Home

Vi kan ikke ta demokratiet for gitt, og vi kan ikke ta den demokratiske tankegangen for gitt. Ingen av delene kommer av seg selv, og stadig nye generasjoner må overbevises om verdien av demokratiet, og som må lære å tenke demokratisk.

Vi som samfunn har et ansvar for at nye generasjoner får oppseding i demokratisk tankegang. Det forutsetter en viss dannelse hos oss alle. Noen av oss har et større og mer konkret ansvar i denne henseende. Skolen, både grunnskole og den videregående opplæringa, har fått et stort ansvar på vegne av hele samfunnet. I læreplanen for samfunnsfag står det svart på hvitt at formålet er å medvirke til forståelse av og oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og likestilling, og til aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse. Hver eneste samfunnsfaglærer i landet har fått et særskilt ansvar for å få til dette. Men det fristiller ikke alle andre samfunnsborgere fra å bidra. Det samme ansvaret faller på alle, selv om det ikke opplest og vedtatt.

Samfunnsfagene har muligens kommet litt i bakleksa. Det er i dag, og har vært en stund, et stort fokus på at vi har behov for realister. Og det har vi nok. Vi må jo selvsagt ha ingeniører nok til å få opp all oljen fra norsk sokkel. Og vi trenger matematikere, fysikere og kjemikere. Men i denne frenetiske jakten på realister må vi ikke glemme samfunnsviterene. Og samfunnsviterene må ikke glemme seg selv.

Samfunnsfag som skolefag er selvsagt normativt. Det er visse verdier vi som samfunn har pekt ut som riktige og viktige. Demokrati er et av dem. Toleranse for ulikheter et annet. Samtidig er et av formålene i faget å lære elevene og studentene å tenke selvstendig. Å resonnere og diskutere. Å være uenige og respektere hverandre for det. Vi skal lære elevene hvordan de skal tenke. Det er ingen lett jobb.

Verdiene vårt samfunn bygger på har sin basis i samfunnsvitenskapene. Dette har ikke samfunnsviterene klart å kommunisere godt nok. Vi har ikke klart å kommunisere viktigheten av våre fag, hvilken betydning det har hatt for samfunnet, og ikke minst, hvilken betydning det har for fremtiden. Det er vårt viktigste våpen mot ekstremisme.

Uten samfunnsfagene vil ekstremismen øke. Evnen til å resonnere og diskutere vil svekkes. Samfunnsfagene lærer oss at det ikke finnes enkle svar på vanskelige spørsmål. At det ikke finnes ett riktig svar vi kan sette to streker under. Men for å kunne tenke slik trenger vi å lære den samfunnsvitenskapelige tenkemåten. Det er nemlig ikke høyere utdanning i seg selv som gir demokratisk sinnelag og evnen til å resonnere. Man kan ta Pakistan som eksempel. Et land hvor de aller fleste vil bli leger eller ingeniører. Da velger de bort samfunnsfag allerede på ungdomsskolen. Den samfunnsfaglige kompetansen er svært lav. Det fører til at man tenker mer kategorisk. At man har større tilbøyelighet til å dra logiske kortslutninger som for eksempel A er kriminell, A er også svart, ergo er alle svarte kriminelle. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på den slags her i landet heller. Men det blir ekstremt farlig hvis det brer seg og ignoransen blir tendensen.

Samfunnsvitenskapene må komme på offensiven igjen. For det er godt mulig vi ikke klarer oss uten realistene, men vi klarer oss i hvert fall ikke uten samfunnsviterene.

Publisert i VG mandag 3. september 2012

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s