Home

20. desember 2006

 

I dag stod jeg opp sent igjen. Vet ikke hvorfor, i dag hadde jeg satt på alarm, og det hjalp ikke i det hele tatt. Men nok om det.

Jeg gikk og satte meg utenfor den lokale butikken med kameraet mitt og tok bilder. Av folk, biler, alt annet som gikk og kjørte forbi. Ved skoleslutt går det alltid mange skolebarn forbi. Da jeg tok bilder av dem ble de enten veldig glade eller så løp de frem og tilbake for å ikke bli tatt bilde av. Mens jeg satt der kom en gammel mann som ba om penger. Han bar et skilt, men jeg skjønte ikke hva som stod på det. Jeg ga ham litt penger, en annen som også satt utenfor butikken gjorde det samme, litt mer enn meg. Den gamle gjorde tegn om at den andre var snillere enn meg. Jeg spurte om jeg kunne ta bilde av ham, men det ville han ikke. Han gjorde tegn om at ha hadde blitt tatt bilde av to tre ganger før, og at det holdt. Så gikk han.

Det kommer mange unger til butikken for å kjøpe godteri, og det er stort sett de samme ungene hver gang. For det finnes ikke lørdagsgodt, her er det godteri hver eneste dag. Wajid tuller og spøker med dem hele tiden. I dag satt jeg på min faste plass utenfor butikken og tok bilder av noen av ungene. Wajid kom ut av butikken og tok pengene fra den lille gutten, og jeg tok bilder. På et av bildene står gutten rett opp og ned med armen utstrakt og ser opp. For den som ikke vet hva som har skjedd ser det ut som gutten tigger om penger. Det er bare gutten som synes på bildet, mens Wajid er utenfor bildet. Gutten fikk pengene sine tilbake, kjøpte noe godteri og gikk. Litt senere kom moren til denne gutten for å kjøpe et eller annet, gutten var med. Wajid, som allerede hadde sett bildet, sa til moren at han, den lille gutten, hadde stått her og tigget penger. Moren ble med ett veldig alvorlig. Hun begynte å spørre gutten om hvem han hadde fått penger fra, dønn alvorlig. Wajid sa jeg hadde bildet, men nå syntes jeg det ble veldig ubehagelig. Den ligge gutten var musestille. Jeg var redd for at hun skulle slå ham. Det var tydelig at hun ikke syntes noe om at sønnen skulle tigge om penger. Wajid stod bak disken med spøkefulle smilet sitt. Moren skjønte etter hvert at Wajid tullet, og han la også alle kortene på bordet. Hun lo litt, kjøpte det hun kom for å kjøpe og dro hjem.

Sent på formiddag for jeg sammen med Wajid litt lenger borti gata hvor noen har bøfler og kyr, hvor vi får melken fra. På den tiden skulle de melke bøflene så jeg ble for å ta bilder. Utenfor, på veggene, hadde de slengt opp kumøkk på veggene til tørk. Når det er tørket blir det brukt til brensel.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s