Det er mørkt, men nok av lyspærer og stearinlys til å varme det kaldeste av alle hjerter.
Det ser vi mange eksempler på i denne siste måned i kalenderåret.
Det er snart jul, og tradisjonen tro blir det litt diskusjon, blant annet om hva skolen skal og ikke skal gjøre i forbindelse med julefeiringen.
Kristendommen
Som lærer, muslim og nordmann har jeg gjort meg noen tanker rundt dette. Skolen er det vi kan kalle en normativ institusjon. I tillegg til den faglige opplæringen har skolen også en plikt og et ansvar for å fremme demokrati, nasjonal identitet og internasjonal bevissthet.
Skolen har også en oppfostrende funksjon. Likeverd, menneskerettigheter og frihet står sentralt i denne oppgaven.
I tillegg skal vi ikke legge skjul på at kristendommen er sterkt til stede i det vi kan kalle vår nasjonale kulturarv. Som muslim har jeg ingen problemer med å påstå og forfekte dette.
Julens budskap
Vårt samfunn bygger på kristne og humanistiske verdier, og disse skal vi ta vare på og videreformidle. Men denne videreformidlingen skal hverken praktiseres som eller forstås som forkynnelse. Som lærer tenker jeg at det er mitt ansvar å formidle julens budskap til elevene.
Det er mitt ansvar å formidle til elevene hvorfor vi feirer jul, og hva kristendommen og bibelen forteller om julen.
Tidligere har jeg undervist innvandrerungdom som har veldig kort botid i Norge. Flesteparten av dem hadde bodd ett eller to år i landet. I desember måned i fjor hadde vi et undervisningsopplegg om jul og julefeiring. Over halvparten av elevene var troende muslimer.
Vi lærte om den kristne julefeiringen. Vi leste juleevangeliet slik det står skrevet i Evangeliet etter Lukas i Det nye testamentet. Det var ingen som protesterte.
Kanskje fordi det ikke var forkynnelse, eller kanskje fordi det var jeg, med min pakistanske bakgrunn og min muslimske tro, som satte meg ned med dem og leste i bibelen. Jeg tror elevene lærte mye, både om den kristne julen, og om å vise åpenhet for andres tro. Og, for å si det litt flåsete, de lærte nok også at man ikke blir kristen av å lese bibelen.
Andre religioner
Alle ungdommer, etnisk norske eller ikke, bør lære om den kristne julefeiringen. Noe jeg tror mange gjør på skolene rundt omkring i landet. Da det var eid, også kjent som den muslimske «julefeiringen», så hadde vi et lignende undervisningsopplegg om den muslimske eid-feiringen.
Altså bør elevene lære om den kristne julen, men de bør også lære om høytider tilknyttet andre religioner.
Det handler blant annet om at elevene skal forberedes på den virkeligheten de møter og vil komme til å møte utenfor skolen. En virkelighet som ikke er homogen. Vi skal forberede elevene på at virkeligheten, samfunnet, er etnisk, religiøst og kulturelt mangfoldig.
Og denne virkeligheten kan best møtes med åpenhet, nysgjerrighet og gjensidig forståelse.
Av dette kommer respekten for hverandres tro og hverandres liv.
Vise omsorg
Selv feirer jeg ikke jul. I hvert fall ikke slik mange etniske nordmenn gjør. Vi baker pepperkaker, vi henger opp lys i vinduer og deltar på noen lunsjer og julebord. Men som en kollega sa her om dagen: «du er så heldig som slipper å kjøpe julegaver.» Vi gir ikke hverandre julegaver i familien min (bortsett fra til barna, men i moderate mengder).
Vi velger å gi julegaver til barna fordi vi ønsker at de ikke skal føle seg altfor utenfor på skolen etter juleferien.
Rett og slett en pragmatisk tilnærming. Men samtidig er det viktig å fokusere på nettopp fellesskapet, også uten gavene, for det er ikke det materielle som er viktig. Det viktige er å for eksempel samles rundt middagsbordet, å være sammen med sine nære og kjære, å vise omsorg, også for de som ikke er i familien. Ikke bare i desember, men året rundt.
For mye oppstyr
Noen protesterer mot skolegudstjenester. Det er en gjenganger hver desember. På en måte kan jeg forstå protestene. Det er en gudstjeneste, den finner sted i kirken, et hellig rom. Det kan forstås som forkynnelse. Men samtidig synes jeg enkelte lager altfor mye oppstyr rundt dette. Kristendommen er en del av vår kulturarv. Våre grunnleggende verdier er både kristne og humanistiske, de er i stor grad allmenne.
Barn, ungdommer og til og med mange voksne vil ha godt av å se og lære om en annen jul enn den kommersielle julen vi møter i kjøpesentre og glanset reklame som daler ned i postkassene i disse tider.
Da tenker jeg at det er helt greit at ungene går i skolegudstjeneste. Vi gjorde det som barn. Vi ble ikke kristne av den grunn. Men vi lærte at julen er mer enn juletre, gaver og haugevis med ribbe.
Publisert i VG lørdag 15. desember 2012
