Home

Jeg har tidligere skrevet om mine observasjoner på danskebåten. For en ukes tid siden leste jeg Når en mann parkerer hjertet sitt og griner av Jon Ewo. Den er utgitt i 1997. Boken handler om Kriss, eller Kristoffer som han egentlig heter. Kriss er 17 år, ihuga motorsyklist og opplever noe som tvinger han ut på veien og vekk fra alle for å tenke igjennom ting.

Men tilbake til det jeg begynte med. Kriss drar også på danskebåten og beskriver det som følger:

Jeg vet ikke om du har vært på danskebåten noengang. Du må antakelig være nordmann for å skjønne at det er moro. For egentlig er vel hele opplegget ganske teit. Jeg mener, her sitter det altså noen hundre bleike, stive frysepinner av noen nordboere som skal ta båten ut i «den store verden». (For en nordmann betyr det Køben!) Ikke lenge etter at båten har lagt fra kai i Oslo løsner alle hemningene som disse nordboerne har. Og dermed blir båten omgjort til det reineste sirkus hvor det kjøres fester på hver lugar. Der folk spyr og knuller og eter og drikker og spiller på enarma banditter i en eneste stor mølje. Dagen etter våkner alle med skikkelig bakhue og dårlig ånde. Så strener dem ut i storbyen for å kjøpe billig flesk, røde danskepølser og dansk øl. Hjem igjen har du den samme rulla og så kommer vi hjem og skikkelig sammen idet vi stiger i land. (side 52).

 

 

 

 

Advertisements

2 thoughts on “Danskebåten i litteraturen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s