Monthly Archives: oktober 2012

Jeg sier bare Vivaldi

Noen ganger kommer det bøker som man bare vil holde tett inntil seg. Som man bare vi holde i hendene, aldri gi slipp på. Vivaldi av Helge Torvund og Mari Kanstad Johnsen er en slik bok.

Vivaldi er en bildebok om Tyra som har det vanskelig på skolen. Hun blir mobbet av de andre. Men hun får en katt som hun kaller Vivaldi. Tyra har også en bestemor. De hører på Vivaldi. De lytter til de fire årstidene.

Dette er ingen bok. Det er et kunstverk. Johnsens bilder og Torvunds ord er sammen kanskje noe av det beste innen litteratur og billedkunst. Noe av det vakreste jeg har lest på lenge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Helge Torvund og Marit Kanstad Johnsen

Magikon forlag

Snjór

I dag falt den første snøen i Oslo. Og det er en naturlov at da blir det kaos. På nett leste jeg at hundrevis av folk trengte hjelp. At folk til og med kjørte på sommerdekk (de burde bli fratatt førerkortet på livstid). På en slik dag syntes jeg det passet med følgende lekse
Ordet snø kommer av norrønt snjór (substantiv) snjóva (verb), kan defineres som nedbør i form av iskrystaller. Snø kan føre til glatt føre, eg. samme ord som (ty.) «glad», på norrønt glaðr som betyr strålende, men det er nok en del som ikke er så strålende glade for å ha kommet ut på glatt føre grunnet snøfallet i dag.

 

 

#59

#58

Do-reklamen «I <3 Water"

Scannet fra a-magasinet fredag 29. september 2012

Det er ikke hverdagkost å se avertissementer for vanklosetter. Men her forleden, fredag 29. september for å være helt konkret, så kunne man se denne annonsen i A-magasinet. Den er annerledes. Og morsom. Man vil bli lagt merke til, og det kan man si at anonnsøren oppnår. Ikke minst nå som jeg så å si gir bort gratis reklameplass her på bloggen.

Merket med ,

Ikke sint, bare litt skuffet

Mandag morgen. Aftenposten, kulturbilaget. Abid Raja har skrevet kronikk om ”muslimsk tankegang”. Raja skriver om sin oppvekst omgitt av hat mot USA, mot jøder, mot homofile. At han var fylt med antipatier mot USA, jøder og homofile langt inn i sine studier. Derfra generaliserer han til ”Dette fordi det er slik oppveksten til muslimske gutter flest er”.

Utover dagen tar det av på Twitter. Folk reagerer på kronikken. Noen positivt, noen litt mer tilbakeholdne i hyllesten, blant annet på grunn av generaliseringen. Raja skriver at gutter blir innprentet med hatet mot amerikanere, jøder og homofile, at ”Dette kommer inn med morsmelken, især til guttebarn”. Igjen, en generalisering.

Riktignok sier Raja i et intervju i Aftenposten på nett at han selvfølgelig ikke mener at alle muslimer indoktrinerer sine barn eller at de blir terrorister. Men deler av kronikken hans kan leses slik, og det er veldig uheldig.

Innholdet i kronikken er viktig, og i aller høyeste grad noe vi bør sette søkelys på. Men fremstillingen blir altfor ensidig, altfor polemisk. I tillegg gis det inntrykk av at Raja er den eneste som tør å snakke om dette. Det er han ikke. Flere har tatt opp dette tidligere, meg selv inkludert, senest i Dagbladet i juni i år.

Jeg blir litt skuffet. Fordi Raja er en erfaren debattant og skribent. Han er ofte dyktig. Jeg forventer at han kan formulere seg mer nyansert enn det jeg fikk lese denne mandag morgen. Slike generaliseringer er ikke bra for debatten, det bringer ikke debatten videre. Noen skulle ha reagert; noen skulle ha sagt til Raja at her generaliserer du, dette må du skrive om.

Mandag kveld. Noen debatterer fortsatt på Twitter. Det er siste episode av Folkeopplysningen på NRK. Psykolog Jan-Ole Hesselberg forklarer fenomenet ”confirmation bias” for det norske folk. Det er et psykologisk fenomen som gjør at vi vektlegger informasjon forskjellig. Informasjon som støtter våre synspunkt eller meninger vektlegger vi mer enn informasjon som ikke støtter våre synspunkt. Hvis jeg mener at muslimer indoktrinerer ungene sine til å hate amerikanere, jøder og homofile, og så leser at Abid Raja skriver dette i Aftenposten, vil jeg bli styrket i troen på at alle muslimer indoktrinerer ungene sine til å hate. Hadde jeg fått presentert noe mer nyansert, kunne jeg kanskje ha tenkt annerledes.

Det er mer enn nok av folk som er ensidige og polemiske i debattene. Vi trenger mer nyansering, bredere synsfelt. Og nettopp det forventer jeg av både Raja og Aftenposten.

Publisert i VG fredag 5. oktober 2012

Merket med , , , ,

Takketale til bestefar!

Farfar fyller 80 år i dag. Bortimot halve livet har han tilbragt i Norge. Jeg skrev en takketale til ham i 2008. I dag passer det å publisere det på nytt. Gratulerer med dagen abbaji.

 

Nå skal jeg holde en tale,
men ikke for de tykke og de smale,
ei heller til loffen.

En takketale til bestefar.

Takk bestefar, takk for at du på 1970-tallet valgte å komme hit til Norge. Og at du senere bestemte deg for å bli her, og også hente din familie hit. Slik at jeg fikk komme trygt til verden på et norsk sykehus. Jeg fikk vokse opp i Groruddalen i Oslo, som slettes ikke er så ille som folk skal ha det til. Jeg fikk vokse opp med både lek og læring i en av de mange grønne lunger som finnes i Groruddalen.

Takk bestefar, takk for at du valgte Norge, slik at jeg fikk gå i barnehage. Slik at jeg fikk gå på skolen, gratis attpåtil. Slik at jeg fikk lære om fugl og fisk, om løver og leoparder. Slik at jeg fikk lære mattematikk, selv om jeg aldri ble noe god i det. Slik at jeg fikk lære.

Takk, slik at jeg nå får studere på universitetet uten at det koster så veldig mye. At jeg har muligheten til å ta høyere utdanning, tilegne meg kunnskap, selv om lommeboken ikke er blant de tykkeste.

Takk for at du valgte Norge, slik at jeg har rett til å tro på hva jeg vil. Slik at jeg har rett til å si hva jeg mener, og fortelle til myndighetene hva jeg mener, uten å risikere liv og helse. Slik at jeg kan gå i demonstrasjonstog uten å bli skutt på. Slik at jeg kan organisere meg, uten å bli overvåket.

Og skulle jeg bli syk så vet jeg at jeg får hjelp. Jeg vil ikke bli nektet behandling på sykehuset fordi jeg ikke kan betale flere hundre tusen. Jeg vil ikke bli satt ut på gata for å dø. Forhåpentligvis. Jeg skal ikke skryte alt langt opp i skyene, men det aller meste er godt i Norge. Veldig godt.

Jeg vet at når jeg blir gammel vil jeg få hjelp. Jeg vet at jeg vil få pensjonen min, at jeg vil ha et sted å bo. Jeg vet at mine barn og barnebarn vil få den samme muligheten til å ta en utdannelse, til å føle seg trygg og til å skape seg et godt liv.

Så, bestefar, tusen hjertelig takk skal du ha for at du valgte Norge. Tusen hjertelig takk.

Publisert i Utrop nr. 10 2008
http://www.utrop.no

Siste bønn for stillerom

Hvorfor blir det så mye rabalder rundt at en skole i Oslo vil lage et stillerom til elevene?

Det korte svaret er at noen kalte det bønnerom, og la til at det var et ønske fra noen muslimske elever. Det er nok til at mediene lager oppslag på oppslag hvor folk som er for og folk som er mot kan ytre sitt standpunkt, enten de er indignerte, sinte eller entusiastiske. Det viser hvor lett det er å forlede mediene. Men hvis skolen selv kalte dette rommet for et bønnerom, så var det dumt og lite gjennomtenkt.

Skole er et sted for læring. Et sted for å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter til å klare seg i samfunnet. I det moderne Norge er det å omgås hverandre, også med ulik religiøs bakgrunn, en selvfølgelig del av hva man skal lære. Fredelig sameksistens forutsetter forståelse og toleranse for hverandres tro og religiøse praksis, så lenge det ikke skader eller hemmer andre borgere. Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard, har i disse dager indirekte signalisert at det ikke er så viktig. Man kan strekke seg så langt som å si at Ødegaard med sin beslutning om forbud mot ”bønnerom” kan bidra til stigmatisering av en minoritet. Det er ytterst uheldig. Det er et uttrykk for at makthavere ikke har tatt innover seg at vårt samfunn har blitt flerreligiøst, og at unødvendig polemisering ikke legger forholdene til rette for fredelig sameksistens.

Skolen skal være en sekulær institusjon. Det betyr at religiøs forkynnelse ikke hører hjemme i skolen. Opprettelse av bønnerom kan tolkes som et sted hvor religiøs forkynnelse kan finne sted, derfor skal ikke bønnerom være tillatt. Og nettopp derfor mener jeg at man ikke skal tillate bønnerom. Verken for muslimer, kristne eller andre. Men et stillerom eller hvilerom er noe annet enn et bønnerom. En skoledag kan være hektisk. Man kan bli sliten og føle et behov for å sitte stille for seg selv, puste ut. Et stillerom kan være et slikt sted for noen elever, også for de som ønsker å be. Men det blir ikke bønnerom av den grunn. Skolene bør ha muligheten til å opprette stillerom hvis de ønsker det. Men det må skje under noen forutsetninger.

Først og fremst må det være et rom alle elever kan bruke, uten unntak. Deretter må det ikke være noen sakrale gjenstander eller religiøse symboler i form av bilder, tegn eller noe annet i rommet, også dette uten unntak. Og sist, men ikke minst, elevene skal ikke bruke rommet som oppholdsrom når de egentlig skal ha undervisning. Det er viktig å gi et klart signal om at det er skoleledelsen som bestemmer hva skolebygget skal brukes til, innenfor gitte rammer selvsagt, og det gjelder også et eventuelt stillerom.

Samtidig er det viktig at den muslimske delen av befolkningen tar innover seg at man  ikke kan kreve tilrettelegging til både det ene og det andre. Her kommer Islamsk Råd Norge ofte uheldig ut. For eksempel når man krever stillerom, og begrunner det med at det er en menneskerett å få et sted å be. Norsk senter for menneskerettigheter har avvist at det er et brudd på menneskerettigheter å ikke få et sted å be. Vi muslimer må forstå at vi ikke bor i et muslimsk land eller stat, og at det ikke er den norske staten som alltid skal legge til rette for eller tilpasse seg slik at muslimer eller andre religiøse minoriteter skal få utøve sin religion i andre sammenhenger enn den private. Man kan for eksempel ikke kreve å få forlate undervisningen for å be. Akkurat som man ikke kan kreve å få fri på en religiøs høytid.

Vi må alle forstå, religiøse og ikke-religiøse, at man ikke kan sitte på hver sin fjelltopp og forvente at den andre skal forstå en, og at man skal få det som man vil. Vi muslimer må forstå at man ikke kan kreve og kreve fordi man er muslim. Og når man ikke får det som man vil så går man altfor ofte i offerrollen hvor Norge og Vesten inngår i en konspirasjon mot muslimer, slik religionshistoriker Torkel Brekke nylig påpekte i en kronikk.

Dette er det nye Norge. Vi kommer ikke utenom. Det avgjørende blir hvordan vi møter det. Hvordan makthaverne møter det, men også hvordan minoritetene møter det. Hele denne fadesen med stillerom, eller bønnerom, kunne ha vært håndtert på en bedre, mer fornuftig og mer fruktbar måte. Det første man må gjøre da er å slutte å snakke til hverandre, komme ned fra sin fjelltopp og snakke med hverandre.
Publisert i VG tirsdag 2. oktober 2012

Biografier for de helt unge

«Hvem var»-serien er utgitt av Schibsted forlag på norsk. Dette er bøker beregnet på de helt unge, kanskje i 7-8-9-årsalderen. Enkelt språk, enkel fremstilling. Mer en hyllest enn realistisk fremstilling av hvordan livet til kjente og kjære folk var. Den o Einstein og Darwin var best, for i de to bøkene får man i hvert fall vite litt om hva de arbeidet med, og ikke minst hvilke bidrag de har gitt til vitenskapen.

Bøkene er helt greie for barn, men lite som appellerer til voksne.

 

 

Merket med , , , , ,