Monthly Archives: desember 2012

Skolegudstjeneste er ok

Det er mørkt, men nok av lyspærer og stearinlys til å varme det kaldeste av alle hjerter.

Det ser vi mange eksempler på i denne siste måned i kalenderåret.

Det er snart jul, og tradisjonen tro blir det litt diskusjon, blant annet om hva skolen skal og ikke skal gjøre i forbindelse med julefeiringen.

Kristendommen

Som lærer, muslim og nordmann har jeg gjort meg noen tanker rundt dette. Skolen er det vi kan kalle en normativ institusjon. I tillegg til den faglige opplæringen har skolen også en plikt og et ansvar for å fremme demokrati, nasjonal identitet og internasjonal bevissthet.

Skolen har også en oppfostrende funksjon. Likeverd, menneskerettigheter og frihet står sentralt i denne oppgaven.

I tillegg skal vi ikke legge skjul på at kristendommen er sterkt til stede i det vi kan kalle vår nasjonale kulturarv. Som muslim har jeg ingen problemer med å påstå og forfekte dette.

Julens budskap

Vårt samfunn bygger på kristne og humanistiske verdier, og disse skal vi ta vare på og videreformidle. Men denne videreformidlingen skal hverken praktiseres som eller forstås som forkynnelse. Som lærer tenker jeg at det er mitt ansvar å formidle julens budskap til elevene.

Det er mitt ansvar å formidle til elevene hvorfor vi feirer jul, og hva kristendommen og bibelen forteller om julen.

Tidligere har jeg undervist innvandrerungdom som har veldig kort botid i Norge. Flesteparten av dem hadde bodd ett eller to år i landet. I desember måned i fjor hadde vi et undervisningsopplegg om jul og julefeiring. Over halvparten av elevene var troende muslimer.

Vi lærte om den kristne julefeiringen. Vi leste juleevangeliet slik det står skrevet i Evangeliet etter Lukas i Det nye testamentet. Det var ingen som protesterte.

Kanskje fordi det ikke var forkynnelse, eller kanskje fordi det var jeg, med min pakistanske bakgrunn og min muslimske tro, som satte meg ned med dem og leste i bibelen. Jeg tror elevene lærte mye, både om den kristne julen, og om å vise åpenhet for andres tro. Og, for å si det litt flåsete, de lærte nok også at man ikke blir kristen av å lese bibelen.

Andre religioner

Alle ungdommer, etnisk norske eller ikke, bør lære om den kristne julefeiringen. Noe jeg tror mange gjør på skolene rundt omkring i landet. Da det var eid, også kjent som den muslimske «julefeiringen», så hadde vi et lignende undervisningsopplegg om den muslimske eid-feiringen.

Altså bør elevene lære om den kristne julen, men de bør også lære om høytider tilknyttet andre religioner.

Det handler blant annet om at elevene skal forberedes på den virkeligheten de møter og vil komme til å møte utenfor skolen. En virkelighet som ikke er homogen. Vi skal forberede elevene på at virkeligheten, samfunnet, er etnisk, religiøst og kulturelt mangfoldig.

Og denne virkeligheten kan best møtes med åpenhet, nysgjerrighet og gjensidig forståelse.

Av dette kommer respekten for hverandres tro og hverandres liv.

Vise omsorg

Selv feirer jeg ikke jul. I hvert fall ikke slik mange etniske nordmenn gjør. Vi baker pepperkaker, vi henger opp lys i vinduer og deltar på noen lunsjer og julebord. Men som en kollega sa her om dagen: «du er så heldig som slipper å kjøpe julegaver.» Vi gir ikke hverandre julegaver i familien min (bortsett fra til barna, men i moderate mengder).

Vi velger å gi julegaver til barna fordi vi ønsker at de ikke skal føle seg altfor utenfor på skolen etter juleferien.

Rett og slett en pragmatisk tilnærming. Men samtidig er det viktig å fokusere på nettopp fellesskapet, også uten gavene, for det er ikke det materielle som er viktig. Det viktige er å for eksempel samles rundt middagsbordet, å være sammen med sine nære og kjære, å vise omsorg, også for de som ikke er i familien. Ikke bare i desember, men året rundt.

For mye oppstyr

Noen protesterer mot skolegudstjenester. Det er en gjenganger hver desember. På en måte kan jeg forstå protestene. Det er en gudstjeneste, den finner sted i kirken, et hellig rom. Det kan forstås som forkynnelse. Men samtidig synes jeg enkelte lager altfor mye oppstyr rundt dette. Kristendommen er en del av vår kulturarv. Våre grunnleggende verdier er både kristne og humanistiske, de er i stor grad allmenne.

Barn, ungdommer og til og med mange voksne vil ha godt av å se og lære om en annen jul enn den kommersielle julen vi møter i kjøpesentre og glanset reklame som daler ned i postkassene i disse tider.

Da tenker jeg at det er helt greit at ungene går i skolegudstjeneste. Vi gjorde det som barn. Vi ble ikke kristne av den grunn. Men vi lærte at julen er mer enn juletre, gaver og haugevis med ribbe.

Publisert i VG lørdag 15. desember 2012 

2012 til vurdering

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2012 annual report for this blog.

Her er et utdrag:

600 people reached the top of Mt. Everest in 2012. This blog got about 6 700 views in 2012. If every person who reached the top of Mt. Everest viewed this blog, it would have taken 11 years to get that many views.

Click here to see the complete report.

Må Gud ikkje bringe ei tid

Må Gud ikkje bringe ei tid kor du fyllast av sorg
at sorglaus søvn skal bli haram
også for deg
at gledene skal ta slutt
også for deg
at livet skal bli eit beisk beger
også for deg
Må sorgas fråvær fylle ditt hjarte
at rastlause blir igjen
at umåteleg smerte blir igjen
at din ungdom ikkje blir anna enn ein draum
Må din prakts hovmod vere verdt å sjå
i lange netter lengtar du etter ro
ditt augekast lengtar etter ein å dele sorga med
hausten lengtar lenge etter våren
ingen panne legger seg på din dørstokk
gleder deg med vørdnad
lovnaden du ikkje litar på litar på morgondagen
Må Gud ikkje bringe ei tid kor du minnast
hjarte som framleis fortapar seg i deg
dei augo som framleis ventar på deg.

Faiz Ahmed Faiz, gjendikta av Assad Nasir
Publisert i Mål og Makt nr 3 2012

USA – politikk på film

Juletid er som kjent filmtid. Mens tv-kanalene sender de samme filmene som hver jul, tradisjoner er tross alt viktig i juletider. Jeg har latt Alene Hjemme-filmene ligge i år, og i stedet sett to filmer om politikk og medier i USA.

Wag the Dog er en film fra 1997 med Dustin Hoffman og Robert De Niro i hovedrollene. Presidenten havner i en litt vanskelig situasjon, en begynnende skandale med seksuelle undertoner. Det er snart valg, og presidentens stab henter inn en medierådgiver, eller noe sånt, til å hjelpe i denne vanskelige situasjonen. Medierådgiveren, spilt av Robert De Niro, setter i gang en operasjon hvor USA går til krig mot Albania, bare på liksom. Og dermed er mediene avledet. Så enkelt var det.

Den andre filmen, All the president´s men handler om den velkjente Watergate-skandalen. Filmen kom i 1976 og har Dustin Hofman og Robert Redford i hovedrollene. De spiller journalistene som avslørte hvem som stod bak innbruddet i Watergate-bygningen. Begge filmene er interessante, hvis man er interessert i politikk og medier. Hvis ikke så kan de kanskje bli litt kjedelige.

Merket med , , , , , ,

Nyttårsforsetter 2013

Snart begynner vi på et nytt år. Et år hvor verden sikkert skal gå under, nok en gang. Kanskje til og med flere ganger. 2012 var det året jeg satte noen virkelige mål for hva jeg ville gjøre (ingen teite mål som å trene mer, spise sunnere, slutte å røyke og den slags). Og det har jo gått relativt bra i år, så jeg setter noen mål for det nye året også. Jeg setter opp fem mål, så kan dere komme med forslag til hva som skal være det sjette målet. Her har dere sjansen. Skriv inn forslag på kommentarer.

1. Mer nærhet og kos
2. Gi ut en bok
3. Lese flere bøker
4. Delta mer i samfunnsdebatten
5. Publisere flere kronikker og artikler (i andre medier enn bloggen)
6. Leve asketisk (i størst mulig grad kun kjøpe de aller nødvendigste ting)

Oppsummering nyttårsforsetter 2012

La oss nå oppsummere hvordan det har gått med årets nyttåretsforsetter før vi lager oss noen nye for 2013. For de av dere som ikke husker så godt, eller trenger litt hjelp med å aktivere de kognitive skjemaene (som meg) så var forsettene eller målene for 2012 som følger:

1. Mer kos (les: sex)
Begynte bra, men dabbet litt av etter hvert. Typisk.

2. Gi ut en skjønnlitterær bok
Ingen bok i år.

3. Lese flere bøker og skrive om dem
Har både lest og skrevet om bøker, så på dette punktet er jeg godt fornøyd.

4. Ta opp igjen interessen for fotografering (les: ta flere bilder)
Dette begynte også bra, men så dabbet det litt av etter hvert… helt til jeg skaffet meg Instagram sent i høst.

5. Utfordre egne og andres grenser (på flere nivå og plan eller hva man skal kalle det)
Dette var så upresist og pompøst formulert at jeg ikke lenger husker hva det betyr.

6. Ta utfordrende bilder av en desiperson
Jeg prøvde virkelig hardt å få til dette, men fant rett og slett ingen.

7. Delta mer i samfunnsdebatten (tåle å bli kalt litt av hvert for det må man visst)
Av alle punktene er jeg mest fornøyd med dette. Her har 2012 virkelig vært et godt år.

Skolegudstjeneste er ok (VG lørdag 15. desember 2012)
Ikke sint, bare litt skuffet
(VG fredag 5. oktober 2012)
Siste bønn for stillerom (VG tirsdag 2. oktober 2012)
Landeplagen (VG tirsdag 11. september 2012)
Demokrati lager seg ikke selv (VG mandag 3. september 2012)
Sjenerøst fraværsreglement (VG fredag 10. august 2012)
Mørke rasister (Dagbladet 3. juli 2012)
Blind tro (Dagbladet 27. juni 2012)
Seksuell dobbeltmoral (Dagbladet 22. juni 2012)
Oppdragelse og kultur (Dagbladet 12. juni 2012)
Patriarkens tid er omme (Dagbladet 6. juni 2012)
Intet er fredet (Dagbladet 3. juni 2012)
Hvorfor i helvete sendte du dattera di til Pakistan? (Dagbladet fredag 3. februar 2012)

8. Gå ut og treffe venner oftere
Ikke vært så veldig flink til dette.

9. Finne flere brevvenner og skrive flere brev
Litt vanskelig for det er ikke så mange som skriver brev i våre dager.

Dette var altså oppsummeringen for i år. Målene for 2013 kommer om noen dager. Følg med.

Adventskalender #24

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Ja, nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Nå er det jul igjen!

Og grauten koker!

Og grauten koker!

Og grauten koker!

Og grauten koker!

(Utdrag)

Arild Nyquist

Adventskalender #23

Din egen stemme

 

Din egen stemme

 

på lydbåndet,

det er

speilbildet

 

som forteller

at også du

hører til

 

i en steilalder.

 

 

Tor Ulven

Adventskalender #22

Asylsøkar

 

Ein diktars heimland

Er fredløysa

Ikkje ein gong

kropp og sinn bur saman

Dei skiftest

om det daglege overtaket

 

Liv Holtskog

 

 

Klar morgen

 

Synet av Naturen sløres

av språket, som en dugget rute –

jeg stryker to fingre

over ruten og ser, uten ord,

ut i den dagklare virkelighet.

 

Tove Lie

Adventskalender #21

Lengter du etter noe

 

måtte det være ei snøvidde

som gnir hele fjeset sitt

inn med soloppgang og dagslys.

 

 

Kolbein Falkeid

 

 

Drøm

 

Stjerneskudd farer over himmelen i kuldenatta,

kasta fra alle kanter

som never med lysgrus.

Nesten heime snur jeg med ett,

går et par skritt tilbake,

og finner igjen noe jeg ikke visste var borte.

 

Kjetil Gjessing