Home

Typisk pakistansk oppdragelse er grunnleggende forskjellig fra norsk.

DEBATT
Assad Nasir
Lærer og skribent

12.06.2012, kl. 12:27

SERIE: Oppdragelse er verdibasert og varierer fra kultur til kultur. Derfor forteller det mye om hvilke verdier som er viktige i et samfunn. Vil man ha en innføring i hva målet for en god norsk oppdragelse er, kan man lese generell del av læreplanen for grunnskolen og videregående. Der er målet å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre (…) gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp.

Henrik Wergelands far, Nicolai, skrev i 1808 en håndbok for Henriks oppdragelse som han kalte Hendricopaedie. Nicolai Wergeland var inspirert av den franske filosofen Rousseau som mente at man skulle støtte opp om barnets naturlige evner og interesser, i stedet for å presse barnet til hva voksne ville. Dette er en oppdragelsesfilosofi vi finner spor av i læreplanen, og som de aller fleste norske foreldre nok vil si seg enige i. Individet står i sentrum og skal utvikle seg personlig og sosialt – også til fellesskapets og samfunnets beste.Det er en oppdragelse for individualisme, men ikke for egoisme. Det er en viktig forskjell, som ofte misforstås når man snakker om oppdragelse på tvers av kulturer.

Typisk pakistansk oppdragelse er grunnleggende forskjellig. Den pakistanske kulturen er kollektivistisk orientert. Kollektivet, som oftest familien, er den viktigste enheten. Individet defineres og assosieres med familien. Du er ikke du, men du er din familie. Du agerer som representant for din familie, og dine handlinger vil påvirke din families gode navn og ære. Innenfor denne rammen skal oppdragelsen finne sted, og dette gir en ekstrem hierarkisk og autoritær sosial struktur.

To faktorer gjør seg gjeldende i dette hierarkiet, alder og kjønn. Mannen står over kvinnen, og den eldre står over den unge. Barnet oppdras inn i dette hierarkiet. Det gir seg for eksempel utslag i brødre som kontrollerer søstre og andre kvinnelige slektninger sosialt.

Et konkret eksempel er brødre som kjører søstre til og fra skolen. Jeg har hørt fra andre lærere om brødre og fedre som har kommet inn i klasserommet og sjekket om søsteren eller datteren faktisk befinner seg der. En slik gjennomgripende sosial kontroll kan ikke være annet enn hemmende og angstfremkallende.

Barnet oppdras også til en ubetinget respekt for de eldre. Man skal ikke si de eldre imot, uansett hvor feil de kan ta. Man skal ikke opponere, for det er et tegn på manglende respekt. Og gjør du det likevel, får foreldrene dine høre at de har sviktet i oppdragelsen. At de ikke har vært gode foreldre, de som har fått en sønn eller datter som ikke respekterer sine foreldre eller andre eldre. Men det er det vi trenger mer av. Vi trenger unge norsk-pakistanere som opponerer mot foreldrene, mot autoritetene.

Endringene er på vei. De som er født og oppvokst her, og som nå har fått barn, oppdrar sine unger annerledes, mer i tråd med opplysningstidens, Rousseaus og læreplanens idealer. Men fortsatt er den autoritære oppdragelsen utbredt. Vi kan ikke ta det for gitt at norsk-pakistanske foreldre vil oppdra sine barn annerledes bare fordi de befinner seg i Norge.

Oppdragelse er ikke foreldrenes ansvar alene, det er hele samfunnets ansvar. Det er barnehagenes og skolenes ansvar. I så måte er kontantstøtten en av de største bommertene med tanke på integrering. Etnisk norske barn vil, mest sannsynlig, få både språk og andre kulturelle referanser som er nødvendige utenfor barnehagen, men man kan ikke forvente det samme av alle norsk-pakistanske foreldre, eller andre med etnisk minoritetsbakgrunn.

Publisert i Dagbladet 12. juni 2012.
Advertisements

2 thoughts on “Oppdragelse og kultur

  1. Du skriver bra og er konstruktiv. Du fortjener særlig ros for innlegget «Seksuell dobbeltmoral» i Dagbladet nylig. Fortsett i samme stil.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s