Home

10. desember 2006

 

I dag dro en del folk på Hajj (pilgrimsreise). De dro relativt tidlig, i åtte-tida, da jeg fortsatt lå og sov. Jeg burde vel egentlig vært ute og sagt farvel og i tillegg observert, men jeg er her tross alt på ferie også, og tar meg det privilegiet å sove lenge. Også fordi jeg sover veldig dårlig. Farhi og Gogo hadde fri i dag også. I dag var det barat (dag 2) i bryllupet til fetteren til Farhi. Barat er at brudgommen og hans følge drar til brudens hus / familie hvor selve bryllupssermonien finner sted (niqah på islamsk vis) papir blir underskrevet foran vitner osv. Jeg hadde lyst til å se dem dra, de dro tidligere enn jeg trodde. Etter hvert kom jeg meg til den lokale butikken hvor Wajid var på plass for lenge siden. Han fortalte meg at brudgommen hadde pyntet seg og hadde så mye pudder i ansiktet at han var hvit, mens halsen og hendene var svarte som kull. Wajid syntes det så veldig komisk ut. Ellers så brukte jeg dagen som vanlig med å gå litt rundt i nabolaget, se på folk komme og gå, sitte utenfor den lokale butikken. Mens jeg satt der på den snart faste plassen min kom en litt eldre fyr på krykker. Han hadde amputert et bein. Han kom bort til butikken, hilste, jeg hilste tilbake og tok ham i hånden. Jeg gjør det med de aller fleste for ikke å fornærme noen uten å vite det. Wajid snakket med han så jeg trodde det kanskje det var noen som bodde i nabolaget, eller i området rundt. Han henvendte seg til meg igjen og ba om penger, men jeg skjønte ikke at han ba om penger, så jeg satt der som et spørsmålstegn. Wajid brøt inn og sa at jeg kom fra et annet sted, han sa ikke hvor og det var nok lurt, og at jeg ventet på noen. Wajid ga ham 10 rupees, og mannen med ett ben gikk videre. Litt senere fikk jeg øye på en blind mann kommende mot butikken. Han gikk med en tynn jern- eller aluminiumstang som en slags blindestokk, men den var altfor kort. Jeg satt utenfor butikken og så på ham. Han kom bort til butikken, følte seg fram med stokken sin og stanset når han kom til trappen. (det er to trappetrinn) som går opp til butikken. Han skulle til togstasjonen. Jeg gikk ned, viste ham veien ved å snu ham i riktig retning og sa at han måtte gå rett fram så ville han komme til stasjonen. Jeg stod og så på ham mens han gikk bortover, en stund, så satte jeg meg ned på plassen min igjen.

Litt senere gikk jeg inn til Wajids familie og fikk noe å spise. Da var klokken rundt 15. Mens jeg satt der kom en dame inn. Hun ba om penger. Faren til Wajid satt ved siden av meg, han ga meg 100 rupees og ba meg gi det til henne. Jeg gikk ut i det som kalles sehra, det åpne rommet i huset, altså taket er åpen og slipper inn både lys og luft, og regn når det skyller ned. Jeg ga henne pengene og gikk tilbake inn igjen og satte meg. Da kom moren til Wajid inn og sa at hun hadde gitt samme dama 100 eller 200 rupees noen dager tidligere. Faren til Wajid sa ingenting om at han nettopp hadde gitt henne 100 rupees.

I dag spilte jeg snooker med Isa, broren til H. Vi var på et sted som er eid av en stum fyr. Veldig ålreit kar. Isa vant begge kampene vi spilte.

Rundt 2030 dro jeg og Wajid inn til sentrum på motorsykkel. Hvor det på dagtid kryr av folk var det nå tomt. Det var en del mennesker der, men langt i fra så mange som det pleier å være på dagtid. Og de små og smale gatene som utgjør chota basar (lille basar) var tomt og nesten alle butikkene hadde stengt.

Ca. Klokken 2145 dro jeg og Wajid til en frisør, en kjenning av Wajid. Han klippet meg for 40 rupees, omtrent 4 kroner, eller litt under en halv dagslønn for en ufaglært arbeider som jobber 10-12 timer om dagen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s