menneskeverd, skole eller arbeidspolitikk er også utrolig spennende!
Jeg er lærer, og derfor veldig opptatt av skole- og utdanningspolitikken, og tall viser at omtrent 50 % av de som begynner på yrkesfaglig videregående utdanning ikke fullfører i løpet av fem år (den tiden man har til rådighet). Hva tenker du om det og hvordan kan vi bedre den statistikken?
Jeg blir alltid veldig overrasket over disse tallene. At det er mulig!? Utdanning er en nøkkel, og vi må sikre at flest mulig sikrer seg en form for kompetansebevis. Dagens skole er tilpasset teoristerke elever, jeg etterlyser mer tilpasninger for de praksissterke også! Mer praksis i yrkesutdanningen og kanskje også være villig til å senke kravene i de teoretiske fagene på yrkesfag. Jeg brenner for mangfold – vi må verdsette at vi er forskjellige! Og da må vi også kunne akseptere at elver får undervisning mer ut i fra det nivået de ligger på.
Krf kan jo trygt kalles et verdikonservativt parti, noe som kommer fram i familiepolitikken, og dere vil øke kontantstøtten. Er ikke det å betale kvinner for å ikke jobbe utenfor hjemmet? Er kvinnen som husmor idealet?
Jeg digger valgfrihet. Familiene vet best. Vi må ha tillit til, og hjelpe dem til, å kunne ta de valgene de ønsker å ta for sin hverdag. Der andre kun snakker om behov for arbeidskraft vil KrF også vektlegge familienes behov – og ønske – om mer tid sammen. Da er velferdsordninger som barnehage og kontantstøtte viktig. Kontantstøtte gir valgfrihet, og når vi subsidierer en barnehageplass med ca 200.000 kroner i året, bør man kunne støtte noen tusenlapper i måneden til dem som ønsker å være hjemme med ett og toåringene sine. Husk at en kvinne som velger å være hjemme med sine tre barn blir stemplet som gammeldags, konservativ og lite likestilt. Dersom den samme kvinnen starter en familiebarnehage og passer naboens tre barn i stedet, ja da er hun innovativ, moderne og likestilt.
Vi må også snakke litt om homofili. Krf vil endre ekteskapsloven til at den skal gjelde ekteskap mellom mann og kvinne. Hvorfor kan ikke alle som vil, uavhengig av kjønn og legning, få gifte seg?
Ekteskapet har i alle tider regulert forholdet mellom foreldre og barn. Når man endret ekteskapsloven fjernet man også krav til kunstig befruktning og adopsjon knyttet til at barn har rett på en far og en mor. Vi mener også at stabilitet og gode rammer for samliv er viktig. Derfor må folk få velge å bo sammen med hvem de vil og homofile som velger å leve sammen skal sikres juridiske og økonomiske rettigheter. Vi mener at partnerskapsloven dekket behovene homofile/lesbiske som vil leve sammen i forpliktende samliv har.
Siden du er valgt inn på Stortinget så har du ditt daglige arbeid i Oslo, hva tenker du om tiggerforbud?
Jeg er motstander av tiggerforbud. Jeg tror ikke det vil hjelpe. De menneskene som tigger er i sterk nød, og vi bør sette inn sterkere sosiale tiltak for å løse utfordringen. Tigging er heller ikke en langsiktig løsning på problemet. Det må løses langsiktig med utdanning og arbeid. Kriminalitet må løses med juridiske virkemidler. Husk at denne nøden ikke er ny, det nye er bare at de reiser gjennom hele Europa. Derfor har vi ønsket å få et større fokus på hvordan vi i dialog med f.eks romfolket kan finne måter der de ser at utdanning for barna er viktig, og at det er riktig å finne jobber fremfor å tigge. Forresten synes jeg at ingen bør gi penger til de som tigger. Bruk heller fem minutter til en prat, og kjøp eventuelt litt mat til dem. Vi har behov for å se dem, og vi har godt av å møte dem og prate med dem.
Verdimessig har Krf en del potensielle velgere blant den muslimske delen av befolkningen, har dere en strategi for hvordan dere vil prøve å nå fram til denne velgergruppen?
Det tror jeg også vi har. Men vi har ingen direkte strategi for å nå dem. Det burde vi nok hatt, så jeg skal spille inn forslaget!
Knut Aril Hareide og Krf ivrer for et regjeringsskifte, og slik meningsmålingene foreløpig viser kan det innebære et samarbeid med Fremskrittspartiet. Slik jeg ser det står Krf og Frp ganske langt fra hverandre, verdimessig, i tillegg også i saker som bistandspolitikk, alkoholpolitikk, innvandring og integrering, for å nevne noen. Hva tenker du om samarbeid med Frp? Og er et samarbeid med Frp realistisk, med tanke på hvor man står politisk?
Jeg skal være helt ærlig: KrF har et mål om å komme i regjering. Vi ønsker å komme i posisjon slik at vi kan påvirke! Vårt primære mål er å få til en sentrum-høyre regjering, da politikken der vil ligge tettest mulig opp mot vår politikk. Men for å få til et flertall trenger vi alle de ikke-sosialistiske partiene. Derfor har vi sagt at vi kan snakke med alle, og så vil valgresultatet og samtalene med de andre partiene vise om det resulterer i et gjennomslag for KrF som vi kan stå for i en regjering. Politikken må være viktigst. Vi ser også at hvis det blir nytt flertall – der KrF er på vippen – vil våre stemmer i Stortinget gi oss masse gjennomslag! Derfor er en konstruktiv rolle som opposisjonsparti også en mulighet.
Og til slutt, trenger vi egentlig Krf i norsk politikk?
Ja! Selvfølgelig! Jeg tror norsk politikk ville blitt veldig mye fattigere uten KrF. Vi løfter opp de etiske spørsmålene når teknologien tillater at vi kan få vite øyenfarge, hårfarge, kjønn, evt sykdommer lenge før fosteret er 12 uker. Vi setter fokus på de immaterielle verdiene – de verdiene som ikke kan telles, men som teller mest! Og vi er opptatt av å løfte de verdiene som bygde landet vårt; ærlighet, tilgivelse, nestekjærlighet, menneskets ukrenkelige verdi, forvalteransvar osv. Kort fortalt verdier som styrker oss, men som dessverre fort blir glemt i den politiske debatten.
Da sier vi tusen takk til stortingsrepresentant og kandidat ved høstens stortingsvalg, Kjell Ingolf Ropstad, for at han tok seg til å svare på spørsmål, og lykke til i valgkampen.
