Monthly Archives: november 2012
Finne deg der inne og hente deg ut
Finne deg der inne og hente deg ut
Lina Undrum Mariussen
Forlaget Oktober
I Finne deg der inne og hente deg ut møter vi to søstre. Vi møter livet. Ved elven, skogen. Vi går inn i mørke rom, og ut i åpne landskap. Vi går gjennom liv.
Språket er annerledes og levende. Fullt av bilder. Sanselige bilder som glir på tungen, som vokser ut av sidene i boken. Den overrasker. Boken som helhet, diktene, eller diktet, for det kan leses som ett stort dikt. Mulig det er en tendens i lyrikken, eller kanskje fordi det er lenge siden jeg har lest ny lyrikk, men det er den andre diktboken jeg leser som har en gjennomgående fortelling. De er på en måte ikke diktbøker lenger, de har blitt lyriske romaner. Vakre lyriske romaner. I hvert fall leser jeg Finne deg der inne og hente de ut slik.
Vil du ha en litterær opplevelse så leser du Finne der inne og hente deg ut av Lina Undrum Mariussen.
Foto: Finn Ståle Felberg
Hva skal du svare når fremtiden spør?
Hva skal du svare når fremtiden spør:
Hva gjorde du da uskyldig blod rant i elver?
Hva gjorde du da uskyldige barn ble drept?
Hva gjorde du da menneske drepte menneske,
hva gjorde du da menneske drev menneske
på flukt?
Skal du si at du stod opp mot urettferdigheten?
Skal du si at du ikke satt i ro?
Skal du si at du stilte deg ved den svakes side?
Skal du si at du forsvarte menneskeheten?
Hva skal du svare når fremtiden spør?
Hverdagens dempede pathos
Hjartemekanikk
Kristina L. Iversen
Samlaget 2011
Hjartemekanikk
Det er noe underlig med ”Hjartemekanikk”. Noe underlig nært, men samtidig noe underlig fjernt. Du blir tatt med inn i en hverdag som er som hverdager flest, men det er noe mer. Det bør det jo også være, for ellers er det formålsløst. Ellers så er det bare, og… ja, hva skal man med det.
Jeg forstår ikke alt. Men det er heller ikke meningen. Jeg tenker, og jeg tenker at ”Hjartemekanikk” er dempet. Språket er dempet, stort sett jevn, men også tidvis intens. Tempoet skifter, trykket skifter, og hverdagens dempede pathos følger oss, slik hjerteslagene kan være rolige i et øyeblikk, og intense i neste hvor to mennesker blir ett, i hvert fall i det øyeblikket…
Det er noe annerledes, uten at jeg konkret kan si hva, men det er der og det er spennende. Det gir meg lyst til å finne ut mer… og det er jo bra for en debutant.
Kristina Leganger Iversen
Damenes tale
La meg begynne med å si at jeg liker damer, på mer enn ett vis.
Og… til lettelse, eller skuffelse, alt ettersom, også medgi at metaforer eller similer av typen twistposer eller konfekt holder vi oss for gode til… Emilio Schubert, i følge wikipedia ubestridt mester i italiensk mote, skal visst ha sagt at mennene ikke lenger vet hva en dame er.
Så hva kan man si om damer? Hvis jeg ser tilbake på livet, så langt i hvert fall, så er det damene som har hatt størst påvirkning på meg. Både bestemor og mor er lærere, jeg visste allerede som 17-åring at jeg skulle bli lærer. Og siden jeg liker damer, er det kanskje ikke så rart… Flesteparten av mine lærere har vært kvinner…
De fleste som studerte nordisk med meg på blindern var damer, det har nok en sammenheng med at studiet er veldig tøft… på sosialantropologi var kjønnsbalansen heller ikke særlig balansert.
Jeg har jo både lært om, og møtt, mange sterke kvinner… som Ibsen-fanatiker og en som har en byste av dikteren på hjemmekontoret, må jeg jo nevne Ibsens kvinner. Nora (som var en modell av en virkelig kvinne i Danmark, men het selvfølgelig noe annet), Hedvig (som forresten Ibsens søster også het) og Hedda (som jeg ikke har noe tilleggsinformasjon om). Han, Ibsen, var nok glad i damer og Bjørnson ville sikkert ikke henge etter, noe han på ingen måte gjorde og kan vel trygt kalles jentefut, eller skjørtejeger om noen foretrekker den betegnelsen, dog Karoline klarte å tøyle ham.
Kvinnene i litteraturen har sine modeller i virkeligheten. Jeg omgås dem daglig. For eksempel deler jeg kontor med fire flotte damer som jeg lærer noe av hver eneste dag. Og skuta vår, hvis man kan kalle Mailand det, hadde ikke gått noen steder uten damene. Det bør egentlig være åpenbart for alle…
Dette ble kanskje ikke så morsomt, men hyllest er ingen spøk… og for å avslutte med Ibsen og hva han har sagt om mannen: Han var for sterk. Der stod kvinder bag ham.
fremført på julebordet til Mailand vgs 9. november 2012
Hvem er fremmed her?
Fremmed er en bok om frykt for det ukjente. Redsel for det som er annerledes. Forfatterne Bendik, Kaia og Trond Brænne har sammen med Per Dybvig laget en varm og viktig bok om fremmedfrykt. Dette er en bok som bør finne sin plass i alle norske hjem.
