Den oppvoksende slekt må gjøre opprør mot norsk-pakistanske autoriteter.
SERIE: Assad Nasir skal skrive en serie debattinnlegg for Dagbladet og vil i tiden fremover ta opp flere kritikkverdige forhold, både i det norsk-pakistanske miljøet og samfunnet forøvrig. Dette er del to. Den første «Intet er fredet» sto 1/6.
Altfor mange norsk-pakistanske kvinner står utenfor arbeidslivet og dermed det norske samfunnet. Mange, selv etter et halvt liv i Norge, behersker språket altfor dårlig. Mange norsk-pakistanere lever med svært tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Mannen jobber. Kvinnen passer hjem og barn. Hun står over komfyren store deler av dagen, og har lite kontakt med etniske nordmenn. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men mange nok til at man bør si noe. Dette gir også utslag på fattigdomsstatistikken. I en rapport fra SSB kommer det fram at 21 prosent av innvandrere fra Pakistan blir karakterisert som fattige i Norge. For de norskfødte er tallet 15 prosent. I befolkningen forøvrig er det kun 2 prosent som blir karakterisert som fattig. Det er en markant forskjell, og noe av det kan sies å være selvforskyldt.
Det er resultatet av holdninger og et kvinnesyn som hører et annet århundre til. Et kvinnesyn som plasserer kvinnen lavere enn mannen, og bak husets fire vegger. Som frarøver henne frihet, økonomisk og sosialt. Kvinnesynet reproduseres gjennom oppdragelsen, gjennom å hente ektefeller i gamlelandet, og gjennom kvinnene selv, især de gamle. Det er en type holdning man finner hos norsk-pakistanere med lav eller ingen utdannelse, men selv noen høyt utdannete har et syn på kvinner som objekter til mannens forlystelse. Høy utdanning alene er ingen garanti for tilslutning til verdier som likhet og likestilling. Det er en misoppfatning vi har, at høy utdannelse eller om man er født og oppvokst i Norge, gir seg utslag i liberale verdier og progressive tanker. Den oppvoksende slekt må gjøre opprør mot foreldre og andre autoriteter for å kjempe fram likhet og likestiling. Det vil ikke skje av seg selv. De progressive krefter må komme fram og ta styringen. Reis deg, tal opp og mot det bestående. Tal for likhet og likestilling.