Dagbok fra Pakistan – 7. desember 2006

7. desember 2006

 

I dag gikk strømmen for tredje dag på rad. Strømmen har vært borte fra fem minutter opp til en time av gangen. Flere ganger om dagen. At strømmen forsvinner er vanlig om sommeren. Og da flere timer i strekk, ja jeg har vel opplevd strømbrudd på opp til åtte og ni timer tidligere. At strømmen har forsvunnet tre dager på rad, flere timer om dagen har fått folk til å begynne å lure litt på hva som foregår (eller hvor ille det vil bli etter hvert). Og snart kommer gassen til å utebli, sier folk i nabolaget. Gass brukes for det meste til matlaging og oppvarming. Noen har gasslamper til når strømmen uteblir. Strøm brukes stort sett til belysning og hvitevarer (kjøleskap og kanskje fryser hvis man har god råd). Noen har også mikrobølgeovn. Og vaskemaskiner, men ikke oppvaskmaskiner. Belysning er det som merkes umiddelbart, og ekstra godt på kveldstid etter solnedgang. Når strømmen forsvinner blir alt mørklagt. Som i svarte natta, bokstavelig talt. Språklig sett også er det lyset som forsvinner. Man sier ikke at strømmen forsvant. Man sier at lyset forsvant (underforstått: strøm/elektrisitet). Og da starter aggregatene, for de som har råd til å ha slik luksus.

Av en eller annen grunn har det vært dårlig med materiale fra felten i dag. Muligens har jeg vært litt dårlig til å observere, men det har ikke skjedd noe spesielt i dag. Bortsett fra at Isa kom fra Norge i dag. Han er et par år yngre enn meg. Vi har planlagt å dra på jakt en gang i løpet av den tiden han er her. Han reiser hjem før meg. Hva vi skal jakte på, eller hvor jakten skal finne sted, vet jeg ikke, men det tar vi etter hvert.

Ellers så har jeg bare daffet rundt, sittet litt utenfor den lokale butikken, men der skjedde det heller ikke noe spesielt i dag.

Mens jeg stod utenfor den lokale butikken en fyr trillende på en tralle. Oppå trallen hadde han gamle roti (pannekakelignende hvetemelsbrøs, også kalt chapati i Norge, men ikke av norsk-pakistanere). Jeg spurte en av de eldre herrene som nå er bosatt i Norge, og tilbringer vintrene i Pakistan, hva de gjør med de gamle rotiene. Han fortalte at de tørker dem i solen og selger dem til folk som har buskap (stort sett bøfler) som bruker det som for, ellers så selge de det til de som maler korn. De igjen maler de gamle rotiene og blander det med hvetemel og selger det som nytt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: