Home

Kvinner har kjempet for like rettigheter, og ikke minst muligheter, i mange år. Og de har vunnet mange kamper. Men likestilling handler ikke bare om at kvinner skal likestilles med menn. Likestilling mellom kjønnene handler om at både menn og kvinner skal ha de samme rettighetene, de samme mulighetene. Dit har vi ikke kommet foreløpig.

I flere år har politikere snakket om at fedrene må på banen. At fedrene må ta sin del av ansvaret i barneoppdragelsen, særlig når ungene er små. Derfor fikk vi fedrekvoten. Første gang i 1993 ble fire uker av mors permisjon gitt til far. I 2011 ble den utvidet til 12 uker, og 1. juli i år vil den bli utvidet til 14 uker. Vi er et langt stykke på vei. Men fedrekvoten er fortsatt basert på om mor har opptjent rett til foreldrepenger, på folkemunne kjent som mammapermisjon. Hvis mor ikke har opptjent en slik rett, ingen fedrekvote.

Ofte i debatter om fedrekvote og foreldrepermisjon kan det blant annet komme opp at det er veldig få fedre med innvandrerbakgrunn som tar permisjon. Den enkle grunnen er vel at de ikke har rett til fedrekvote, og ganske mange heller ikke har rett til foreldrepenger. Så hva gjør man for å holde liv i familien? Man arbeider. Og mange arbeider mye og lenge. Hadde de fått opptjent rett til foreldrepenger på et selvstendig grunnlag kunne de ha tatt permisjon, tilbrakt mer tid med barn, med familien.

Men, hvis mor ikke har opptjent rett til permisjon så kan far ha opptjent rett til permisjon. Hvis bare far har opptjent rett til permisjon kan han få opptil 38 uker med 100% dekning. Men da stilles det spesielle krav til hva mor gjør når far tar permisjon som ikke er fedrekvote, for den eksisterer ikke hvis mor ikke har rett til foreldrepenger (det tok meg en dag å koke ned alle om og hvis til noe forståelig).

Hvis far tar foreldrepermisjon som ikke er fedrekvote så må mor være i arbeid, helt eller delvis. Hvis hun ikke arbeider så må hun være student på en godkjent utdanning på heltid. Eventuelt en kombinasjon av arbeid og studier som til sammen tilsvarer arbeid på heltid. Mor kan være så syk at hun ikke kan ta vare på barnet, eller være innlagt på en helseinstitusjon. Hvis mor deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere får far foreldrepermisjon, eller hvis mor deltar i kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. Sånn rent bortsett fra at far kanskje må bruke en arbeidsdag på å sette seg inn i et innviklet system av hvis og om og men, så kan vi kort si at far ikke har selvstendig opptjening til foreldrepenger, det er helt avhengig av hva mor gjør. Det forstår vi klart og tydelig når vi leser på NAV sine nettsider at arbeider mor mindre enn 75 prosent av full arbeidstid, blir foreldrepengene dine redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid.

Dette er ikke likestilling. Skal politikere oppfordre meg til å ta permisjon ved fødsel så får de gi meg rettigheter på selvstendig grunnlag. Hvorfor spiller det en rolle hva mor gjør når det er far som skal få foreldrepenger og permisjon? Det blir jo ikke krevd at far er i arbeid eller utdanning når mor får foreldrepenger, så hvorfor kreves det av mor? Foreldrepengene til mor bli ikke redusert hvis far jobber mindre enn 75 prosent, så hvorfor skal fars foreldrepenger være avhengig av hvor mye mor jobber?

Vil man at fedre skal bruke mer tid med barna mens de fortsatt er små, noe jeg tror fedre gjør uavhengig av permisjon, men med enda mer liv og lyst i permisjon, så må man gi far rett til foreldrepenger på selvstendig grunnlag. Man kunne for eksempel kutte ut fedrekvoten, altså praksisen med å ta en del av mors permisjon og gi den til far (ja, du leste riktig), og i stedet la far få foreldrepenger uten forbehold. Da hadde det kanskje også blitt enklere å orientere seg i jungelen av om og hvis og dersom. Fedrekvoten har blitt et symbol for likestilling så ingen politiske partier tør å ta i den. Men fedrekvoten er ikke et slag for likestilling, for det er ikke en rett far har på selvstendig grunnlag. Hvis man kutter ut fedrekvoten helt, og gjør den heller til en del av foreldrepermisjonen som far opptjener selv blir det mer likestilt og ikke minst mer rettferdig. Kanskje kan vi også få noen færre om og hvis og dersom i samme slengen, for bare det å finne ut hvem som kan få foreldrepermisjon, hvor mye og på hvilke vilkår er vanskelig nok.

I likestillingens navn må vi gi menn selvstendig opptjening til foreldrepenger, uavhengig av hva kvinner gjør eller ikke gjør. Det er den eneste måten å både erkjenne og vise at menn er foreldre, med alt det innebærer av plikter og rettigheter, med all den kjærlighet et forelderskap består av. Så kan far få lov til å være far, slik mor får være mor.

Publisert i VG, 11. mars 2013

Advertisements

2 thoughts on “I likestillingens navn

  1. Tilbaketråkk: 2013 – relativt fritt etter hukommelsen | Assad Nasir

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s