Home

Oslo kommune ønsker å innføre en fraværsgrense på 15 prosent i videregående skole. Det synes jeg er veldig sjenerøst av Oslo kommune.

Vi bør ha nulltoleranse mot ugyldig fravær. Vi bør kommunisere tydelig og klart at skulk er uakseptabelt, uansett om det er en time eller 15%. Ved første tilfelle av skult bør eleven få en advarsel, ved andre tilfelle bør foreldrene bli innkalt til møte. På denne måten vil det være meget klart overfor eleven hva skolens holdning vedrørende ugyldig fravær er, og foreldre blir koblet inn umiddelbart slik at man sammen kan sørge for at det ikke blir en uvane eller skulkekultur. Og så må man på et eller annet punkt sette en grense. Hvor man skal sette den grensen er jeg ikke sikker på. Men i dag finnes det ingen slik grense. Det er så å si umulig å miste skoleplassen grunnet fravær, i hvert fall i praksis, etter hva jeg har erfart etter mine knappe tre år i Osloskolen

Signaler
Jeg tror ikke det finnes en rask løsning på det høye fraværet. Det vil ikke bli bedre over natten, uansett hvor sterkt vi ønsker det. Det viktige er hvilke signaler vi sender ut. Hvilke forventninger vi har og hvilke krav vi stiller. Fraværproblematikken er komplekst og fasettert. Det kan ikke forklares med enkle årsakssammenhenger. Derfor er det også viktig at vi ikke kun gir oss hen til adhocløsninger, men også ser på den store sammenhengen.

Jeg synes det er veldig sjenerøst av Oslo kommune å ville sette en fraværsgrense på 15 prosent. Man sier da at det er greit å være borte fra 15 prosent av undervisningen. Det kommer ikke frem hvilke type fravær denne grensen skal gjelde. Det kommer heller ikke frem om det skal gjelde i hvert fag for seg eller samlet. Og hva vil skje hvis eleven overstiger grensen som blir satt? Det er mange spørsmål som må besvares før dette eventuelt kan iverksettes. Har man virkelig tenkt igjennom hva man foreslår her?

Det må være en klar forventning om at eleven skal være tilstede og delta aktivt i undervisningen. Denne forventningen er uttrykt i opplæringsloven. Samtidig skal eleven ha en vurdering, og denne skal kun baseres på prestasjoner. Noe som er rett og rimelig. Noen elever spekulerer i dette og er tilstede i vurderingssituasjonene, men ikke undervisningen, andre igjen dukker bevisst ikke opp på prøver for så å komme i etterkant og be om en ny vurderingssituasjon. Lærerne har et press på seg for å lage nye vurderingssituasjoner for hvis eleven ikke består og fullfører så får ikke skolen penger. Slik er finansieringsmodellen, i Oslo i hvert fall. Man sender ut ulike signaler i hytt og pine, noen ganger også motstridende. Man har forventninger og krav, men klarer ikke å følge med klare konsekvenser og resultatet blir en udefinerbar suppe av ymse ingredienser.

Sette grenser
Altså, jeg har ingen tro på at en grense på 15% vil gjøre ting bedre. Man må sette klarere grenser, forventninger og krav. I tillegg må det følge tydelige konsekvenser. Og all ugyldig fravær bør være uakseptabelt. Man kan ikke gjøre en halvgod jobb og forvente et fullgodt resultat.

Publisert i VG fredag 10. august 2012

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s