Home

Tittel: Kiffe kiffe i morgen Forfatter: Faïza Guène
Oversatt av Thomas Lundbo
Minuskel Forlag
Utgitt i Norge: 2008

Kiffe kiffe i morgen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En kan spørre seg hva som gjør en bok god. En kan spørre seg om når boken blir til litteratur. Såkalte store spørsmål som vanskelig kan besvares. Men man kan komme et stykke på vei mot å svare på slike spørsmål gjennom utsagnet ”litteraturen tar for seg de store spørsmålene i livet”.

Blant de store spørsmål finner vi også de grunnleggende spørsmål. Hvem er jeg? Hvem skal jeg bli til, hvor skal jeg og hva skal jeg gjøre med dette underlige livet? I det hele tatt, og det begynner jeg å innse nå, så handler det i stor grad om spørsmål. Om å stille spørsmål, undre seg, søke svar. Her kunne vi gått videre inn i filosofien, men det får bli til en annen gang.

Kiffe Kiffe i morgen er en bok som handler om de grunnleggende spørsmål. Vi møter 15 år gamle Doria som bor i en forstad til Paris. En av disse ”gettoene” hvor innvandrere bor uten mål og mening med livet, uten gode eller lykkelige framtidsutsikter. Der bor Doria. Hun er en overbevisende karakter, levende og interessant, også for en som begynner å nærme seg tredve.

Boken kan leses som en bok om innvandrere i Frankrike og Paris, men da vil man muligens gå glipp av det som virkelig gjør boken god. Det er Doria som er interessant, hva hun tenker, om seg og sitt, men også om de andre rundt seg. Om moren, om sosialarbeideren som kommer innom for å se hvordan de har det, psykologen Doria går til og ikke minst den skoleflinke (og teite) Nabil.

Kanskje det forfatteren har fått til aller best i Kiffe kiffe i morgen er språket og stilen. Intensiteten, energien og entusiasmen til femten år gamle Doria kommer så godt fram at man kan se henne for seg så å si umiddelbart og gjennom hele boken. Da er det godt gjort.

Advertisements

2 thoughts on “Store spørsmål, stor litteratur

  1. Disse bøkene handler også om minoritetsungdom og oppvekst, lagt i munnen til ungdommen selv, og jeg synes du skal lese disse også. Hver har en egen tone, hver har sine kvaliteter:
    Jonas Hassan Khemiri: Et øye rødt
    Emile Ajar: Med livet foran seg – en absolutt klassiker som er et must og dessuten veldig morsom og trist

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s