Home

Hvilke bøker leser man? Og hvordan finner man dem? Ofte er det kanskje noen (få) samtidige forfattere som blir lest av de store massene. Som det blir skrevet mye om, som er med i koselige tv-programmer og slikt. Og så er det de gamle som man alltid har lest, og som det forventes at en skal ha lest. I hvert fall hvis man er fra et såkalt møblert hjem. Det er nemlig bare de intellektuelle som har møbler forstår de.

Så kan det nok hende at man tilfeldigvis kommer over en bok eller flere som viser seg å være fantastiske, og som man føler blir skjellsettende. Det finnes jo så mange bøker i verden at det fint kan la seg gjøre for alle og enhver, mange ganger.

Jeg fant tilfeldigvis ut om Thoreaus Sivil ulydighet da jeg fikk et elektronisk nyhetsbrev fra en bokhandel. Vanligvis kaster jeg et raskt blikk på det (klisjevarsel) før jeg sletter det, men denne dagen leste jeg gjennom e-posten. Husker ikke hvorfor, men jeg gjorde nå det, og der var det et bilde av bokomslaget etterfulgt av en kort tekst om boken. Jeg kjente ikke til Thoreau fra før, jeg er nemlig ikke fra et såkalt møblert hjem, vi hadde nesten ikke bøker hvis jeg husker rett.

Thoreau var fra USA. Faren hans jobbet på fabrikk. Thoreau fikk utdanning, jobbet som lærer og landmåler. Han hadde omgang i en intellektuell krets som utviklet transcendentalismen, og de var aktive samfunnsdebattanter. Han regnes som blant de fremste tenkere fra USA. Mest kjent for Civil Disobediance (1849) og Walden (1854).

Sivil ulydighet og andre politiske tekster kom ut på norsk i fjor, altså 2011, på Pax forlag. Tekstene i boken er oversatt av Kurt Narvesen, og det er bare å ta av seg hatten for oversetteren, for han har gjort en fantastisk jobb. Intet mindre. Boken består av tre tekster.

  1. Den moderne tids kommersielle ånd (1837)
  2. Sivil ulydighet (1849)
  3. Livet uten prinsipper (1863)

Sivil ulydighet kan sies å være hovedteksten. Det fremgår også av tittelen på boken. Alle tre tekster er viktige og gode, men Sivil ulydighet er nok den viktigste, også i ettertiden.

Det som fascinerer meg ved Thoreau er at han legger ingenting imellom. Han er direkte, og språket er friskt. Han er en polemiker av rang, og jeg tror ikke jeg har lest noe slikt før. Bare se på disse utdragene:

La mennesker, i tråd med sin natur, dyrke moralske følelser, og føre mandige og uavhengige liv; la dem gjøre rikdommer til midler og ikke mål for vår eksistens, og vi vil slippe å høre mer om den kommersielle. Havet vil ikke slutte å bevege seg, jorden vil være så grønn som noen gang, og luften like ren. (side 11).

For hvert anstendig menneske finnes det nihundre og niognitti som påberoper seg anstendighet. (side 24).

Hvis det fantes et menneske som levde helt uten å bruke penger, ville selv staten nøle med å kreve inn penger fra ham. Men den rike – ikke for å gjøre en støtende sammenligning – er alltid kjøpt og betalt av den institusjonen som gjør ham rik. (side 34).

Jeg innså at staten var gått fra vettet, at den dertil var like påholden som en peppermø med sin samling sølvskjeer, og at den ikke klarte å skille venn fra fiende; og dermed mistet jeg den siste rest av respekt for staten, og følte bare medynk med den. (Side 38).

Vi elsker veltalenheten for den egen skyld, ikke for den sannhet den måtte gi uttrykk for, og ei heller for den heltedåd den måtte inspirere til. (Side 51).

Advertisements

2 thoughts on “Om Henry D. Thoreau og Sivil ulydighet og andre politiske tekster

  1. Man begynner å lure på om vi er i en kulturell stagnasjon… Tenker på Antonio Gramsci og det han skrev for maange år siden og som er aktuelt i dag. Ha var forresten fra Sardinia

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s