Home

Toleranse for hvem?

– Homofile må gjerne gifte seg så mange ganger de vil, men det må jo ikke foregå i kirken.

Assad Nasir
Lærer og skribent

HOMOEKTESKAP: Overskriften i media her om dagen, både i avis og tv, omhandlet en Krf-politiker som ikke ville ha homoekteskap. Min første tanke var at dette er jo ingen nyhet. Det er ikke nytt og det er ikke sensasjonelt. Homofili er tradisjonelt ikke akkurat så populært i kristendommen. Heller ikke i islam eller i buddhismen. Så jeg forventer ikke at en prest eller imam skal gi sin velsignelse til homofile ekteskap.

Så dukker spørsmålet opp: Hvorfor er det så viktig å få kirken til å akseptere og gjennomføre homoekteskap?

Det kan nesten virke som at vi, som ikke er så veldig religiøse, skal fortelle kirken hva som er riktig for den å tro og praktisere. Man kan kalle det religionsfrihet med modifikasjoner. Vi sier at de religiøse har religionsfrihet så lenge det de tror på er greit for oss andre. Jeg synes ikke det er så nøye hva religiøse institusjoner og mennesker, for det handler om mennesker der også, tror og praktiserer så lenge de ikke bryter norsk lov.

Vi har en kjønnsnøytral ekteskapslov. Den gir alle, uansett kjønn, lov til å inngå ekteskap. Men det er ingen menneskerett å gifte seg i kirken. Hvis det er en prest som ikke vil vie homofile så bør ikke det være et problem. Og hvis det er en prest som vil vie homofile så bør ikke det være et problem heller. Men å tvinge igjennom at prester skal vie homofile vil jeg anse som et hån mot den prestens integritet og religiøse følelser og tro.

Vi bor i et liberalt samfunn. Et samfunn som er fordomsfritt, frisinnet, overbærende og tolerant. Stort sett i hvert fall. Vi bor i et samfunn som skal kjennetegnes ved romslighet. Det skal være romslighet for ulik tro, ulik overbevisning, politisk eller hva annet det skal være, og ulike meninger. Jeg tror det er et slikt samfunn mange ønsker seg. Men det innebærer også at vi noen ganger må tolerere ting vi ikke liker. Vi må tolerere at det finnes folk som mener at homofili er feil, og at homofile ikke bør gifte seg i kirken. Det hører med i et liberalt samfunn. Vi kan argumentere mot et slikt syn, med respekt for våre meningsmotstandere, men vi kan ikke påtvinge andre vår tro eller våre meninger. Det ville ha vært høyst udemokratisk.

Nå er ikke jeg så veldig religiøs. Men folk der ute, enten i det virkelige liv eller på sosiale medier tror at jeg er det. Jeg kan få spørsmål som har et eller annet med islam å gjøre, fordi jeg sikkert er muslim. Jeg har blitt stilt til veggs og avkrevd svar på hvorfor et fornuftig menneske som meg tror på noe så toskete som en imaginær gud. Jeg finner det nokså besynderlig at av de menneskene jeg treffer og snakker med så er det flest ateister som er de minst tolerante menneskene. De omtaler seg selv som fornuftige fordi de ikke tror på eventyr om en gud som ikke finnes. Det er slik de ordlegger seg, og jeg har fått høre verre ting, ting som jeg ikke kan gjenta her.

Jeg ser en tendens til at intoleransen mot religiøse er økende. At det blir vanskeligere å være religiøs fordi man hele tiden må svare for seg og forsvare sin tro overfor de såkalte fornuftens talerør. Selv er jeg ikke så veldig religiøs, men jeg vil ikke bo i et samfunn hvor vi ikke kan la de religiøse få beholde sin tro og utøve den slik de selv vil. Homofile må gjerne gifte seg så mange ganger de vil, men det må jo ikke foregå i kirken.

Et tolerant samfunn handler ikke kun om å kreve toleranse for en selv, men også om å vise toleranse overfor andre. Det er noe som bør gjelde for alle, religiøse eller ikke.

Publisert i Dagbladet 22. mai 2012.
Advertisements

3 thoughts on “Toleranse for hvem?

  1. Jeg tror jeg langt på vei er enig med deg, og det er nok også en av grunnene til at jeg syns statskirkeordningen er problematisk. Og den er vel kanskje svaret på et av spørsmålene du stiller? All den tid prester er statstjenestemenn er det jo nettopp en menneskerett å gifte seg i kirken (om det er det en vil), uavhengig av etnisitet, religion, politisk overbevisning eller seksuell legning?

  2. Jeg er uenig med deg på dette her som vi tidligere «diskuterte» på Twitter. Grunnen er at jeg ser ingen rasjonell grunn til at man skal akseptere diskriminering av homofile ene og alene fordi man setter merkelappen «religiøs tro» på diskrimineringen. Det finnes homofile som er kristne og som kunne tenke seg å gifte seg i kirken. Dette er uavhengig om konservative religiøse (uansett om de er kristne eller muslimer eller jøder for den saks skyld) hevder man kan ikke være både homofil og kristen, man kan ikke være både homofil og muslim – realiteten er at slike mennesker eksisterer. Til og med hvis dette høres absurd og tullete ut for sekulære ikke-religiøse, som heller lurer på hvorfor homofile fortsatt bekjenner seg til religioner som (tradisjonelt sett) ikke ønsker å gi dem den samme friheten som deres heterofile trosfeller nyter godt av. Disse menneskene eksisterer og de ønsker de samme rettighetene som alle andre troende mennesker. Å lytte til deres frustrasjon er å være solidarisk. Å lytte til dem er å være et medmenneske.

    Vi må være utrolig forsiktig med å sette lista lavt for religiøse organisasjoner. Assad. Å forvente at deres toleransenivå skal være lavere enn andre (samfunns)institusjoner, er å gi grønt lys for intoleranse og diskriminering. Hva ville du sagt hvis en bedriftsjef sa til deg: «Vi ønsker at de mørkhudede ansatte i vår bedrift skal spise lunsj et eget sted og ikke i felleskantina som er forbeholdt for hvite ansatte!»? Jaja – en kirke og kantina er ikke det samme. Nei, det er ikke det. Det første er åpenbart Guds hus og tilhører alle ifølge de troende.

    Men du ville reagert med sinne og du ville sagt dette er klart rasistisk og diskriminering. På den samme måten må vi reagere når dette handler om LHBT-personer som blir utsatt for diskriminering. Det er snakk om mennesker her. All krenkelse og diskriminering av medmennesker bør skape en så stor uro hos deg at du blir oppgitt og krenket på deres vegne. Og jeg tror du gjør det. Fordi du er et oppegående og godt menneske.

    Jeg håper også, kanskje ikke i vår levetid, men at andre såkalte Guds hus (bedehus) åpner opp for det samme. Kanskje en dag i fremtiden, vil disse religionene som hevder de er tolerante og nestekjærlige akspetere de troende blant dem som er LHBT. Kanskje de en dag vil praktisere det de har preket om hele tiden? Altså når de hevder at fred, kjærlighet og empati er en vesentlig del av deres tro/religion? Og la disse menneskene få komme inn i moskeer, templer, synagoger og kirker? Og la dem gjennomføre et rituale som er en manifestasjon av kjærligheten mellom to mennesker: ekteskapet. Og for en gangs skyld vise i praksis det de har hevdet hele tiden – at Guds hus – er for alle – kom slik du er- for her er vi alle Guds barn.

  3. hvorfor i All verden skal de ikke få lov å gifte seg i kirka som Alle andre? homofile er Like mye verdt som en heterofil. lever vi ikke i 2014? må da vel ha kommet lengre en som så?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s