Tidvis veldig god

Kritikarboka
Om litteratur, journalistikk og kvalitet
Atle Christiansen
Fagbokforlaget 2010

Det er underlig å skulle skrive en kritikk om en bok om litteraturkritikk. Oppskriften, om man kan kalle det det, finnes i boken som nå skal under pennen til denne kritikeren, om man kan kalle seg det. Men en ting er sikkert, at undertegnede nå må vurdere hele sitt virke som kritiker. Jeg har ikke drevet med kritikerarbeid veldig lenge, og jeg kan vel ikke kalle mitt arbeid innenfor feltet for profesjonelt på noen måte. Primært har jeg vært opptatt av å formidle til andre hva jeg synes om bøker jeg leser. I det ligger det selvfølgelig at jeg vurderer det jeg leser. Denne vurderingen er selvfølgelig subjektiv. Det er hva JEG synes om boken. Andre kan med rette være uenige. Jeg har ikke alltid vært like bevisst kvalitetskriteriene når jeg har skrevet om bøker tidligere. Så nå, etter å ha lest Christiansen, har jeg bestemt meg for å skjerpe meg. Mest av alt fordi jeg vil yte litteraturen rettferdighet. Jeg tror det heter seg at man tukter den man elsker.

Kritikarboka er en veldig praktisk bok. Den handler ikke om litteraturteorier av ymse slag. Men den bærer likevel preg av å være skrevet av en med lang erfaring som kritiker. En som kan det han skriver om, og det viktigste av alt, en som har tenkt over, reflekter over det han driver med.

Et kvalitetskriterium er om boken står seg over tid. Det vil si om den tåler å bli lest flere ganger. En annen måte å si det på er om boken får leseren til å stoppe og tenke over innholdet. Deler av denne boken gjør det. Særlig de delen hvor Christiansen tar for seg kvalitet og bokmelderens rolle, og prøver å diskutere, definere og klargjøre det for leseren. Akkurat den delen vil tåle å bli lest flere. Resten har gått litt i glemmeboken allerede.

#48

#47

En praktfull og vakker bok i både utseendet og innhold

Hafez
I vinens speil 100 utvalgte dikt
Mahsa Vahdat og Erik Hillestad
Forlaget Press 2010

Hafez, eller Khajeh Shamsoddin Mohammad Hafez Shirazi som er hans egentlige navn, var ukjent for meg før jeg leste denne boken. Men den litterære retning og sjanger er jeg godt kjent med. Hovedsjangeren som Hafez skriver i kalles ghazal. Jeg har tidligere skrevet veldig kort om denne formen.

Boken innledes med en kort innføring i den litteraturen man er på vei inn i. Vi får også vite litt mer om dikteren og hans samtid. Noe som er viktig for å kunne se dybden og den tolkningsmessige flerfoldigheten som finnes i diktene. En del referanser vil være ukjente for den alminnelige leser, og er derfor forklart i margen utover i boken. Et godt pedagogisk grep for å gjøre teksten mer tilgjengelig. Ved siden av det litterære vil leseren også få et innblikk i den visuelle kunsten i Iran fra perioden 1400-1600-tallet.

I vinens speil 100 utvalgte dikt består av, slik tittelen sier, 100 dikt, og hvor vinen spiller en rolle i alle diktene. Hafez kan, slik jeg leser ham, sies å tilhøre sufismeretningen innen islam. Sufisme er en mysterietradisjon innen islam med egne varianter av tro og praksis. Dette kommer til uttrykk i diktene til Hafez, men slik det også skrives i innledningen så var han samtidig kritisk til en del av sufiene i sin samtid, noe som også kommer til uttrykk i diktene.

Å oversette dikt fra et språk til et annet er vanskelig, om ikke umulig. Jeg heller mest mot det siste. Språklige nyanser er vanskelig å oversette, og derfor er jeg sterkt i mot å kalle det for oversettelse. Det blir gjort på tittelbladet i denne boken, og man kan sikkert kalle det flisespikkeri, men jeg vil heller kalle det gjendikting.

Så, for å gi leserne et inntrykk av diktene har jeg plukket ut noen strofer fra forskjellige dikt som på en eller annen måte virket tiltalende på meg.

 

Gjenforening med deg er mitt mål både i moskeen og på skjenkestedet
Bortsett fra dette har jeg ingen ønsker, Gud er mitt vitne

 

Jeg er ikke den eneste som har tråkket utenfor den rette sti
Også min far tapte evighetens Paradis

*far viser til Adam

 

Hvis fredagsbønnens imam spør etter meg,
fortell ham da nyheten om at Hafez gjorde sin renselse med vin

 

Hafez! Kyss aldri noe annet enn den elskedes lepper og vinbegeret,
for det er galt å kysse hånden til dem som selger fromhet

*å kysse hånden til en imam eller muslimsk lærd når man møter vedkommende er en praksis blant noen muslimer som tegn på respekt og hengivelse.

 

 

#46

#45

Kader Abdolah: Sendebudet Muhammad

Tittelen på dette innlegget kunne også ha vært «Mennesket Muhammad».

BOK
Kader Abdolah
Sendebudet Muhammad
Gyldendal 2010

Abdolah tegner et bilde av mennesket Muhammad som fikk åpenbaringene fra Allah, om mennesket Muhammad som grunnla Islam. Han, Abdolah altså, forteller historien om hvordan det hele begynte, og hvordan alt gikk til den første tiden, frem til Muhammads død.

Dette er en fabelaktig fortalt fortelling. Strukturen og språket kunne ikke vært annerledes. Forfatteren viser sin overlegenhet både teknisk og litterært.

Samtidig. Dette er ikke en roman. Det er heller ikke en biografi. Men uanasett hvilken bås man plasserer boken i, så sier forfatteren følgende før historien tar til:

Selv om fortellingene og hendelsene i Sendebudet er basert på historiske fakta, er det mulig å lese alt ifølge litteraturens lover.

Forfatteren overlater til leseren å avgjøre hvordan han eller hun vil lese boken.

Jeg har lest noen bøker om profeten Muhammad, og jeg har hørt en del bli fortalt muntlig, men i denne boken, noe som jeg mener gjør den mer gripende og mer engasjerende enn det jeg har lest og hørt tidligere, er at forfatteren bringer oss veldig tett opp til Muhammad og andre viktige personer rundt ham. Vi får møte dem som mennesker, og det gjør inntrykk. Og det gjør denne boken unik.

 

 

#44

#43

Effektivisering og ungdomskjærlighet

Siden jeg først har begynt å lese Jon Ewo så fortsetter vi med boken Jeg var 16 da jeg forstod hva en mann må gjøre som også handler om Kriss. I denne boken blir han forelsket og alt det innebærer. Faren til Kriss jobber i en bank hvor han flytter papir, i følge Kriss i hvert fall. På side 66 får vi vite litt om sjefene i banken.

I banken der fatter flytter papir fra pult til pult sammen med 200 andre kontorfolk, var det stadig noen sjefer som fikk en glup idé om hvordan alt skulle gå så mye kjappere. Og fatter har visst god peiling på å finne ut hvor glupe sånne ideer er, eller hvor mye raskere alt går dersom, hvis, såfremt, i fall osv. Da trenger han arbeidsro og sitter i lang tid på verandaen eller på soverommet og bare glaner i veggen og taket mens han grubler. «Egentlig tror jeg alt hadde gått mye kjappere dersom det ikke fantes ansatte i det hele tatt,» sa han irritert etter en lang verandasøndag. «Spesielt bra hadde det gått hvis sjefene ikke hadde vært så ivrige etter å forandre alt hele tida.»

 

 

 

 

 

 

 

 

Boken er helt grei. Skiller seg ikke spesielt ut fra andre ungdomsbøker.

Og det var alt om den saken.