Home

Det er der faren ligger. Ikke at folk tror, men at folk tror blindt.

DEBATTINNLEGG
Assad Nasir

Lærer og skribent

27.06.2012, kl. 14:02
Det er vanskeligå forklare hvorfor mennesket er religiøst. Man kan si at det er for å skape orden i en kompleks og uoversiktlig verden. Eller for å gi et slags svar på hvor vi kommer fra, hva vi gjør her og hvor vi skal etterpå. Men det er vanskelig å forklare inngående, helhetlig og grundig nok hvorfor mennesket tror. Det skal jeg heller ikke gjøre et forsøk på her.Men man kan også tro for mye, for å si det litt enkelt. Man kan kalle det for bokstavtro eller at man har et dogmatisk forhold til tro. Man blir fanget av troen, og det er potensielt farlig for både mennesket og for samfunnet. Når troen tar overhånd forsvinner fornuften, og den kritiske sans glimrer med sitt fravær. I sin ytterste konsekvens fører det til stagnasjon, og en gradvis forvitring av samfunnet.Norsk-pakistanere flest er muslimer. Og de aller fleste er født som muslimer. Oppdratt som muslimer, sendt i koranskole, har lest bønn i oppveksten, og feiret de religiøse høytidene. Mens samtidig er kunnskapene om religionen overraskende lave. Bønn fem ganger om dagen, faste under ramadan, almisser og pilegrimsferd. Det vet de aller fleste, men spør du noen om de forstår hva de leser i koranen så vil de fleste svare nei. Det er tradisjon for at koranen leses på originalspråket, arabisk, et språk det ikke er vanlig å kunne i Pakistan og heller ikke blant norskpakistanere. Altså er det imamen (hvis man går i moské) som er den autoriteten som forteller deg hva som er riktig og galt (fra et religiøst perspektiv).

På den andre siden har man de man kan kalle nyfrelste. De er ofte unge i utdanning, som har funnet troen på nytt igjen. De tilegner seg kunnskaper om religionen og kan mye. Men de religiøse dogmene er like sterkt til stede hos begge gruppene. Og det er der faren ligger. Ikke at folk tror, men at folk tror blindt.

Det er etter hvert et sterkt behov for en slags reformasjon av islam. Man må frigjøre seg fra dogmene. Og man må slutte å bli personlig krenket hver gang noen kritiserer islam. De fleste husker sikkert karikaturtegningene. Muslimer verden over var i harnisk over at noen dansker hadde tegnet profeten lite flatterende. Også i Norge var det demonstrasjoner. Sinte unge menn var avbildet i avisene. De var og er fanget av dogmene. De har mistet evnen til å tenke selv rundt religiøse spørsmål. Selv ble jeg spurt av etniske nordmenn hva jeg syntes om tegningene. Jeg sa, til deres store overraskelse, at det ikke brydde meg noe særlig. Det var en forventning om at jeg skulle bli sint. De hadde et bilde av muslim som korresponderte med den sinte unge mannen i avisen og på TV. Et medieskapt bilde som har en viss rot i virkeligheten, men som langt ifra viser hele bildet.

Nå gjelder ikke dette norskpakistanere spesielt. Dette er noe som alle muslimer må ta i et tak og gjøre noe med. Det er ikke alle som er fanget i dogmenes klør. Noen av oss har vår kritiske sans i behold og evner å tenke selv.

En sufipoet, tilhørende den mystiske tradisjonen sufisme i islam, har beskrevet menneskenes forhold til religionen slik:

Du går i tempel og moské,

men du har aldri gått i deg selv.

Du slåss mot djevelen mennesket,

men du har aldri slåss mot ditt eget sinn.

Knus moskeer, knus templer, knus det du kan,

men knus aldri noens hjerte, for i

hjertene finner du Gud.

Folk! Hva byr det dere? Det er mellom meg og min Gud.

Publisert i Dagbladet 27. juni 2012
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s