Home

11. desember 2006

 

I dag stod jeg opp ganske sent. Vanlig morgenrutine og dro så til den lokale butikken hvor Wajid var på plass. Jeg dro inn til moren hans, men hun hadde uansett dratt til Jehlum (en by ikke så langt unna). Det var noen som hadde dødd så hun hadde reist for å kondolere samme dag. Ute hos Wajid satt en liten jente. Hun var ferdig på skolen som ligger rett borti gata, men ingen hadde kommet for å hente henne. Hun var veldig lei seg. Wajid hadde sendt henne inn til Surreya, en dame som jobber hos moren til Wajid. Jeg satt inne da hun kom inn. Hun satte seg ned, fikk en banan å spise. Jeg gikk ut igjen. Litt senere kom Surreya ut med den lille jenta som nå hadde begynt å gråte. Hun ville ikke sitte inne og hadde sagt til Surreya ”du kommer til å stenge meg inne og slå meg”. Wajid fikk så tak i en fyr som er sjåfør for skolen. Han sa til den lille jenta at sjåføren kunne kjøre henne hjem. Men det ville hun ikke og fortsatte å gråte. Surreya fulgte henne tilbake til skolen.

Litt senere, mens jeg satt utenfor butikken til Wajid, kom Isa, broren til H og spurte om jeg ville være med til Sialkot, en by i retning Lahore. Han skulle kjøpe noe fotballutstyr som blir laget i Sialkot. Jeg sa i fra hjemme og vi dro til Sialkot. Jeg, Isa og fetteren til Isa med en sjåfør. Sialkot er omtrent en times kjøring fra Lalamusa. På vei dit tok jeg en del bilder sittende i bilen. Da vi kom fra i Sialkot stoppet vi for å spørre om veien. Mens vi snakket med en fyr, eller sjåføren snakket, for å spørre om veien kom en annen kar bort og sa at broren hans drev med sportsutstyr så han kunne hjelpe oss med å finne butikker osv. Etter å ha snakket litt ba sjåføren denne karen om å sette seg inn i bilen. Han viste oss veien til sportsmarkedet og fulgte oss til ulike butikker. Isa kjøpte 6 fotballer og litt forskjellig annet utstyr. Vi kjørte tilbake, slapp av karen på samme sted som vi hadde plukket ham opp, han fikk 100 rupees som takk for hjelpen. Det hadde begynt å bli mørkt og vi kjørte hjemover. På veien stoppet vi på KFC i Gujranwala, en annen relativt stor by. Større enn Lalamusa. Det var ikke så mange på folk på KFC, men det var noen. Ved et bord satt tre menn i shalwar kamiz, alle tre med langt skjegg. Ved et annet bord satt noen menn i vestlige klær. Ved et tredje bord satt to unge jenter alene. De tre mennene og de to jentene var de første jeg la merke til da jeg gikk inn på KFC. De tre mennene fordi jeg syntes det var litt underlig å se menn med såpass tradisjonell fremtoning på et moderne og vestlig sted som KFC. Jentene fordi det var mørkt og de var alene. Det så heller ikke ut som om de var fra utlandet, som meg. Men det kan godt hende at Gujranwala er en moderne by, mer moderne enn Lalamusa, men det er jo ikke akkurat Lahore, Karachi eller Islamabad. Jeg hadde kanskje ikke blitt like forundret i Lahore, for der er mange unge jenter og gutter ute sent om kveldene.

Men jeg har en forforståelse av Pakistan som tradisjonelt og konservativt, så jeg hadde kanskje blitt forundret uansett. Skylden for det bildet av Pakistan legger jeg på medienes framstilling og dekning av muslimske land.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s