Home

Det eksisterer en dobbeltmoral i det norsk-pakistanske miljøet. Den ligger i at hvis kvinnen har sex før ekteskapet, utstøtes hun.

22.06.2012, kl. 23:05
Assad Nasir
SERIE: Ideen om ekteskap eksisterer, i en eller annen form, i alle samfunn. Ekteskapet har tradisjonelt tjent to formål, først å legitimere seksuell omgang mellom kjønnene, deretter å legitimere avkom. I deler av verden har man ikke lenger behov for å legitimere slikt. Norsk-pakistaneres ekteskapsmønstre har flertallige ganger vært tema for offentlig debatt. Det har handlet om søskenbarnekteskap, henteekteskap, arrangerte ekteskap og tvangsekteskap.
Søskenbarnekteskaphar vært utbredt blant norsk-pakistanere. Hvor vanlig det er nå vet jeg ikke, men det er nok vanligere i noen deler av det norsk-pakistanske miljøet, og kanskje særlig blant de med lav utdanning. Noen politikere har tatt til orde for et forbud. Jeg er ikke enig i det. Selv om jeg synes søskenbarnekteskap er en uting og bør unngås, så kan vi ikke forby alt vi ikke liker. Det er å ta den enkle veien. Relasjonen søskenbarn inngår ikke i ideen om blodskam, noe som faktisk er helt likt i Norge og Pakistan, og i mange andre samfunn. Men så leser vi i avisene at norsk-pakistanere gifter seg med fettere og kusiner i Pakistan. Det i seg selv er ikke interessant. Det interessante er å vite litt mer om denne fetteren eller kusinen.

Jeg blir skeptisk når jeg hører at en norsk-pakistaner med høyere utdanning gifter seg med en i Pakistan som ikke har nevneverdig utdannelse. Hva i huleste kan de ha til felles? Like barn leker best, og det er ikke annerledes når det gjelder ekteskapsinngåelser. Vi gifter oss med noen som er relativt like oss. Men holder det å ha lik etnisk bakgrunn? Jeg mener nei. En professor i Norge har nok mer til felles med en professor i India enn med en fisker i Nord-Norge.

Egentlig handler det om frihet. Kvinners frihet. Og den friheten er ikke fullendt før kvinnene har frigjort seg seksuelt. Ekteskap legitimerer sex og avkom. Så lenge dette er nødvendig, er ikke kvinnene fullt og helt frie. Det eksisterer en dobbeltmoral i det norsk-pakistanske miljøet. Den ligger i at hvis kvinnen har sex før ekteskapet, utstøtes hun. Eller, hun trenger ikke å ha sex engang, hvis det er så mye som en antydning om at hun har en kjæreste, risikerer hun å bli utstøtt. Mannen, derimot, kan ha både kjærester og sex uten at det får noen konsekvenser. Men når han gifter seg, skal kvinnen være jomfru. Det finnes nok av tragiske historier om slike tilfeller. Denne forskjellsbehandlingen er typisk. Kvinnen bør være like fri som mannen, også seksuelt. Først da vil hun bli fullt og helt fri. Det er en lang vei dit, og den er heller ikke lett. Veien til frihet er aldri det. Men det bør være målet. Det holder ikke at kvinnen er økonomisk og sosialt selvstendig og fri hvis hun ikke har seksuell frihet.

Så vil noen si at verken mannen eller kvinnen skal ha sex før ekteskapet i islam. Og norsk-pakistanere flest er muslimer, i teorien i hvert fall. Men da må dette gjelde begge kjønn i både teori og praksis. Det er aldri noen som spør om mannen har jomfrudommen i behold ved inngangen til et ekteskap. En kvinne kan bli spurt om det. Det kan ikke være slik at et sett moralske lover skal gjelde for kvinnen, men ikke mannen. Vi må kjempe for kvinnens fulle frihet, noe annet er uakseptabelt.

Publisert i Dagbladet 22. juni 2012.
Advertisements

4 thoughts on “Seksuell dobbeltmoral

  1. Når jeg leste det tenkte på en fransk barneregle som vi sang ironisk i 1968. Den sier «trois pas en avant, trois pas en arriere» Vi står stille, det var det vi kjempet for, det er ikke en selvføge enda for mange kvinner. Stå på! Kjemp videre, med all min støtte. Mairosa

  2. Er vel ikke så veldig lenge tilsvarende holdninger rådde i et Norge fritt for innvandrere. Alt Bjørnstjerne Bjørnsson tok et oppgjør («hanskedebatten» – samme renhetskrav også til menn) med dobbeltmoralen her. Og – dessverre – mer enn nok igjen av tilsvarende holdninger i mange etnisk norske miljøer ennå…

  3. Hei. Interessant innlegg, men reagerte på kommentaren din om nordnorske fiskere. Jeg føler jeg har mye mer til felles med de fleste norsknorske, uansett sosial og økonomisk status. Jeg har nok fint lite til felles med høyt utdannede indere… Jeg merker spesielt kulturkollisjon i møte med somaliere, pakistanere – og opplever religion som en forsterkende barriere. Norsk og skandinavisk kultur opplever jeg som ulik den mange 1, 2 og 3 generasjonsinnvandrere har . Det skriver du jo selv om i innleggene.

    Du nevner nordnorske fiskere som om nordnorsk og fisker er motsatsen til en professor kulturelt sett. Her syns jeg du slenger inn noe du virker ha lite peiling på, og det vitner om manglende kunnskaper om både fiskere og Nord-Norge.
    Hvor mange nordnorske fiskere har du egentlig møtt?

    Uansett artig å lese artikkelserien din om det pakistanske miljøet.

    • Hei og takk for tilbakemeldingen. Eksempelet du viser til var fra meg ment for å vise at selv om man har samme etnisitet så er det ikke sikkert man har samme kultur og interesser osv. Og ja, jeg vet svært lite om nord-norge og fiskere. Kanskje det var et dårlig eksempel, eller dårlig formulert fra min side.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s