Home

I tiden framover kommer en slags føljetong med dagboknotater fra Pakistan. Det kan hende enkelte ting ikke gir mening, for eksempel setninger som ikke henger sammen, men alt er slik som jeg skrev det da jeg skrev det. Ofte veldig sent, i lyset fra et stearinlys på grunn av strømbrudd. Navn på personer er enten utelatt eller endret. Dette er andre innlegg fra dagboken.

6. desember 2006
Den lokale butikken

I dag tok jeg igjen den tapte søvnen og stod opp ganske sent. Etter å ha tatt meg en dusj, eller rettere sagt: sittet på en krakk og helt vann over meg selv fra en bøtte jeg først hadde tappet med vann. Spist frokost og drukket den ene koppen med kaffen jeg må ha for å fungere (avhengig!) dro jeg ut i felten. Nabolaget hvor størstedelen av mine observasjoner vil være fra, etter planen i hvert fall. Jeg har planlagt å etter hvert finne ut hvor stort nabolaget er, hvor mange mennesker som bor her osv. Foreløpig har jeg funnet ut at den lokale butikken er et ypperlig sted å sitte og observere. Det står stoler utenfor butikken fra før, så jeg skiller meg ikke spesielt ut ved å sitte der. Bortsett fra at jeg er et nytt ansikt i nabolaget. Mange kjenner meg fra før, men det er også mange som ikke kjenner meg, og jeg kjenner ikke dem.

Jeg satte meg utenfor den lokale butikken rundt 1230. Ikke lenge etter kom en fyr i 20-årene på motorsykkel. Han parkerte motorsykkelen og gikk opp til skranken (butikken er ikke selvbetjent). Han gikk opp til kassen og spurte om å få låne speilet. Gutten i kassen, la oss kalle ham Wajid, som er i begynnelsen av 20-årene han også spurte hva han så etter, hvorpå han andre lente seg frem og hvisket noe til Wajid. Så sier han: da er jeg i stand til å dra hjem. Så dro han hjem, rett rundt hjørnet. Etter at han hadde dratt spurte jeg Wajid hva det gjaldt og fikk til svar at han hadde vært og tatt seg en dram, denne unge mannen som kom på motorsykkel, og hadde spurt Wajid om han kunne lukte det. Litt senere kom den samme fyren tilbake, denne gangen sammen med en unge på kanskje 5-6 år. Han som hadde drukket holdt på å snuble i egne bein, men berget seg. Jeg satt diskret og observerte. Han satte seg på motorsykkelen, guttungen satte seg bakpå, og de kjørte av gårde.

Mesteparten av dagen brukte jeg på den lokale butikken og inne hos familien som eide og drev butikken. Butikken er en del av huset (lurt for da slipper man leieutgifter) og vendte ut mot hovedveien. De to yngste brødrene drev butikken, sammen med, eller under farens ledelse er mer riktig å si. De er fire søsken. Den eldste broren er gift og bosatt i England. En søster som er gift og bosatt i nabolaget. Den andre broren er også gift. Wajid, som er yngst, er forlovet med søsteren til kona til broren i England. Han kommer til å flytte til England når han gifter seg. Da er det bare en bror igjen i Pakistan, og han kommer til å drive butikken.

I dag har det vært relativt kaldt, selv om sola tittet fram en liten stund midt på dagen. I kveld var det kaldt nok til at jeg kunne blåse ut røyk, uten å røyke. Fra min plass utenfor den lokale butikken så jeg tre gutter, husker ikke hva klokken var, men det var mørkt, stod disse guttene og pratet sammen. Alle hadde mobilen fremme og de spilte ringetoner. Jeg tenkte på tenåringsgutter og jenter i Oslo og Norge, som jeg har sett utallige ganger gjøre akkurat det samme.

Hver kveld etter den siste bønnen, Isha, samles 5-6 eldre herrer på den lokale butikken for å slå av en prat før de tar kvelden og drar hjem. Det er de samme herrene omtrent hver kveld. I kveld diskuterte de priser for å leie bil til flyplassen. Det er snart Hajj (pilgrimsferd) og det er i hvert fall 10-15 stykker fra nabolaget som skal dra. De diskuterte også kronekursen i forhold til pakistanske rupees, 3 eller 4 av disse herrene er bosatt i Norge, men tilbringer en del måneder i vinterhalvåret i Pakistan. Pensjonister altså. Ikke ulikt nordmenn som drar til Spania eller andre sydligere strøk i Europa. Rundt 2030 kom en ambulanse. Den brukte ikke sirene, men den hadde en lampe på taket. Jeg ble oppmerksom på dette fordi det ikke er vanlig å se en ambulanse i en så liten by som Lalamusa. Og hvis man ser en ambulanse så kan man være ganske sikker på at noe har skjedd. Da jeg gikk inn til familien litt senere fikk jeg vite av tre jenter (10-11 år) som også var der at en dame i nabolaget hadde fått en dødfødt jente. Dette var maks 15 minutter etter at jeg hadde sett ambulansen komme. Hvordan disse småjentene har fått rede på det så kjapt vet jeg ikke. Helt til slutt i dag tok jeg en halvtimes tur med Wajid inn til sentrum og tilbake. Da fikk jeg også kommet meg litt vekk og tatt meg to røyk faktisk. Selv om ”alle” vet at jeg røyker så røyker jeg ikke foran dem med vilje. Jeg går alltid og gjemmer meg, et sted hvor de ikke kan se meg. Dette gjør jeg i Norge også. Jeg tror det er av respekt, men jeg er ikke sikker.

En annen ting man fort legger merke til, som utenforstående, er kjønnsegregeringen. Det faller meg ikke naturlig i det hele tatt, men jeg kan delta i begge verdener, både kvinners og menns, men selvfølgelig ikke fullt og helt i kvinners verden. Enkelte deler av kvinners verden vil jeg aldri få tilgang til, og det er jeg fullstendig klar over.

Jeg kan se for meg at det kan bli litt vanskelig å delta i noe av det de voksne herrer beskjeftiger seg med også, fordi jeg som ung ikke blir ansett som voksen (ugift og 21 år gammel). Men det er et fjell som er mulig å klatre over.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s